Drømmer

I artikkelen Jung og psykosyntese forteller Assagioli følgende om Jungs anvendelse av drømmer:
Jung fremmer pasientens bevissthet om det ubevisstes innhold og dets assimilation i pasientens bevisste personlighet ved hjelp av drømmeanalyser og tegning.

Drømmeanalysen er basis i den psykoanalytiske terapi, men dette innebærer tydning og her oppstår en vesentlig forskjell mellem ortodoks psykoanalyse og Jungiansk ”analyse”.I psykoanalysen er tydningen tilbøyelig til å ”redusere” alt til infantile inntrykk og traumer og til infantile instinktive drifter. Jung derimot, skjønt han innrømmer eksistensen av denne type drømme, hevder at det er drømmer av en helt annen type, særlig dem han kaller ”prospektive” konstruktive.

Det vil si drømmer som inneholder sanne budskap fra det ubevisste (jeg ville si fra dets høyere nivå, det overbevisste). Disse viser visse situasjoner til patientens bevisste personlighet, visse realiteter som han ikke var bevisst om og peker på en løsning på hans konflikter og også på veien som fører til integrasjon.

I sitt arbeid gir Jungs mange eksempler på drømmer av denne typen og av deres tydning bekreftet av pasientens erkjennelse og dens helbredende effekt. Ivirkeligheten faller drømmene i mange forskjellige kategorier, og man må være på vakt over for stereotype tydninger av ”drømmeboks” typen. Men alt for ofte henfaller terapeuter til denne lettkjøpte fremgangsmåte i det de ignorerer det faktum at det samme symbol kan ha like mange betydninger (noen av dem motstridende), som det er pasienter. Dette forholdet var Jung klar over.