C. G. Jung har anerkjent intuisjonen som en selvstendig psykologisk erkjennelsesform, som er like s\u00e5 sann og legitim som alle andre typer erkjennesler.<\/p>\n
Det samme har Roberto Assagioli, som i sitt forfatterskap gir en rekke gode definisjoner p\u00e5 begrepet intuisjon. I hans bok Psykosyntese s.217-224 beskriver han den rammen som hans forfatterskap er bygget p\u00e5 vedr\u00f8rende temaet.<\/p>\n
Intuisjon er en erkjennelsesform som oppfatter helheten i nuet, her og n\u00e5, og derfor st\u00e5r i motsetning til det logiske resonnementet, som gjennom \u00e5 analysere de enkelte delene leder til helheten. Intuisjon kan fungere p\u00e5 flere plan.<\/p>\n
P\u00e5 det personlige plan, hvor den gir glimt av innsikt i f.eks personens h\u00f8yere m\u00e5l med livet. Men intuisjon p\u00e5 det h\u00f8yere transpersonlige planet – der innsikten er universell, ang\u00e5r det hele menneskeheten.<\/p>\n
Det er fra disse bevissthetslag at de store id\u00e9er om frihet, likhet og broderskap har sitt utspring. Man kan ut fra det si at intuisjonen er: spontan og direkte og derfor ikke indirekte og fremadskridende som den analystiske tenkning er. Den er syntetisk, holistisk og derfor en direkte erkjennelse av en helhet. Den er i sin h\u00f8yeste form uten f\u00f8lelsesmessige reaksjoner, forst\u00e5tt som f\u00f8lelsen av sympati eller antipati med det som erkjennes.<\/p>\n
Intuisjoner er flyktige og forsvinner like raskt og spontant som de kommer, hvis vi ikke er raske til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fastholde inntrykket de etterlater. Derfor anbefales det alltid \u00e5 skrive ned disse innsikter. I Assagiolis bok: Transpersonlig Udvikling er der gode definisioner:\u00a0\u00a0etymologisk sett er intuisjon (in-tueri) evnen til \u00e5 kunne betrakte eller se inn i. Intuisjon er en selvstendig og uavhengig erkjennelsesmessig funksjon, som er knyttet til det h\u00f8yere sinns funksjon. Assagioli siterer Jung:<\/p>\n
«S\u00e5ledes som jeg ser det, er intuisjonen\u00a0en af de basale psykologiske funktioner. Den er hverken sansning, f\u00f8lelse eller intellektuell deduksjon…\u00a0Gjennom intuisjon blir enhver individuell id\u00e9 presentert i sin helhet, fullendt i seg selv, uten at vi er i stand til \u00e5 forklare eller oppdage hvordan den kom til syne….pga\u00a0 dette er den intuitive forst\u00e5else den h\u00f8yeste form for forst\u00e5else».<\/p>\n
Intuisjonen gir seg til kjenne i bevisstheten p\u00e5 to m\u00e5ter. Den ene\u00a0gjennom \u00e5pning av et «indre \u00f8ye», som tillater oss \u00e5 se virkeligheten, som v\u00e5rt normale mentale syn ikkje gir mulighet til.\u00a0Den andre metode skjer gjennom oppfattelse av et intuitivt lyn, som i et glimt avsl\u00f8rer en st\u00f8rre virkelighet som vi f\u00f8r ikkje hadde kjennskap til.<\/p>\n
Intuisjon er den direkte erkjennelsen av sannhet – en spontan penetrasjon av bevisstheten av skj\u00f8nnhet og sannhet, som ikkje tidligere er sanset. Den blir \u00f8yeblikkelig erkjent som ufeilbarlig, sann og stiller ingen sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er ofte vanskelig \u00e5 skille intuisjon fra f\u00f8lelsesmessige fornemmelser, som ofte kan v\u00e6re forvrengte oppfattelser av de mangfoldige inntrykk v\u00e5rt f\u00f8lelsesliv mottar. Intuisjonen b\u00f8r derfor kombineres med alle de andre vesentlige psykologiske funksjoner som vi har til r\u00e5dighet, hvis vi skal kunne bruke den i praksis.<\/p>\n
Den mentale utviklingen er helt avgj\u00f8rende for intuisjonens presise bruk. Den mentale skjelneevne og utviklingen av intellektet sikrer at vi kan vurdere de intuitive inntrykk korrekt og omsette dem i praksis. En overutvikling av intellektet er en vesentlig barriere for intuisjonen, for den kritiske skjelneevne kan v\u00e6re s\u00e5 dominerende at den avviser de spontane og intuitive inntrykk. Einstein sa: «Kun intuisjon som kan sammenlignes med det forhold som eksisterer mellom\u00a0mennesker som elsker hverandre, evner \u00e5 f\u00f8re v\u00e5r forst\u00e5else utover grensene for v\u00e5res logiske forst\u00e5else».<\/p>\n
Et godt ekteskap mellom sinnet og intuisjonen sikrer en dyp og korrekt forst\u00e5else av virkeligheten – den indre s\u00e5vel den ytre. Intuisjonens oppgave er \u00e5 gi bevisstheten en spontan helhetsforst\u00e5else av en kompleks\u00a0 sammenheng. Deretter tar sinnet over og tolker, oversetter og verbaliserer intuisjonen i kjente termer, som kan kommuniseres videre til andre.<\/p>\n
I historien finnes det mangfoldige eksempler p\u00e5 mystikere som lyktes med \u00e5 vekke intuisjonen, men som ikke evnet \u00e5 overf\u00f8re innsikten til menneskeheten fordi de i h\u00f8y grad manglet den intellektuelle utvikling. Deres innsikt forble deres egen og var forholdsvis nyttel\u00f8s for deres medmennesker.<\/p>\n
Den rytmiske utvekslingen mellom intuitiv innsikt og intellektuell tolkning f\u00f8rer, if\u00f8lge Assagioli til en ytterligere utvikling av intuisjonen og inntrengingen i de h\u00f8yere verdener. N\u00e5r dette samarbeidet fungerer p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, ser vi det utfolde seg hos de fremtredende tenkerne, som virker innenfor den skapende kunst, vitenskap og religion og som for alltid endrer livet i menneskets verden. N\u00e5r det er behov for virkelig \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5res egen, andres, gruppers og v\u00e5res forholds dypeste essens er intuisjonen uunv\u00e6rlig.<\/p>\n
Intuisjonen kan slik gi den dypeste forst\u00e5else av v\u00e5re medmennesker, en situasjon eller en oppgave som skal l\u00f8ses. Men den m\u00e5 alltid etterf\u00f8lges av en vurdering av is\u00e6r det kritiske intellektet og praktisk verifisering der hvor det er mulig.<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Intuisjon er en erkjennelsesform som oppfatter helheten i nuet, her og n\u00e5, og derfor st\u00e5r i motsetning til det logiske resonnementet, som gjennom \u00e5 analysere de enkelte delene leder til helheten.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[1771],"class_list":["post-3459","glossary","type-glossary","status-publish","glossary-languages-norsk","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Intuisjon","post_content":"C. G. Jung har anerkjent intuisjonen som en selvstendig psykologisk erkjennelsesform, som er like s\u00e5 sann og legitim som alle andre typer erkjennesler.\r\n\r\nDet samme har Roberto Assagioli, som i sitt forfatterskap gir en rekke gode definisjoner p\u00e5 begrepet intuisjon. I hans bok Psykosyntese s.217-224 beskriver han den rammen som hans forfatterskap er bygget p\u00e5 vedr\u00f8rende temaet.\r\n\r\nIntuisjon er en erkjennelsesform som oppfatter helheten i nuet, her og n\u00e5, og derfor st\u00e5r i motsetning til det logiske resonnementet, som gjennom \u00e5 analysere de enkelte delene leder til helheten. Intuisjon kan fungere p\u00e5 flere plan.\r\n\r\nP\u00e5 det personlige plan, hvor den gir glimt av innsikt i f.eks personens h\u00f8yere m\u00e5l med livet. Men intuisjon p\u00e5 det h\u00f8yere transpersonlige planet - der innsikten er universell, ang\u00e5r det hele menneskeheten.\r\n\r\nDet er fra disse bevissthetslag at de store id\u00e9er om frihet, likhet og broderskap har sitt utspring. Man kan ut fra det si at intuisjonen er: spontan og direkte og derfor ikke indirekte og fremadskridende som den analystiske tenkning er. Den er syntetisk, holistisk og derfor en direkte erkjennelse av en helhet. Den er i sin h\u00f8yeste form uten f\u00f8lelsesmessige reaksjoner, forst\u00e5tt som f\u00f8lelsen av sympati eller antipati med det som erkjennes.\r\n\r\nIntuisjoner er flyktige og forsvinner like raskt og spontant som de kommer, hvis vi ikke er raske til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fastholde inntrykket de etterlater. Derfor anbefales det alltid \u00e5 skrive ned disse innsikter. I Assagiolis bok: Transpersonlig Udvikling er der gode definisioner:\u00a0\u00a0etymologisk sett er intuisjon (in-tueri) evnen til \u00e5 kunne betrakte eller se inn i. Intuisjon er en selvstendig og uavhengig erkjennelsesmessig funksjon, som er knyttet til det h\u00f8yere sinns funksjon. Assagioli siterer Jung:\r\n\r\n\"S\u00e5ledes som jeg ser det, er intuisjonen\u00a0en af de basale psykologiske funktioner. Den er hverken sansning, f\u00f8lelse eller intellektuell deduksjon...\u00a0Gjennom intuisjon blir enhver individuell id\u00e9 presentert i sin helhet, fullendt i seg selv, uten at vi er i stand til \u00e5 forklare eller oppdage hvordan den kom til syne....pga\u00a0 dette er den intuitive forst\u00e5else den h\u00f8yeste form for forst\u00e5else\".\r\n\r\nIntuisjonen gir seg til kjenne i bevisstheten p\u00e5 to m\u00e5ter. Den ene\u00a0gjennom \u00e5pning av et \"indre \u00f8ye\", som tillater oss \u00e5 se virkeligheten, som v\u00e5rt normale mentale syn ikkje gir mulighet til.\u00a0Den andre metode skjer gjennom oppfattelse av et intuitivt lyn, som i et glimt avsl\u00f8rer en st\u00f8rre virkelighet som vi f\u00f8r ikkje hadde kjennskap til.\r\n\r\nIntuisjon er den direkte erkjennelsen av sannhet - en spontan penetrasjon av bevisstheten av skj\u00f8nnhet og sannhet, som ikkje tidligere er sanset. Den blir \u00f8yeblikkelig erkjent som ufeilbarlig, sann og stiller ingen sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er ofte vanskelig \u00e5 skille intuisjon fra f\u00f8lelsesmessige fornemmelser, som ofte kan v\u00e6re forvrengte oppfattelser av de mangfoldige inntrykk v\u00e5rt f\u00f8lelsesliv mottar. Intuisjonen b\u00f8r derfor kombineres med alle de andre vesentlige psykologiske funksjoner som vi har til r\u00e5dighet, hvis vi skal kunne bruke den i praksis.\r\n\r\nDen mentale utviklingen er helt avgj\u00f8rende for intuisjonens presise bruk. Den mentale skjelneevne og utviklingen av intellektet sikrer at vi kan vurdere de intuitive inntrykk korrekt og omsette dem i praksis. En overutvikling av intellektet er en vesentlig barriere for intuisjonen, for den kritiske skjelneevne kan v\u00e6re s\u00e5 dominerende at den avviser de spontane og intuitive inntrykk. Einstein sa: \"Kun intuisjon som kan sammenlignes med det forhold som eksisterer mellom\u00a0mennesker som elsker hverandre, evner \u00e5 f\u00f8re v\u00e5r forst\u00e5else utover grensene for v\u00e5res logiske forst\u00e5else\".\r\n\r\nEt godt ekteskap mellom sinnet og intuisjonen sikrer en dyp og korrekt forst\u00e5else av virkeligheten - den indre s\u00e5vel den ytre. Intuisjonens oppgave er \u00e5 gi bevisstheten en spontan helhetsforst\u00e5else av en kompleks\u00a0 sammenheng. Deretter tar sinnet over og tolker, oversetter og verbaliserer intuisjonen i kjente termer, som kan kommuniseres videre til andre.\r\n\r\nI historien finnes det mangfoldige eksempler p\u00e5 mystikere som lyktes med \u00e5 vekke intuisjonen, men som ikke evnet \u00e5 overf\u00f8re innsikten til menneskeheten fordi de i h\u00f8y grad manglet den intellektuelle utvikling. Deres innsikt forble deres egen og var forholdsvis nyttel\u00f8s for deres medmennesker.\r\n\r\nDen rytmiske utvekslingen mellom intuitiv innsikt og intellektuell tolkning f\u00f8rer, if\u00f8lge Assagioli til en ytterligere utvikling av intuisjonen og inntrengingen i de h\u00f8yere verdener. N\u00e5r dette samarbeidet fungerer p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, ser vi det utfolde seg hos de fremtredende tenkerne, som virker innenfor den skapende kunst, vitenskap og religion og som for alltid endrer livet i menneskets verden. N\u00e5r det er behov for virkelig \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5res egen, andres, gruppers og v\u00e5res forholds dypeste essens er intuisjonen uunv\u00e6rlig.\r\n\r\nIntuisjonen kan slik gi den dypeste forst\u00e5else av v\u00e5re medmennesker, en situasjon eller en oppgave som skal l\u00f8ses. Men den m\u00e5 alltid etterf\u00f8lges av en vurdering av is\u00e6r det kritiske intellektet og praktisk verifisering der hvor det er mulig.\r\n\r\n ","yoast_head":"\n