« Mitt engasjement er å hjelpe menn og kvinner til å frigjøre seg fra sitt indre fengsel»
Av Richard Schaub og Bonney Gulino Schaub (*)
Innen 1928 hadde Assagioli grunnlagt Psykosyntese instituttet i Roma. Etter 1936 ble hans arbeid stadig vanskeligere, både pga økende antisemitisme og på grunn av hans humanitære arbeid. Dette førte til fientlighet fra den fasistiske regjeringen. I 1940 ble han arrestert og holdt i isolat i en mnd.
Han ble løslatt gjennom påvirkning av innflytelsesrike venner men politiet fortsatte å spane på han. Han fortsatte å være aktiv i sitt arbeid og i 1943 ble han igjen forfulgt og tvunget til å flykte ut i fjerne fjell strøk. Praktisk talt så måtte han flykte to ganger fra Naziztene som hadde sprengt familiens hjem i stykker.
Mens han satt i fengsel skrev Assagioli en mengde med notater som han kalte «frihet i fengsel» Han var betenkt i forhold til å skulle publisere de fordi han følte at hans lidelse var så liten i forhold til hva andre opplevde i løpet av 2 verdenskrig. Hans venner oppfordret han til å publisere men han døde før han fikk ferdig prosjektet.
Notatene ble gjort tigjengelig for forfattere på Psykosyntese Instituttet, Assagioli`s arkiv i Firense i Italia. Vi takker de ansatte for deres vennlighet til oss.
Notatene begynner med anektdoter fra politiets avhør i forbindelse med arrestasjonen. I følge beskrivelsen virker det som om Assagioli var i godt humør under forhøret.
«I politiets varetekt……gjennom den raske opplesning av beskyldningene…. Svarte jeg og oppførte meg som en ren idiot».
Når han ble bedt om å beskrive arbeidet sitt snakket han lenge. Han beskrev forhørs personen som en høflig og tålmodig mann men når Assagioli var ferdig å forklare seg ropte forhørs personen: «du er en pasifist».
Mens forhørspersonen forsøker å finne den rette tiltalen responderer Assagioli med hans egen forståelse av pasifisme: «Alle har et ideal og bilde av hva fred betyr. Ingen ønsker krig bare for å krige. Og som psykiater så tror jeg ikke at fred kan skapes gjennom systematisk og voldelig motstand mot krig, ved å krige mot krigen. Så jeg er konsekvent ikke en pasifist i ordets rette forstand. Jeg er overbevisst om at krig er et grunnleggende psykologisk problem».
Han kommenterer at han håper at hans studenter kan være: «Eksempler på fred i deres familie og arbeid». Det virker som om forhørspersonen har forstått og spør: «Forklar hvilken læringsmåte du bruker på dine elever, og hvem er din sjef?».
Assagioli tenkte da: «dette er mitt øyeblikk av verdighet» Men til forhørspersonen sa han: « Jeg er veldig trøtt i hodet og husker ikke». Assagioli husker så et løfte han ga til seg selv som 12 åring: «Vær alltid sentrert i deg selv».
Assagioli forteller så: «Jeg var oppsatt på ikke å snakke, uansett hvliket press jeg ble utsatt for og dette merket nok forhørspersonen».
Akkurat da ble Assagioli forflyttet til et annet rom iført håndjern og plassert i en fengselscelle.
Han kommenterer: «Håndjernene fortalte meg alt jeg trengte å vite om min skjebne, det føltes som et pust og en krampe i mitt solar plexus, men det var en instinktiv reaksjon, grunnleggende basert på det usikre og nye i min situasjon. Det varte bare i noen sekunder. Jeg våknet plutselig opp- en rolig og fast fornemmelse av verdighet fylte min bevissthet».
På dette tidspunkt er Assagioli på isolat. Notatene hans forteller lite om fengselet generelt. Hans notater er preget av at han begynner å utforske ulike mystiske bevissthetstilstander; «Velsignelsen av å være i fengsel ga meg – oppdagelsen av uavhengighet uansett omstendigheter, oppdagelsen av indre frihet. Vi skal selvfølgelig anerkjenne friheten fra frykt, behov osv men det er viktig å vektlegge denne indre frihet der alt annet blir utilstrekkellig. Mitt engasjement er å hjelpe menn og kvinner å frigjøre seg fra sitt indre fengsel».
Notatene fortsetter; «En fornemmelse av ubundenhet, ingen seperasjon fra alt som er, en sammensmelting med helheten. En utgående energi, men ikke mot et objekt eller menneske –en fusjon i alle retninger, som om det var en ekspanderende sfære». En fornemmelse av kjærlighet og muligheten til å fokusere på utstråling (den universelle kjærlighet) mot et objekt eller menneske og samtidig fornemme dens kvalitet; en medfølende kjærlighet mot de insatte i mitt fengsel og mot alle innsatte og innlagte på sykehus; øm kjærlighet til min familie, brorskaps kjærlighet til mine venner; beundrende kjærlighet, takknemmelighet, ærbødighet for de Store Sjæler, den vise og spesielt mot Kristus, den perfekte utførelse. Men alle disse perfekte kjærlighets tilstander vil alltid være en del av helheten, en del av identifikasjon med helheten, realiteten, med livet. En fantastisk sammensmelting, ingen seperasjon –kun forskjellige opplevelse av undre».
Selv om han var en aktiv jøde gjennom hele livet er Assagioli`s notater fulle med beundring av Jesus, Buddha og andre verdens lærere.
Etter forrige siterte avsnitt viser notatene at en ny usikker fase begynner. En fase som mange mystikere referere til; «Den essensielle virkelighet er langt over de mentale oppfattninger. Den er ikke mulig å utrykke, den må leves….Glede erfart gjennom livet, kvaliteten i virkeligheten….Realiseringen av selvet, som hviler og står i seg selv….det uselviske Selv…. De tre holdninger av det øverste pardoks; Ingen selv (Buddhist), sammensmeltet med Gud (Mystiker), virkeliggjørelsen av det sanne Selv (Vedanta)».
Assagioli skifter så fokus drastisk over til en mindre mystisk bevissthet i notatene. Han glemmer å svare mens en av fengselsvaktene spør om hvilken mat han vil ha, så han får ingen. Han skriver i sine notater; «Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse eller tilknytning til mat. Mens jeg var student pleide jeg å spise mitt hovedmåltid på under 20 min og ofte så hadde jeg den samme menyen i flere mnd. Men disse eksemplene fra meg er ikke å anbefale for de viser min ubundethet».
Så begynner notatene å bli proffesjonelle og kliniske. Han beskriver meditasjonsmetoden mens han er i isolat; «Metode 1, Fysisk avslappning, rytmisk pust; 2 Emosjonell stillhet, affirmasjon; 3Et stille sinn; 4 Oppnå høyere bevissthet, utstråling –dyp overbevisning av realiteten og effektiviteten av psykospirituell utsråling av medfølende kjærlighet, kjærlighet til innsatte, utstråling til verden…. Bestrebelsen for å prøve på en vitenskapelig måte å vise effekten av mentale og følelses bølger og hvilken makt disse og kroppen har…. Revlosjonerende viktig…. Menneske som en psykospirituell makt skapning som sender ut og mottar».
Han avslutter sine fengselsnotater med sin livslange og essensielle innsikt: «jeg forsto at jeg var fri til å velge holdning til en situasjon, til å velge hvordan jeg skulle vurdere den, til å utnytte den på den ene eller andre måten. Jeg kunne gjøre opprør. Jeg kunne være passiv, vegetativ. Eller jeg kunne delta i den lite behagelige selvpining og innta martyr rollen. Eller jeg kunne bruke situasjonen på en humoristisk måte, ta den som en ferie, eller jeg kunne bruke den som et psykologisk eksperiment på meg selv. Eller tilslutt, jeg kunne gjøre den til et spirituelt retreat – endelig borte fra verden. Det var ingen tvil i mitt hode –det var mitt valg».
I et intervju gjort i 1974 med Assagioli for Psycology Today kommenterer Sam Keen; «Kjære Gud, han gjør oss ansvarlig for vår egen identitet». Mens Assagioli var i dyp meditasjon i fengselet oppdaget han at bevissthet fengsler og befrir seg selv, igjen og igjen, og han håpet at hans arbeid kunne hjelpe til denne frigjøringen.
(*) Bonney Golino Schaub, M.S, RN and Richard Schaub, PH.D, CO directors of the New York Psychosyntesis Institute, are psychotherapist and consult internationally on the psychospiritual approach to development.
Oversatt av Krestine Pettersen, etter tillatelse fra Richard Schaub.
Lagre kommentar