Et begrep som er hentet fra psykologen C.G.Jungs analytiske psykologi. Intet menneske er en \u00f8de \u00f8y, vi er dypt forbundet til v\u00e5res medmennesker fordi vi deler det samme liv og lever i den samme verden.<\/p>\n
Det kollektivt ubevisste er det\u00a0 «transrasjonelle» lag i den kulturelle og sivilisatoriske innflytelse som vi er underlagt. Det kollektivt ubevisste er alle de lavere s\u00e5vel som h\u00f8yere erfaringer, som er nedfelt i v\u00e5rt f\u00f8lelses nasjonen, Gud, mennesket, naturen osv. Det er en form for nedarbeidede forestillingsbilder som alle mennesker preges av og b\u00e6rer videre til de neste generasjoner.<\/p>\n
I artikkelen Jung og psykosyntesen definerer Roberto Assagioli det kollektivt ubevisste slik: \u201cJungs mest betydningsfulle birdag til det ubevisstes psykologi representeres av hans utstrakte studier av det kollektivt ubevisste. F\u00f8r han hadde psykoanalysen nesten utelukkende engasjert seg med studier av det personlige ubevisste. Jung viste slik det store innholdet av kollektive psykologiske elementer og krefter som ut\u00f8ver en sterk virkning p\u00e5 menneskets personlighet.<\/p>\n
I mitt skjema over psykens struktur ligger det kollektive ubevisste uten for den personlige psyke. Se ovaldiagrammet. Skillelinjen er stiplet, for \u00e5 vise den stadige utveksling som finner sted mellom det kollektive og det personlige ubevisste. Det ubevisste finnes p\u00e5 alle niv\u00e5er i den personlige, som i den kollektive psyke.<\/p>\n
Det kollektive ubevisste er en enorm verden, som strekker seg fra det biologiske til det spirituelle niv\u00e5et. Det m\u00e5 skilles mellom det opprinnelige, beskaffenhet, kvalitet og verdi. Det b\u00f8r legges merke til at Jung ofte ignorerer disse sonderinger: han snakker om det kollektivt ubevisste under ett, og er tilb\u00f8yelig til \u00e5 blande sammen det han kaller «arkaisk», dvs det som stammer fra den urgamle kollektive menneskelige erfaring med det som er h\u00f8yere (vi ville kalle det det overbevisste), og det som befinner seg i den spirituelle sf\u00e6re.<\/p>\n
Jung\u00a0snakker om «arketyper» som «forestillinger»; men undertiden beskriver han dem som arkaiske, rase forestillinger som er ladet\u00a0\u00a0med en sterk emosjonell tone og som har akkumulert seg igjennom \u00e5rhundrene. Ved andre sammenhenger behandler han dem som prinsipper, som «ideer» og han foresl\u00e5r selv deres slektskap med Platons id\u00e9er.<\/p>\n
I virkeligheten er det ikke bare en forskjell, men en reell motsetning mellom disse to oppfattelsene av «arketyper». Denne forvirring f\u00e5r forskjellige konsekvenser som b\u00f8r diskuteres. Diskuteres p\u00e5 teoretisk niv\u00e5, for det er en fare for \u00e5 gj\u00f8re skade iterapisituasjonen, hvilket jeg vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 nevne n\u00e5r jeg behandler Jungs terapi.<\/p>\n
Etter min mening kan det sies, uten \u00e5 v\u00e6re respektl\u00f8s, at Jung selv har v\u00e6rt dominert av den potente fasinasjonen av det kollektivt ubevisste, som han oppfordrer sine pasienter til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt ovenfor.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det kollektivt ubevisste er det «transrasjonelle» lag i den kulturelle og sivilisatoriske innflytelse som vi er underlagt. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[1771],"class_list":["post-3464","glossary","type-glossary","status-publish","glossary-languages-norsk","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Kollektivt ubevisste","post_content":"Et begrep som er hentet fra psykologen C.G.Jungs analytiske psykologi. Intet menneske er en \u00f8de \u00f8y, vi er dypt forbundet til v\u00e5res medmennesker fordi vi deler det samme liv og lever i den samme verden.\r\n\r\nDet kollektivt ubevisste er det\u00a0 \"transrasjonelle\" lag i den kulturelle og sivilisatoriske innflytelse som vi er underlagt. Det kollektivt ubevisste er alle de lavere s\u00e5vel som h\u00f8yere erfaringer, som er nedfelt i v\u00e5rt f\u00f8lelses nasjonen, Gud, mennesket, naturen osv. Det er en form for nedarbeidede forestillingsbilder som alle mennesker preges av og b\u00e6rer videre til de neste generasjoner.\r\n\r\nI artikkelen Jung og psykosyntesen definerer Roberto Assagioli det kollektivt ubevisste slik: \u201cJungs mest betydningsfulle birdag til det ubevisstes psykologi representeres av hans utstrakte studier av det kollektivt ubevisste. F\u00f8r han hadde psykoanalysen nesten utelukkende engasjert seg med studier av det personlige ubevisste. Jung viste slik det store innholdet av kollektive psykologiske elementer og krefter som ut\u00f8ver en sterk virkning p\u00e5 menneskets personlighet.\r\n\r\nI mitt skjema over psykens struktur ligger det kollektive ubevisste uten for den personlige psyke. Se ovaldiagrammet. Skillelinjen er stiplet, for \u00e5 vise den stadige utveksling som finner sted mellom det kollektive og det personlige ubevisste. Det ubevisste finnes p\u00e5 alle niv\u00e5er i den personlige, som i den kollektive psyke.\r\n\r\nDet kollektive ubevisste er en enorm verden, som strekker seg fra det biologiske til det spirituelle niv\u00e5et. Det m\u00e5 skilles mellom det opprinnelige, beskaffenhet, kvalitet og verdi. Det b\u00f8r legges merke til at Jung ofte ignorerer disse sonderinger: han snakker om det kollektivt ubevisste under ett, og er tilb\u00f8yelig til \u00e5 blande sammen det han kaller \"arkaisk\", dvs det som stammer fra den urgamle kollektive menneskelige erfaring med det som er h\u00f8yere (vi ville kalle det det overbevisste), og det som befinner seg i den spirituelle sf\u00e6re.\r\n\r\nJung\u00a0snakker om \"arketyper\" som \"forestillinger\"; men undertiden beskriver han dem som arkaiske, rase forestillinger som er ladet\u00a0\u00a0med en sterk emosjonell tone og som har akkumulert seg igjennom \u00e5rhundrene. Ved andre sammenhenger behandler han dem som prinsipper, som \"ideer\" og han foresl\u00e5r selv deres slektskap med Platons id\u00e9er.\r\n\r\nI virkeligheten er det ikke bare en forskjell, men en reell motsetning mellom disse to oppfattelsene av \"arketyper\". Denne forvirring f\u00e5r forskjellige konsekvenser som b\u00f8r diskuteres. Diskuteres p\u00e5 teoretisk niv\u00e5, for det er en fare for \u00e5 gj\u00f8re skade iterapisituasjonen, hvilket jeg vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 nevne n\u00e5r jeg behandler Jungs terapi.\r\n\r\nEtter min mening kan det sies, uten \u00e5 v\u00e6re respektl\u00f8s, at Jung selv har v\u00e6rt dominert av den potente fasinasjonen av det kollektivt ubevisste, som han oppfordrer sine pasienter til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt ovenfor.\r\n\r\n \r\n\r\n ","yoast_head":"\n