Forestillingsevnen ble betraktet av Roberto Assagioli som en av de primære psykologiske funksjoner. Den kan brukes til å skape tankebilder som påvirker
de øvrige funksjoner; som følelser, tanker og sansninger.
Det er en kombinasjon av fantasi (følelse) og mental kreativitet som er et særdeles viktig redskap for det menneske som søker å oppnå selvmestring.
Assagioli beskriver tankebildenes funksjon slik i sin tredje lov: “Idéer og bilder har en tilbøyelighet til å vekke emosjoner og følelser som svarer til dem.
“Denne psykologiske lov svarer til utsagnet ”som et menneske tenker, slik er han”. I praksis brukes forestillingsevnen som ledd i meditasjon på tankebilder og i guidet visualisering (se denne). Den langvarige konsentrasjon på utvalgte
tankebilder bidrar til å realisere det som det tenkes på.
I Psychosynthesis beskriver Assagioli bl.a. funksjonen på denne måte:”Forestillingsevnen er en funksjon som i seg selv, og i et visst omfang er syntesisk, da den kan virke på flere nivåer på samme tid i form av
fornemmelser, følelser, tenkning og intuisjon. Her inkluderes alle former for
forestillinger, slik som visualisering – levendegjørelse eller fremkallelse av visuelle bilder – hørsel- følelses og bevegelsesmessige forestillinger osv.
Forestillingsevnen er det rette uttrykk for den funksjonen som fremkaller og
skaper bilder. Den er én av de viktigste og spontant aktive funksjoner i den
menneskelige psyke, både på psykens bevisste og ubevisste nivå. Den er derfor én av de funksjoner som må kontrolleres hvis den er usedvanlig stor eller splittet. Den skal også trenes hvis den er svak, og den skal under alle omstendigheter utnyttes på grunn av dens store kraft og innflytelse.
Dette forklarer hvorfor vi i terapien innenfor psykosyntesen er særlig interessert i en regulering, utvikling og utnyttelse av forestillingsevnen.
Utøvelsen av den tilhørende teknikken er en av de beste måter til å skape
syntese mellom de forskjellige funksjoner.
Fra Psykosyntese, af Roberto Assagioli
« Tilbake til ordbokens indeks
