![\"Abraham](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/476-922x1024.jpg\" "\\"Abraham")
<\/p>\nAbraham Maslow (1908-1970) var psykolog og antakelig en av de st\u00f8rste vestlige psykologer fram til dags dato. Han er mest kjent for sin formulering av behovs- og motivationspsykologien der han beskrev menneskets adferd rettet mot \u00e5 tilfredsstille forskellige behov som han kategoriserer i en pyramidestruktur. Denne struktur er kjent som Maslows behovspyramide.<\/p>\n
<\/p>\n
Hans kjerne-id\u00e9 er at mennesket f\u00f8rst m\u00e5 tilfredsstille sine grunnleggende behov, og f\u00f8rst da kan h\u00f8yere behov realiseres. Et menneske som er veldig sultent vil f.eks ikke tenke p\u00e5 sine sosiale behov f\u00f8r de basale fysiologiske behov er oppfyllt. Det er naturligvis mulig \u00e5 utsette sine behov en stund hvis situasjonen krever det, men dette er et generelt prinsipp som ser ut til \u00e5 stemme.<\/p>\n
Han satte behovene opp i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: fysiologiske behov, sikkerhetsbehov, sosiale behov, selvverdsbehov, selvaktualiseringsbehov. I sin bok: Motivation and Personality kan du lese mer om dette.<\/p>\n
I artikkelen «Maslows behovspyramide anvendt i psykosyntese terapi «er det en fyldigere beskrivelse av hans motivationsteori.<\/p>\n
Abraham Maslow regnes for at v\u00e6re faren til den humanistiske psykologi, som han ogs\u00e5 kalte for den tredje b\u00f8lge (Third force) i psykologien. Psykoanalysen og behaviorismen hadde dominert helt opp i1950 \u00e5rene, og det medf\u00f8rte et s\u00e6rdeles negativt bilde av mennesket. Den humanistiske psykologi var et oppgj\u00f8r med den reduksjonistiske psykologi som utelukkende betraktet mennesket som et h\u00f8ytst\u00e5ende dyr styrt av primitive drifter.<\/p>\n
Maslow rettet en sterk kritikk mot de to retningene for \u00e5 basere deres antagelser om mennesket ut fra en forskning p\u00e5 nevrotiske og sterkt avikende tilfeller, samt forskning med dyr.<\/p>\n
Hans kritiske r\u00f8st veide tungt da han selv var en anerkjent forsker innen for adferdspsykologien, han hadde forlengst bevist sin evne til \u00e5 utf\u00f8re grundige kliniske studier.<\/p>\n
Maslow var den f\u00f8rste som konsekvent p\u00e5begynte en forskning med fokus rettet mpt \u00e5 forst\u00e5 det sunne mennesket. Han fokuserte is\u00e6r p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 de s\u00e5kalte selvaktualiserede mennesker som var velfungerende mennesker i samfunnet.<\/p>\n
Det f\u00f8rte til hypotesen om at mennesket har uante potensiale og muligheter for vekst gjennem hele livet. Noe som p\u00e5 den tiden var en meget progressiv id\u00e9 innenfor psykologien.<\/p>\n
Maslows forskning f\u00f8rte ham videre inn i studier av menneskets h\u00f8yere bevissthetslag. I midten av 60-tallet holdt han et foredrag p\u00e5 Esalen Institute i San Francisco og det blir i dag betraktet som starten p\u00e5 den transpersonlige psykologi. P\u00e5 slutten av 60 \u00e5rene var han med p\u00e5 \u00e5 stifte tidsskriftet «Journal of Transpersonal Psychology», dermed tok han initiativet til psykologiens fjerde store kraft\/b\u00f8lge: den transpersonlige psykologi.<\/p>\n
Hans b\u00f8ker: «Toward a psychology of Being» og «The Farther Reaches of Human Nature» er de beste bidragene hans i den retningen<\/p>\n
<\/p>\n
Roberto Assagioli integrerte Maslows oppdagelser i sin psykologi. Vil du vite mere om Psykosyntesens psykologi, s\u00e5 vil vi anbefale Psykosyntesens Sjel<\/a> av Kenneth S\u00f8rensen eller Viljens Psykologi<\/a> av Roberto Assagioli.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Abraham Maslow (1908-1970) var psykolog og antakelig en av de st\u00f8rste vestlige psykologer fram til dags dato. Han er mest kjent for sin formulering av behovs- og motivationspsykologien<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[],"class_list":["post-3288","glossary","type-glossary","status-publish","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Abraham Maslow","post_content":"Abraham Maslow (1908-1970) var psykolog og antakelig en av de st\u00f8rste vestlige psykologer fram til dags dato. Han er mest kjent for sin formulering av behovs- og motivationspsykologien der han beskrev menneskets adferd rettet mot \u00e5 tilfredsstille forskellige behov som han kategoriserer i en pyramidestruktur. Denne struktur er kjent som Maslows behovspyramide.\r\n\r\n\r\n\r\nHans kjerne-id\u00e9 er at mennesket f\u00f8rst m\u00e5 tilfredsstille sine grunnleggende behov, og f\u00f8rst da kan h\u00f8yere behov realiseres. Et menneske som er veldig sultent vil f.eks ikke tenke p\u00e5 sine sosiale behov f\u00f8r de basale fysiologiske behov er oppfyllt. Det er naturligvis mulig \u00e5 utsette sine behov en stund hvis situasjonen krever det, men dette er et generelt prinsipp som ser ut til \u00e5 stemme.\r\n\r\nHan satte behovene opp i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: fysiologiske behov, sikkerhetsbehov, sosiale behov, selvverdsbehov, selvaktualiseringsbehov. I sin bok: Motivation and Personality kan du lese mer om dette.\r\n\r\nI artikkelen \"Maslows behovspyramide anvendt i psykosyntese terapi \"er det en fyldigere beskrivelse av hans motivationsteori.\r\n\r\nAbraham Maslow regnes for at v\u00e6re faren til den humanistiske psykologi, som han ogs\u00e5 kalte for den tredje b\u00f8lge (Third force) i psykologien. Psykoanalysen og behaviorismen hadde dominert helt opp i1950 \u00e5rene, og det medf\u00f8rte et s\u00e6rdeles negativt bilde av mennesket. Den humanistiske psykologi var et oppgj\u00f8r med den reduksjonistiske psykologi som utelukkende betraktet mennesket som et h\u00f8ytst\u00e5ende dyr styrt av primitive drifter.\r\n\r\nMaslow rettet en sterk kritikk mot de to retningene for \u00e5 basere deres antagelser om mennesket ut fra en forskning p\u00e5 nevrotiske og sterkt avikende tilfeller, samt forskning med dyr.\r\n\r\nHans kritiske r\u00f8st veide tungt da han selv var en anerkjent forsker innen for adferdspsykologien, han hadde forlengst bevist sin evne til \u00e5 utf\u00f8re grundige kliniske studier.\r\n\r\nMaslow var den f\u00f8rste som konsekvent p\u00e5begynte en forskning med fokus rettet mpt \u00e5 forst\u00e5 det sunne mennesket. Han fokuserte is\u00e6r p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 de s\u00e5kalte selvaktualiserede mennesker som var velfungerende mennesker i samfunnet.\r\n\r\nDet f\u00f8rte til hypotesen om at mennesket har uante potensiale og muligheter for vekst gjennem hele livet. Noe som p\u00e5 den tiden var en meget progressiv id\u00e9 innenfor psykologien.\r\n\r\nMaslows forskning f\u00f8rte ham videre inn i studier av menneskets h\u00f8yere bevissthetslag. I midten av 60-tallet holdt han et foredrag p\u00e5 Esalen Institute i San Francisco og det blir i dag betraktet som starten p\u00e5 den transpersonlige psykologi. P\u00e5 slutten av 60 \u00e5rene var han med p\u00e5 \u00e5 stifte tidsskriftet \"Journal of Transpersonal Psychology\", dermed tok han initiativet til psykologiens fjerde store kraft\/b\u00f8lge: den transpersonlige psykologi.\r\n\r\nHans b\u00f8ker: \"Toward a psychology of Being\" og \"The Farther Reaches of Human Nature\" er de beste bidragene hans i den retningen\r\n\r\n \r\n\r\nRoberto Assagioli integrerte Maslows oppdagelser i sin psykologi. Vil du vite mere om Psykosyntesens psykologi, s\u00e5 vil vi anbefale Psykosyntesens Sjel<\/a> av Kenneth S\u00f8rensen eller Viljens Psykologi<\/a> av Roberto Assagioli.","yoast_head":"\n