![\"Delpersonligheter\"](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/delpersonligheder-300x242.jpg\" "\\"Delpersonligheter\\"")
<\/p>\nDelpersonlighet er et begrep som brukes i Roberto Assagiolis Psykosyntese og den jungianske psykologi, hvor de kaldes personaer.<\/p>\n
I psykosyntesen arbeider man med begrepet delpersonligheter ut fra den antagelse at vi rommer en lang rekke indre og ofte motstridende psykologiske krefter som ofte. Disse indre krefter, f\u00f8lelser og tankebilder er organiseret som delpersonligheter dvs. selvstendige strukturer i bevisstheten som har innflytelse p\u00e5 oss s\u00e5vel bevisst som ubevisst.<\/p>\n
<\/p>\n
Delpersonlighetene kan innta mange skikkelser som f.eks den indre kritiker, offeret, den overansvarlige, det s\u00e5rede barn, vismannen, presten osv.<\/p>\n
Det er et av psykosyntesens prim\u00e6re m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 identifisert disse skikkelser og integrert dem under styring av det bevisste jeg. N\u00e5r det sker er der oppn\u00e5dd en psykosyntese og det er et trinn p\u00e5 veien mot en helst\u00f8pt personlighet. Et av psykosyntesens m\u00e5l er \u00e5 skape en personlig psykosyntese som nettopp kan defineres som et menneskes evne til at samle sine motstridende krefter og omkring en indre kjerne – det bevisste jeg.<\/p>\n
Arbeidet med \u00e5 skape syntese<\/p>\n
Psykosynteseprosessen som har som form\u00e5l \u00e5 skape syntese i personligheten, starter ofte med \u00e5 samle s\u00e6rlig fremtredende konflikter i en h\u00f8yere syntese. Enhver delpersonlighet rommer sin motsetning (skygge) og disse motsetningspar (eller tese og antitese) delpersonligheter «>delpersonligheter kan, n\u00e5r de bearbeides, transformeres til en syntese.<\/p>\n
Delpersonligheten dommeren rommer f.eks ofte motsetningen \u201dden d\u00f8mte\u201d. N\u00e5r begge delpersonligheter er identifisert, akseptert, integrert og transformert, s\u00e5 kan de finne et h\u00f8yere uttrykk. Hva dette h\u00f8yere uttrykk er kan ikke utledes p\u00e5 forh\u00e5nd da dette er h\u00f8yst individuelt. Men kvaliteten og fornemmelsen av rettferdighet ville kanskje tre frem som en h\u00f8yere syntese av disse to.<\/p>\n
Det er alts\u00e5 tale om at begge delpersonligheter har behov for anerkjennelse og plass i bevisstheten fordi de rommer noen h\u00f8yere potentialer for vekst. Det er kun foreningen av dem begge som fremkaller den h\u00f8yere syntese. Derfor er det ikke tale om et enten-eller. La meg gi et eksempel:<\/p>\n
En klient arbeidet med delpersonligheten: Den selvrettferdige prest og moralens vokter. Delpersonligheten ble aktivert i klientens f\u00f8lelsesliv n\u00e5r hun var vitne til en adferd i andre som hun vurderte som uetisk eller moralsk forkastelig.<\/p>\n
Delpersonligheten utl\u00f8ste sterke emosjoner av \u201dRettferdig harme\u201d, sterk antipati og avsky overfor andres holdninger eller adferd. Energien var n\u00e6rmest fundamentalistisk og ford\u00f8mmende. \u201dPresten\u201d hadde meget vanskelig for \u00e5 romme andres m\u00f8rke, s\u00e6rlig hvis den var forbundet med manipulasjon \u2013 alts\u00e5 at noen fremstiller seg selv eller deres sak i et falskt lys. Presten \u00f8nsker klarhet, men form\u00f8rkes selv av vrede og sterke destruktive f\u00f8lelser.<\/p>\n
Det er aldri s\u00e6rlig hygglig \u00e5 identifisere en skyggeside som ikke er et offer, men en aktiv aggressiv kraft \u2013 ford\u00f8mmelse. Men arbeidet med presten gjorde det faktisk lettere \u00e5 iaktta denne delpersonlighet samt l\u00e6re \u00e5 dempe dens innflytelse gjennom disidentifikasjonsprosessen.<\/p>\n
Motpolen til presten var \u201dden ford\u00f8mte\u201d, en delpersonlighet i klienten som konstant var redd for \u00e5 bli ford\u00f8mt av andre mennesker og bli utelukket av det sosiale liv. Denne delpersonligheten \u00f8kte klientens tendens til \u00e5 isolere seg og begrense sine spontane livsytringer som en metode til \u00e5 redusere ford\u00f8mmelsen.<\/p>\n
Hun l\u00e6rte gjennom akseptprosessen av prestens ford\u00f8mmelse \u00e5 verdsette den positive kvaliteten som l\u00e5 i prestens behov for rettferdighet og klarhet. Det var en sterk emosjonell drivkraft i denne delpersonligheten som kunne settes inn i sosialt arbeid (sosial harme).<\/p>\n
Hun erkjente at den hatefulle og sinte ford\u00f8mmelsen f\u00f8rer til samme undertrykkelse og urettferdighet som den pr\u00f8ver \u00e5 angripe. At den forurettede part, den undertrykte ofte selv blir undertrykker hvis de sterke emosjonelle drivkrefter som hat, vrede og rettferdig harme f\u00e5r lov \u00e5 utfolde seg blindt. Men hun l\u00e6rte ogs\u00e5 at en sterk ford\u00f8mmelse av andre skapte en sterk frykt for selv \u00e5 bli ford\u00f8mt, og derfor var aksept av menneskers ufullkommenheter en forutsetning for at hun kunne hvile i sin egen ufullkommenhet.<\/p>\n
En syntese av presten og den ford\u00f8mte ble f\u00f8dt i l\u00f8pet av denne prosess som handlet om \u00e5 \u00f8nske det gode, men uten \u00e5 ford\u00f8mme \u201ddet onde\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
L\u00e6s mer i artiklen delpersonligheter<\/a><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Et begrep som omhandler at vi rommer en lang rekke indre og ofte motstridende psykologiske krefter.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[1771],"class_list":["post-3353","glossary","type-glossary","status-publish","glossary-languages-norsk","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Delpersonligheter","post_content":"Delpersonlighet er et begrep som brukes i Roberto Assagiolis Psykosyntese og den jungianske psykologi, hvor de kaldes personaer.\r\n\r\nI psykosyntesen arbeider man med begrepet delpersonligheter ut fra den antagelse at vi rommer en lang rekke indre og ofte motstridende psykologiske krefter som ofte. Disse indre krefter, f\u00f8lelser og tankebilder er organiseret som delpersonligheter dvs. selvstendige strukturer i bevisstheten som har innflytelse p\u00e5 oss s\u00e5vel bevisst som ubevisst.\r\n\r\n\r\n\r\nDelpersonlighetene kan innta mange skikkelser som f.eks den indre kritiker, offeret, den overansvarlige, det s\u00e5rede barn, vismannen, presten osv.\r\n\r\nDet er et av psykosyntesens prim\u00e6re m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 identifisert disse skikkelser og integrert dem under styring av det bevisste jeg. N\u00e5r det sker er der oppn\u00e5dd en psykosyntese og det er et trinn p\u00e5 veien mot en helst\u00f8pt personlighet. Et av psykosyntesens m\u00e5l er \u00e5 skape en personlig psykosyntese som nettopp kan defineres som et menneskes evne til at samle sine motstridende krefter og omkring en indre kjerne - det bevisste jeg.\r\n\r\nArbeidet med \u00e5 skape syntese\r\n\r\nPsykosynteseprosessen som har som form\u00e5l \u00e5 skape syntese i personligheten, starter ofte med \u00e5 samle s\u00e6rlig fremtredende konflikter i en h\u00f8yere syntese. Enhver delpersonlighet rommer sin motsetning (skygge) og disse motsetningspar (eller tese og antitese) delpersonligheter \">delpersonligheter kan, n\u00e5r de bearbeides, transformeres til en syntese.\r\n\r\nDelpersonligheten dommeren rommer f.eks ofte motsetningen \u201dden d\u00f8mte\u201d. N\u00e5r begge delpersonligheter er identifisert, akseptert, integrert og transformert, s\u00e5 kan de finne et h\u00f8yere uttrykk. Hva dette h\u00f8yere uttrykk er kan ikke utledes p\u00e5 forh\u00e5nd da dette er h\u00f8yst individuelt. Men kvaliteten og fornemmelsen av rettferdighet ville kanskje tre frem som en h\u00f8yere syntese av disse to.\r\n\r\nDet er alts\u00e5 tale om at begge delpersonligheter har behov for anerkjennelse og plass i bevisstheten fordi de rommer noen h\u00f8yere potentialer for vekst. Det er kun foreningen av dem begge som fremkaller den h\u00f8yere syntese. Derfor er det ikke tale om et enten-eller. La meg gi et eksempel:\r\n\r\nEn klient arbeidet med delpersonligheten: Den selvrettferdige prest og moralens vokter. Delpersonligheten ble aktivert i klientens f\u00f8lelsesliv n\u00e5r hun var vitne til en adferd i andre som hun vurderte som uetisk eller moralsk forkastelig.\r\n\r\nDelpersonligheten utl\u00f8ste sterke emosjoner av \u201dRettferdig harme\u201d, sterk antipati og avsky overfor andres holdninger eller adferd. Energien var n\u00e6rmest fundamentalistisk og ford\u00f8mmende. \u201dPresten\u201d hadde meget vanskelig for \u00e5 romme andres m\u00f8rke, s\u00e6rlig hvis den var forbundet med manipulasjon \u2013 alts\u00e5 at noen fremstiller seg selv eller deres sak i et falskt lys. Presten \u00f8nsker klarhet, men form\u00f8rkes selv av vrede og sterke destruktive f\u00f8lelser.\r\n\r\nDet er aldri s\u00e6rlig hygglig \u00e5 identifisere en skyggeside som ikke er et offer, men en aktiv aggressiv kraft \u2013 ford\u00f8mmelse. Men arbeidet med presten gjorde det faktisk lettere \u00e5 iaktta denne delpersonlighet samt l\u00e6re \u00e5 dempe dens innflytelse gjennom disidentifikasjonsprosessen.\r\n\r\nMotpolen til presten var \u201dden ford\u00f8mte\u201d, en delpersonlighet i klienten som konstant var redd for \u00e5 bli ford\u00f8mt av andre mennesker og bli utelukket av det sosiale liv. Denne delpersonligheten \u00f8kte klientens tendens til \u00e5 isolere seg og begrense sine spontane livsytringer som en metode til \u00e5 redusere ford\u00f8mmelsen.\r\n\r\nHun l\u00e6rte gjennom akseptprosessen av prestens ford\u00f8mmelse \u00e5 verdsette den positive kvaliteten som l\u00e5 i prestens behov for rettferdighet og klarhet. Det var en sterk emosjonell drivkraft i denne delpersonligheten som kunne settes inn i sosialt arbeid (sosial harme).\r\n\r\nHun erkjente at den hatefulle og sinte ford\u00f8mmelsen f\u00f8rer til samme undertrykkelse og urettferdighet som den pr\u00f8ver \u00e5 angripe. At den forurettede part, den undertrykte ofte selv blir undertrykker hvis de sterke emosjonelle drivkrefter som hat, vrede og rettferdig harme f\u00e5r lov \u00e5 utfolde seg blindt. Men hun l\u00e6rte ogs\u00e5 at en sterk ford\u00f8mmelse av andre skapte en sterk frykt for selv \u00e5 bli ford\u00f8mt, og derfor var aksept av menneskers ufullkommenheter en forutsetning for at hun kunne hvile i sin egen ufullkommenhet.\r\n\r\nEn syntese av presten og den ford\u00f8mte ble f\u00f8dt i l\u00f8pet av denne prosess som handlet om \u00e5 \u00f8nske det gode, men uten \u00e5 ford\u00f8mme \u201ddet onde\u201d.\r\n\r\n \r\n\r\nL\u00e6s mer i artiklen delpersonligheter<\/a>\r\n\r\n ","yoast_head":"\n