Roberto Assagioli gir en definisjon p\u00e5 et kompleks i Psychosynthesis:<\/p>\n
Betegnelsen kompleks brukes her i allminnelig betydning, som en sammenkobling, et konglomerat av psykologiske – og for \u00e5 bruke et omstridt ord – «elementer», som har utviklet en sterk emosjonell energi som i bestemte situasjoner utl\u00f8ses som et typisk mindreverdighetskompleks.<\/p>\n
Erkjennelsen av slike komplekser oppn\u00e5s raskt hos pasienten, n\u00e5r velkjente og alminnelige ordlyder som \u201cmindreverdighetskompleks», «far» og «morskompleks» blir brukt i v\u00e5re dager. Det er derfor enkelt \u00e5 fortelle pasienten at han har et slikt kompleks, og s\u00e5 f\u00f8lge opp med sp\u00f8rsm\u00e5let: «Fortell meg kva du vet om dets opprinnelse; hvilke betingelser eller omstenigheter har skapt det? \u00a0Var det skolen, familien m.m.?<\/p>\n
Alt som er bevisst eller oppn\u00e5elig i pasientens hukommelse, kan legges fram p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r det blir n\u00f8dvendig \u00e5 komme inn p\u00e5 det ubevisste innhold.\u00a0 Vanligvis kan man si at enhver fobi er et kompleks, men det utgj\u00f8r ikke n\u00f8dvendigvis et problem i personens liv.<\/p>\n
Et enkelt eksempel p\u00e5 dette er at visse mennesker, som i en viss grad identifiserer seg med sine mindreverdighetskomplekser, og som ikke pr\u00f8ver \u00e5 bekjempe dem; de har ikke noe kompleks siden de er overbevist om at de er\u00a0 mindre verdt enn andre.<\/p>\n
M\u00e5ten de bevisst har akseptert dette p\u00e5, at de er mindre verdt, kan v\u00e6re en masochistisk psykologisk betydning. Slike personer kan m\u00f8te opp hos terapeuten med klager p\u00e5 forskjellige psykosomatiske lidelser, og ha et \u00f8nske om \u00e5 bli kvitt sin fobi. N\u00e5r man konfronterer dem med dette f\u00f8ler de kanskje skyld, fortvilelse, selvmedlidenhet m.m.., men uten at det er en konflikt tilstede. Ordet gir imidlertid et uriktig bilde, for s\u00e5 snart pasienten blir klar over forholdet, at han er et offer for en konflikt, og at det er en vei ut av dette, benytter han muligheten.<\/p>\n
Det er av terapeutisk verdi at han f\u00f8ler det er en vei ut av dette, at det er en l\u00f8sning p\u00e5 hans problem. Dette illustrerer at det er en feil identifikasjon fra pasienten fra starten, pasienten identifiserer seg med sitt kompleks, men n\u00e5r han forst\u00e5r dette ligger det i denne forst\u00e5elsen en begynnelse p\u00e5 en desidentifikasjon.<\/p>\n
Terapeuten kan fortelle ham at han kan bli kurert for komplekset ved \u00e5 bruke teknikkene i psykosyntese og slik gis det h\u00e5p til pasienten. Vi opplever naturligvis alle former for seksuelle komplekser, slik som komplekser i forhold til impotens. P\u00e5 det emosjonelle plan har kvinner ofte komplekser med \u00e5 ikke v\u00e6re pene nok (et mindreverdighetskompleks i dets estetiske aspekt).<\/p>\n
Det fins ogs\u00e5 farskomplekser<\/em> i b\u00e5de negativ og positiv manifestasjon ogs\u00e5 ofte sjalusikomplekser mot barn nummer to, eller mot det f\u00f8rste og mest foretrukne barnet. Alle disse tilfellene karakteriseres gjennom en intens emosjonell opphopning – enten positiv eller negativ.<\/p>\n \u201cSpenningen» er karakteristisk for komplekset, n\u00e5r hele sp\u00f8rsm\u00e5let er av psykodynamisk karakter. Overalt hvor det finnes sterke emosjonelle spenninger som er koblet sammen med en rekke id\u00e9er eller et objekt, er det et kompleks.<\/p>\n Psychosynthesis<\/em> <\/a>s.73<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u201c<\/p>\n sterke emosjonelle spenninger som er koblet sammen med en rekke id\u00e9er eller et objekt, er det et kompleks.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[],"class_list":["post-3468","glossary","type-glossary","status-publish","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Kompleks","post_content":"Roberto Assagioli gir en definisjon p\u00e5 et kompleks i Psychosynthesis:\r\n\r\nBetegnelsen kompleks brukes her i allminnelig betydning, som en sammenkobling, et konglomerat av psykologiske - og for \u00e5 bruke et omstridt ord - \"elementer\", som har utviklet en sterk emosjonell energi som i bestemte situasjoner utl\u00f8ses som et typisk mindreverdighetskompleks.\r\n\r\nErkjennelsen av slike komplekser oppn\u00e5s raskt hos pasienten, n\u00e5r velkjente og alminnelige ordlyder som \u201cmindreverdighetskompleks\", \"far\" og \"morskompleks\" blir brukt i v\u00e5re dager. Det er derfor enkelt \u00e5 fortelle pasienten at han har et slikt kompleks, og s\u00e5 f\u00f8lge opp med sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Fortell meg kva du vet om dets opprinnelse; hvilke betingelser eller omstenigheter har skapt det? \u00a0Var det skolen, familien m.m.?\r\n\r\nAlt som er bevisst eller oppn\u00e5elig i pasientens hukommelse, kan legges fram p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r det blir n\u00f8dvendig \u00e5 komme inn p\u00e5 det ubevisste innhold.\u00a0 Vanligvis kan man si at enhver fobi er et kompleks, men det utgj\u00f8r ikke n\u00f8dvendigvis et problem i personens liv.\r\n\r\nEt enkelt eksempel p\u00e5 dette er at visse mennesker, som i en viss grad identifiserer seg med sine mindreverdighetskomplekser, og som ikke pr\u00f8ver \u00e5 bekjempe dem; de har ikke noe kompleks siden de er overbevist om at de er\u00a0 mindre verdt enn andre.\r\n\r\nM\u00e5ten de bevisst har akseptert dette p\u00e5, at de er mindre verdt, kan v\u00e6re en masochistisk psykologisk betydning. Slike personer kan m\u00f8te opp hos terapeuten med klager p\u00e5 forskjellige psykosomatiske lidelser, og ha et \u00f8nske om \u00e5 bli kvitt sin fobi. N\u00e5r man konfronterer dem med dette f\u00f8ler de kanskje skyld, fortvilelse, selvmedlidenhet m.m.., men uten at det er en konflikt tilstede. Ordet gir imidlertid et uriktig bilde, for s\u00e5 snart pasienten blir klar over forholdet, at han er et offer for en konflikt, og at det er en vei ut av dette, benytter han muligheten.\r\n\r\nDet er av terapeutisk verdi at han f\u00f8ler det er en vei ut av dette, at det er en l\u00f8sning p\u00e5 hans problem. Dette illustrerer at det er en feil identifikasjon fra pasienten fra starten, pasienten identifiserer seg med sitt kompleks, men n\u00e5r han forst\u00e5r dette ligger det i denne forst\u00e5elsen en begynnelse p\u00e5 en desidentifikasjon.\r\n\r\nTerapeuten kan fortelle ham at han kan bli kurert for komplekset ved \u00e5 bruke teknikkene i psykosyntese og slik gis det h\u00e5p til pasienten. Vi opplever naturligvis alle former for seksuelle komplekser, slik som komplekser i forhold til impotens. P\u00e5 det emosjonelle plan har kvinner ofte komplekser med \u00e5 ikke v\u00e6re pene nok (et mindreverdighetskompleks i dets estetiske aspekt).\r\n\r\nDet fins ogs\u00e5 farskomplekser<\/em> i b\u00e5de negativ og positiv manifestasjon ogs\u00e5 ofte sjalusikomplekser mot barn nummer to, eller mot det f\u00f8rste og mest foretrukne barnet. Alle disse tilfellene karakteriseres gjennom en intens emosjonell opphopning - enten positiv eller negativ.\r\n\r\n\u201cSpenningen\" er karakteristisk for komplekset, n\u00e5r hele sp\u00f8rsm\u00e5let er av psykodynamisk karakter. Overalt hvor det finnes sterke emosjonelle spenninger som er koblet sammen med en rekke id\u00e9er eller et objekt, er det et kompleks.\r\n\r\nPsychosynthesis<\/em> <\/a>s.73\r\n\r\n ","yoast_head":"\n