Selvet er et sentralt begrep som ofte opptrer under forskjellige navn, som det ubevisste, Jeg, egoet, det personlige selv og det høyere eller transpersonlige Selv. Her vil vi kort forsøke å klargjøre forskjellen på de forskjellige definisjoner.
Douglas Russell beskriver forskjellene slik:
Innenfor psykosynteselitteraturen er begrepet «selv», «ego» og «Jeg» ofte blitt bukt skiftesvis. Men leksikane definisjoner av disse tre begrepene avslører subtile forskjeller. Det er min holdning at en klar definisjon av «selv», «ego» og «Jeg» er et vitalt trinn fram mot en anvendelig psykosynteseteori om Selvet.
Egoet:
Psykosyntesen kan gå mot psykoanalysen når den skal definere samfunnet. Det består av forskjellige funksjoner, vaner og forsvar. Det er sammensatt av bevisste og ubevisste personlighetselementer.
Det personlige selv:
Det personlige «selv» kan betraktes som et senter av ren bevissthet i personligheten, hinsides ethvert personlighetselement. Dets oppmerksomhet innebefatter de øyeblikk av sansninger, følelser og tanker, og dets vilje til å velge.
Det er en ikkje-vurderende iakttager som foretar bevisste valg med et helhetsperspektiv for øye. Dette personlige selv blir beskrevet som en projeksjon av det Høyere Selv i personligheten, og det er overordnet alle personlighetselementer. Det er koordinatoren, dirigenten og personlighetens integrerte senter.
Ego og «selv betegner spesielle tilstander i den bevissthet som er relatert til personligheten.
Det bevisste jeg:
“Jeg-et» beveger seg gjennom mange bevissthetstilstander: den subjektive fornemmelsen av identitet på ethvert gitt tidspunkt. Når for eksempel «jeg-et» identifiserer seg med den kritiske delpersonligheten, så sier individet: «jeg er en kritisk person».
Når det same individet er sentrert sier vedkommende: «jeg er ikke den kritiske personen, jeg er et selv som er bevisst og den som velger». I høydeøyeblikkene er jeg-et identifisert med det Høyere Selv og sier: «Jeg er klok og kreativ». I en tilstand av fullkommen transendens av individualitet kan det oppstå en direkte opplevelse av det «Universelle Selv»: «Jeg er kosmisk energi», «Jeg er Gud».
Det Høyere Selv:
Begrepet «Høyere Selv» og «Universell Selv» betegner spesielle bevissthetstilstander som transformerer personligheten. Det Høyere Selv og det Transpersonlige Selv oppleves som det høyeste og beste inne i oss.
Dets bevissthet er høyere bevissthet og dets vilje er fornemmelsen av mening og retning i livet. Dets oppmerksomhet innebefatter individets fortid, nåtid og framtid over en periode av år, ja hele livsforløpet. Denne erkjennelsen inkluderer hele personligheten, kvalitetene til det overbevisste og evner og en dyp fornemmelse av å være forbundet med forskjellige grupper og menneskeheten.
Det Universelle Selv:
Det Universelle Selv oppleves som fullkommen transendens fra adskilt individualitet eller gruppeidentitet. Dets bevissthet er planetarisk bevissthet og dets vilje er utfoldelsen av det evolusjonære mønsteret i menneskeheten og livet på jorda – det er Universell vilje. Det er beskrevet som forening med kosmiske krefter, enhet med et guddommelig vesen eller som identifikasjon med hele menneskeheten som en levende organisme, i et levende planetarisk vesen.
La oss nå gå litt tettere inn på noen andre aspekter av selvet:
Selvet betegner den egentlige kjernen i mennesket som ofte kalles iakttageren og vitnet når bevissthetsaspektet understrekes og den som vil når viljesaspektet understrekes. Selvet er ganske enkelt det vesen og subjektet som bor bakenfor pannen i ethvert menneske og som uttrykker seg gjennom bevissthet og vilje. Selvet er med andre ord vår sanne natur når vi har
disidentifisert oss fra alle våre falske selvbilder. Selvet er alltid et uttrykk for den samme kjerne, men vi trenger forskjellige definisjoner når de høyere og lavere aspekter av selvet uttrykker seg.
Opplevelsen av det personlige selv – som et senter av ren «selvbevissthet og vilje» kan alle få når man øver seg i det. Det er ikke noe transpersonlig i betydningen unormalt eller høyere i denne opplevelsen. Det er en opplevelse av en sentrert, forankret, frigjort bevissthetstilstand, hvor man nøytralt og ubundet kan iaktta sine kroppslige sansninger, følelser, tanker, begjær og roller.
Det gir mulighet til å handle ut fra et helhetsorientert perspektiv. Opplevelsen av det høyere Selv finner man mange vitnesbyrd på. Ofte beskrives disse opplevelsene som en forankring i et senter av fullkommen væren, lykksalighet, stillhet og enhet med altet. Selvet er et uttrykk for den bestandige og permanente del av oss som aldri forsvinner.
Det høyere Selv er påvirket av de forhold som det personlige selv og Jeg-et opplever, og faktisk kan man oppleve dem som en projeksjon eller en refleksjon av det høyere Selv.
Man kan betrakte Selvet som en tildekket sol som sender sine lysstråler ned gjennom et tett skydekke. Det er lys (det bevisste Jeg) under skydekket, men opplevelsen fra den strålende virkeligheten i Selvets egen verden er skjult.
Vårt Høyere Selv er ifølge Assagioli en del av det universelle livet som vi alle lever, beveges av i vår væren. Hvor det personlige selv er en projeksjon av det transpersonlige Selv, så er det transpersonlige Selv en projeksjon av det universelle Selv. På Selvets transpersonlige plan opplever vi oss som en del av helheten. Vi er bevissthetsmessig i samklang med skapelsen og alle de andre Selv som finnes manifestert i skapelsen. Selvets virkelighet rommer den dypeste mening med vårt liv.
Det kan oppleves når vi gjennom meditasjon oppnår en dyp kontemplasjon som avslører hva formålet med vårt liv egentlig er. Disse opplevelsene gir den mediterende adgang til selve bevissthetens kilde. Denne opplevelsen avslører at det er en vilje større enn den personlige vilje, som vil noe i ens liv. Det er med andre ord en høyere innsats komme til bevisst uttrykk i det enkelte mennesket.
Opplevelsen av dette større (mening og formål) som meddeler sin ankomst, kan på en og samme tid bety at man opplever sin egen ubetydelige størrelse, men samtidig også sin unike og storslåtte natur. Resultatet er ydmykhet og vilje til å tjene dette større liv så godt man kan i all sin begrensning.
« Tilbake til ordbokens indeks