Kontemplasjon kalles ogs\u00e5 for stillhetens toppunkt.
\nStillheten, som er et resultat av den konsentrerte tanke, er fordypningens m\u00e5l. I den tilstand kan tankene transenderes og den rene intuisjon oppleves.<\/p>\n
Kontemplasjon er et kulminasjonspunkt i meditasjonsprosessen, hvor den mediterende blir ett med det begrep eller den kvalitet det mediteres over. Det er sv\u00e6rt sjelden man oppn\u00e5r dette, at den mediterende lykkes i \u00e5 trenge s\u00e5 dypt inn i livets mysterier.<\/p>\n
Innenfor filosofien til Raja Yoga kalles det for samahdi, de kristne mystikerne snakket om ekstatisk forening med Gud. Psykologer snakker om enhet med et st\u00f8rre liv og h\u00f8yere bevissthetstilstander. De andre fasene i
\nmeditasjonsprosessen er meditasjon, kontemplasjon, illuminasjon, inspirasjon som alle resulterer i handling.<\/p>\n
I et meditasjonsprogram som Roberto Assagioli var involvert i og som heter beskrivelse av kontemplasjon: \u00e5 beskrive av flere grunner. Det vanskelige best\u00e5r i \u00e5 sette ord p\u00e5 en indre bevissthetstilstand, som i f\u00f8lge av sin natur ligger langt over den langt over den «normale», og allminnelig kjente bevissthet. Alle som har opplevd en kontemplativ tilstand har fremhevet at den er ubeskrivelig.<\/p>\n
Evelyn Underhill har beskrevet emnet meget omfattende i sin bok Mysticisme (E.P.Dutton & Co., Inc., New York, 1961). Den ble skrevet for mange \u00e5r siden, men er stadig en veldig verdifull bok for den som studerer emnet. B\u00e5de fordi den har en rikdom av sitater fra mystikeres skrifter og fordi forfatteren gir en dyptg\u00e5ende analyse og forklaring p\u00e5 emnets substans.<\/p>\n
Her er noen av hennes mer betydningsfulle kommentarer: bevissthetstilstand som styres av en rekke psykiske betingelser. Kontemplasjon er et navn p\u00e5 en lang rekke tilstander som delvis styrer forskjellige f\u00f8lelsesmessige tilstander. De kan variere fra en s\u00e6rdeles utpreget fredfullhet til en vill begeistret og aktiv kj\u00e6rlighet, hvor tanken blir til sang, visjon og den kontemplative beskriver den som en oppl\u00f8sing i tomhet, et m\u00f8rke eller en kontemplasjon i et gjennom dette m\u00f8rket ut i lyset, og til andre tider syns man at man for alltid vil oppholde seg i et velgj\u00f8rende m\u00f8rke…<\/p>\n
Med alle mengdene av personlige erfaringer er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke en klassifiseringsmetode og noen regler som kan hjelpe den mediterende med \u00e5 skille mellom sann kontemplasjon og andre indre tilstander. En slik metode er ikke enkel \u00e5 finne. Jeg tror det finnes to peileredskaper som kan vise om tilstanden er riktig: (A) Universalitet…)(B) selvgrunnbegreper kan vi uten risiko bruke i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bestemme kontemplasjonens karakter.<\/p>\n
A. Uansett hvilket uttrykk mystikeren vil bruke til sin beskrivelse av den, og uansett hvor svak og konfus hans intuitive forst\u00e5else kan v\u00e6re, s\u00e5 er det en opplevelse av altet han opplever i kontemplasjonen som \u00e5penbarer seg for ham<\/p>\n
B. Denne \u00e5penbare virkeligheten oppfatter han ved \u00e5 delta i den og ikke ved hjelp av observasjoner. Den passive mottagelighet av stillheten utvikles her til en aktivt utadrettet selv-overgivelse. En «gi og ta» – en guddommelig osmose – etablert mellom det endelige og det uendelige liv. (s.332.3, 1962 utgaven)<\/p>\n
Den franske psykolog Henri Delacroix, har i «Etudes sur le Mysticism ogs\u00e5 gitt en god beskrivelse av kontemplasjon. N\u00e5r kontemplasjon forekommer , sier han:<\/p>\n
(a) Kontemplasjonen skaper generelt en tilstand med indifference, hvor man f\u00f8ler frihet og fred, stiger h\u00f8yt opp over verden, og har en salighetsf\u00f8lelse.<\/p>\n
Personen ser ikke seg selv som en del av den allminnelige bevissthets mangfoldighet. Han har tatt steget opp over sitt eget selv. En dypere og renere sjel trer inn istedet for den normale selv.<\/p>\n
(b) I denne tilstanden, hvor jeg-bevisstheten og oppfattelsen av verden forsvinner, er mystikeren bevisst p\u00e5 at han har en relasjon til Gud, og at han deltar i guddommelighet. Kontemplasjonen implementerer en metode til \u00e5 v\u00e6re og til \u00e5 vite.<\/p>\n
Disse to begreper har videre dypest sett en tendens til \u00e5 bli ett. Mystikeren f\u00e5r stadig st\u00f8rre inntrykk av \u00e5 v\u00e6re det, som han vet, og \u00e5 vite det som han er. Men, disse beskrivelsene – uansett hvor verdifulle de er – s\u00e5 dekker de ikke hele emnet. De handler om den mystiske kontemplasjon.<\/p>\n
Det finnes andre former for kontemplasjon, som ikke har den spesifikke religi\u00f8se karakter – som tillegges «mystisisme» i dens mer avgrensede og aksepterte form. Kontemplatsjon kan ha estetisk karakter – kontemplasjon over \u201cskj\u00f8nnhet, kontemplasjon over virkeligheten, slik som den manifesterer seg og finnes i den synlige verden – eller den kan ha «poetisk» karakter – kontemplasjon over den kosmiske orden og over den dynamiske og de stadige forandringer i det universelle liv.<\/p>\n
N\u00e5 skal vi s\u00f8ke \u00e5 relatere kontemplasjon til «indre handling». Kontemplasjon kan (men ikke alltid) bli en f\u00f8lgje av den reflektive meditasjon. Noen ganger kan den forekomme spontant, ja, man kan si nesten uung\u00e5elig, men for det meste er den et resultat av den «mediterendes» veloverveide handling – dvs en handling hvor man bruker viljen. All mental aktivitet og all tenkning er stoppet. Oppmerksomheten og det mentale s\u00f8kelys er rettet oppover mot et omr\u00e5de med ren og klar bevissthet.<\/p>\n
P\u00e5 det neste niv\u00e5et, heves hele bevisstheten opp og man blir istand til \u00e5 dvele i kortere eller lengre tid inne i det h\u00f8yere niv\u00e5et av virkelighet og av v\u00e6ren. Det er en tilstand i dyp, men positiv «stillhet». En tilstand med en rolig «indre spenning».<\/p>\n
P\u00e5 dette niv\u00e5et kan man motta lys og energi. Man kan praktisere den h\u00f8yeste form for mottagelig meditasjon. Man har kaldt det kilden til inspirasjon og indre opplysning. Det er en tid hvor man lader genene, en tid med indre vekst som tappes fr\u00e5 den \u00e5ndelige energis kilder.<\/p>\n
Av ovennevnte beskrivelser trer to grunnleggende fakta fram:
\n1. Ekte kontemplasjon er ikke en passiv, dr\u00f8mmeaktig tilstand, som man ofte har betraktet den som, med derimot en tilstand med \u00f8kt intuitiv oppfattelse, med klar bevissthet som kan fremkalles og opprettholdes ut fra en viljeshandling.<\/p>\n
2. Den f\u00f8rer til en bevissthet og direkte virkeliggj\u00f8relse av universalitet.
\nEvelyn Underhill skriver: «Fra den kontakt som er skapt med det universelle liv….drar mystikeren den forbl\u00f8ffende styrke, den ubevegelige fred med seg. Kraften til \u00e5 engasjere seg i omstendighetene er det forenede livs mest markante karakteregenskaper.<\/p>\n
Dette er virkelig det h\u00f8yeste resultatet av den indre utvikling. Det er virkeliggj\u00f8ringen av det siste prinsipp, som de andre lover og prinsipper for Guds rike f\u00f8rer til – prinsippet om essensiell guddommelighet.<\/p>\n
Med denne transendens av dualitet, forl\u00f8pet for den h\u00f8yeste type fra visjon til identifikasjon, krever transformasjon og fornyelse av personligheten. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re denne transformasjonen av alle \u201clavere» elementer m\u00e5 man f\u00f8rst oppdage og «akseptere» de m\u00f8rke sider i ens natur.<\/p>\n
I den utstrekning de er tilstede, utgj\u00f8r de det materialet som skal bearbeides og transformeres og til sist resultere i hele den rikdommen og syntesen en regenerert «ny» person besitter. Under forl\u00f8pet av de kritiske fasene i denne erkjennelses- og transformasjonsprosess passerer det enkelte menneske gjennom smertefulle perioder med t\u00f8rke og indre m\u00f8rke.<\/p>\n
N\u00f8dvendigheten av \u00e5 engasjere seg med «den m\u00f8rke side», med «skyggen» har blitt fremhevet av de mer intuitive psykologer som C.G.Jung og Rollo May. F\u00f8r dem har det v\u00e6rt erkjent fullt ut av mystikere gjennom alle tider, men med forskjellige terminologier, og de har fremhevet renselsen i transformasjonen og kristne mystikere – n\u00f8dvendigheten av at Gud griper inn.<\/p>\n
Dette hjelper oss til \u00e5 forst\u00e5 naturen og betydningen av en annen og helt motsatt form for kontemplasjon. Evelyn Underhill sammenfatter dens natur med ordene «selvet» befinner seg i m\u00f8rket, fordi det er blendet av lys som er sterkere enn hva vi kan t\u00e5le», og sitatet fortsetter med en \u00e5penbar forklaring uttalt av St.John av Korset:<\/p>\n
\u201cJo klarere lyset er, jo meir vil novisens \u00f8yne bli blendet, og jo mer vi pr\u00f8ver \u00e5 se mot Solen, jo svakere blir v\u00e5rt syn og jo mer form\u00f8rkes v\u00e5re svake \u00f8yne. P\u00e5 samme m\u00e5te vil kontemplasjonens guddommelige lys, n\u00e5r det skinner p\u00e5 en sjel som enda ikke er fullstendig renset, fylle sjelen med \u00e5ndelig m\u00f8rke. Ikke bare pga lysets str\u00e5leglans, men fordi det paralyserer sjelens
\nnaturlige inuitive oppfattelse.<\/p>\n
Den smerte som sjelen f\u00f8ler er den samme som svake og syke \u00f8yne f\u00f8ler, n\u00e5r de plutselig rammes av et sterkt lys. En slik smerte er intens n\u00e5r den sjel som enda ikke er fullstendig renset plutselig omgis av dette rensende lys. For i dette renselsens lys treffer urenhetene som skal fordrives i sjelen s\u00e5 sterkt at man oppfatter seg s\u00e5 uren og s\u00e5 elendig at det kan synes som om Gud selv har satt seg imot det..». Mindre drastiske former for dette m\u00f8rke forekommer i tidligere stadier av meditasjon.<\/p>\n
De kommer spesielt (men ikke bare) hos mennesker med sterk emosjonell betoning og hos mennesker som forplikter seg til \u00e5 bruke og utvikle sinnet bevisst. Disse faser med m\u00f8rke og tomhet danner en del av de uung\u00e5elige svingninger i det indre liv.<\/p>\n
Man b\u00f8r vite om dem p\u00e5 forh\u00e5nd og deres rensende og derfor gavnlige funksjon b\u00f8r p\u00e5skj\u00f8nnes og verdsettes. P\u00e5 den m\u00e5ten kan mange un\u00f8dvendige lidelser unng\u00e5s. De mennesker som passerer gjennom disse stadiene med m\u00f8rke m\u00e5 st\u00e5 fast i den tro, som baserer seg p\u00e5 utallige medpilgrimmers erfaring, som sier at slike stadier er forbig\u00e5ende og midlertidige og at de gjennom dem vil oppn\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er av virkeliggj\u00f8ring og enda sterkere lys og st\u00f8rre glede.<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kontemplasjon er et kulminasjonspunkt i meditasjonsprosessen, hvor den mediterende blir ett med det begrep eller den kvalitet det mediteres over.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[1771],"class_list":["post-3478","glossary","type-glossary","status-publish","glossary-languages-norsk","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Kontemplasjon","post_content":"Kontemplasjon kalles ogs\u00e5 for stillhetens toppunkt.\r\nStillheten, som er et resultat av den konsentrerte tanke, er fordypningens m\u00e5l. I den tilstand kan tankene transenderes og den rene intuisjon oppleves.\r\n\r\nKontemplasjon er et kulminasjonspunkt i meditasjonsprosessen, hvor den mediterende blir ett med det begrep eller den kvalitet det mediteres over. Det er sv\u00e6rt sjelden man oppn\u00e5r dette, at den mediterende lykkes i \u00e5 trenge s\u00e5 dypt inn i livets mysterier.\r\n\r\nInnenfor filosofien til Raja Yoga kalles det for samahdi, de kristne mystikerne snakket om ekstatisk forening med Gud. Psykologer snakker om enhet med et st\u00f8rre liv og h\u00f8yere bevissthetstilstander. De andre fasene i\r\nmeditasjonsprosessen er meditasjon, kontemplasjon, illuminasjon, inspirasjon som alle resulterer i handling.\r\n\r\nI et meditasjonsprogram som Roberto Assagioli var involvert i og som heter beskrivelse av kontemplasjon: \u00e5 beskrive av flere grunner. Det vanskelige best\u00e5r i \u00e5 sette ord p\u00e5 en indre bevissthetstilstand, som i f\u00f8lge av sin natur ligger langt over den langt over den \"normale\", og allminnelig kjente bevissthet. Alle som har opplevd en kontemplativ tilstand har fremhevet at den er ubeskrivelig.\r\n\r\nEvelyn Underhill har beskrevet emnet meget omfattende i sin bok Mysticisme (E.P.Dutton & Co., Inc., New York, 1961). Den ble skrevet for mange \u00e5r siden, men er stadig en veldig verdifull bok for den som studerer emnet. B\u00e5de fordi den har en rikdom av sitater fra mystikeres skrifter og fordi forfatteren gir en dyptg\u00e5ende analyse og forklaring p\u00e5 emnets substans.\r\n\r\nHer er noen av hennes mer betydningsfulle kommentarer: bevissthetstilstand som styres av en rekke psykiske betingelser. Kontemplasjon er et navn p\u00e5 en lang rekke tilstander som delvis styrer forskjellige f\u00f8lelsesmessige tilstander. De kan variere fra en s\u00e6rdeles utpreget fredfullhet til en vill begeistret og aktiv kj\u00e6rlighet, hvor tanken blir til sang, visjon og den kontemplative beskriver den som en oppl\u00f8sing i tomhet, et m\u00f8rke eller en kontemplasjon i et gjennom dette m\u00f8rket ut i lyset, og til andre tider syns man at man for alltid vil oppholde seg i et velgj\u00f8rende m\u00f8rke...\r\n\r\nMed alle mengdene av personlige erfaringer er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke en klassifiseringsmetode og noen regler som kan hjelpe den mediterende med \u00e5 skille mellom sann kontemplasjon og andre indre tilstander. En slik metode er ikke enkel \u00e5 finne. Jeg tror det finnes to peileredskaper som kan vise om tilstanden er riktig: (A) Universalitet...)(B) selvgrunnbegreper kan vi uten risiko bruke i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bestemme kontemplasjonens karakter.\r\n\r\nA. Uansett hvilket uttrykk mystikeren vil bruke til sin beskrivelse av den, og uansett hvor svak og konfus hans intuitive forst\u00e5else kan v\u00e6re, s\u00e5 er det en opplevelse av altet han opplever i kontemplasjonen som \u00e5penbarer seg for ham\r\n\r\nB. Denne \u00e5penbare virkeligheten oppfatter han ved \u00e5 delta i den og ikke ved hjelp av observasjoner. Den passive mottagelighet av stillheten utvikles her til en aktivt utadrettet selv-overgivelse. En \"gi og ta\" - en guddommelig osmose - etablert mellom det endelige og det uendelige liv. (s.332.3, 1962 utgaven)\r\n\r\nDen franske psykolog Henri Delacroix, har i \"Etudes sur le Mysticism ogs\u00e5 gitt en god beskrivelse av kontemplasjon. N\u00e5r kontemplasjon forekommer , sier han:\r\n\r\n(a) Kontemplasjonen skaper generelt en tilstand med indifference, hvor man f\u00f8ler frihet og fred, stiger h\u00f8yt opp over verden, og har en salighetsf\u00f8lelse.\r\n\r\nPersonen ser ikke seg selv som en del av den allminnelige bevissthets mangfoldighet. Han har tatt steget opp over sitt eget selv. En dypere og renere sjel trer inn istedet for den normale selv.\r\n\r\n(b) I denne tilstanden, hvor jeg-bevisstheten og oppfattelsen av verden forsvinner, er mystikeren bevisst p\u00e5 at han har en relasjon til Gud, og at han deltar i guddommelighet. Kontemplasjonen implementerer en metode til \u00e5 v\u00e6re og til \u00e5 vite.\r\n\r\nDisse to begreper har videre dypest sett en tendens til \u00e5 bli ett. Mystikeren f\u00e5r stadig st\u00f8rre inntrykk av \u00e5 v\u00e6re det, som han vet, og \u00e5 vite det som han er. Men, disse beskrivelsene - uansett hvor verdifulle de er - s\u00e5 dekker de ikke hele emnet. De handler om den mystiske kontemplasjon.\r\n\r\nDet finnes andre former for kontemplasjon, som ikke har den spesifikke religi\u00f8se karakter - som tillegges \"mystisisme\" i dens mer avgrensede og aksepterte form. Kontemplatsjon kan ha estetisk karakter - kontemplasjon over \u201cskj\u00f8nnhet, kontemplasjon over virkeligheten, slik som den manifesterer seg og finnes i den synlige verden - eller den kan ha \"poetisk\" karakter - kontemplasjon over den kosmiske orden og over den dynamiske og de stadige forandringer i det universelle liv.\r\n\r\nN\u00e5 skal vi s\u00f8ke \u00e5 relatere kontemplasjon til \"indre handling\". Kontemplasjon kan (men ikke alltid) bli en f\u00f8lgje av den reflektive meditasjon. Noen ganger kan den forekomme spontant, ja, man kan si nesten uung\u00e5elig, men for det meste er den et resultat av den \"mediterendes\" veloverveide handling - dvs en handling hvor man bruker viljen. All mental aktivitet og all tenkning er stoppet. Oppmerksomheten og det mentale s\u00f8kelys er rettet oppover mot et omr\u00e5de med ren og klar bevissthet.\r\n\r\nP\u00e5 det neste niv\u00e5et, heves hele bevisstheten opp og man blir istand til \u00e5 dvele i kortere eller lengre tid inne i det h\u00f8yere niv\u00e5et av virkelighet og av v\u00e6ren. Det er en tilstand i dyp, men positiv \"stillhet\". En tilstand med en rolig \"indre spenning\".\r\n\r\nP\u00e5 dette niv\u00e5et kan man motta lys og energi. Man kan praktisere den h\u00f8yeste form for mottagelig meditasjon. Man har kaldt det kilden til inspirasjon og indre opplysning. Det er en tid hvor man lader genene, en tid med indre vekst som tappes fr\u00e5 den \u00e5ndelige energis kilder.\r\n\r\nAv ovennevnte beskrivelser trer to grunnleggende fakta fram:\r\n1. Ekte kontemplasjon er ikke en passiv, dr\u00f8mmeaktig tilstand, som man ofte har betraktet den som, med derimot en tilstand med \u00f8kt intuitiv oppfattelse, med klar bevissthet som kan fremkalles og opprettholdes ut fra en viljeshandling.\r\n\r\n2. Den f\u00f8rer til en bevissthet og direkte virkeliggj\u00f8relse av universalitet.\r\nEvelyn Underhill skriver: \"Fra den kontakt som er skapt med det universelle liv....drar mystikeren den forbl\u00f8ffende styrke, den ubevegelige fred med seg. Kraften til \u00e5 engasjere seg i omstendighetene er det forenede livs mest markante karakteregenskaper.\r\n\r\nDette er virkelig det h\u00f8yeste resultatet av den indre utvikling. Det er virkeliggj\u00f8ringen av det siste prinsipp, som de andre lover og prinsipper for Guds rike f\u00f8rer til - prinsippet om essensiell guddommelighet.\r\n\r\nMed denne transendens av dualitet, forl\u00f8pet for den h\u00f8yeste type fra visjon til identifikasjon, krever transformasjon og fornyelse av personligheten. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re denne transformasjonen av alle \u201clavere\" elementer m\u00e5 man f\u00f8rst oppdage og \"akseptere\" de m\u00f8rke sider i ens natur.\r\n\r\nI den utstrekning de er tilstede, utgj\u00f8r de det materialet som skal bearbeides og transformeres og til sist resultere i hele den rikdommen og syntesen en regenerert \"ny\" person besitter. Under forl\u00f8pet av de kritiske fasene i denne erkjennelses- og transformasjonsprosess passerer det enkelte menneske gjennom smertefulle perioder med t\u00f8rke og indre m\u00f8rke.\r\n\r\nN\u00f8dvendigheten av \u00e5 engasjere seg med \"den m\u00f8rke side\", med \"skyggen\" har blitt fremhevet av de mer intuitive psykologer som C.G.Jung og Rollo May. F\u00f8r dem har det v\u00e6rt erkjent fullt ut av mystikere gjennom alle tider, men med forskjellige terminologier, og de har fremhevet renselsen i transformasjonen og kristne mystikere - n\u00f8dvendigheten av at Gud griper inn.\r\n\r\nDette hjelper oss til \u00e5 forst\u00e5 naturen og betydningen av en annen og helt motsatt form for kontemplasjon. Evelyn Underhill sammenfatter dens natur med ordene \"selvet\" befinner seg i m\u00f8rket, fordi det er blendet av lys som er sterkere enn hva vi kan t\u00e5le\", og sitatet fortsetter med en \u00e5penbar forklaring uttalt av St.John av Korset:\r\n\r\n\u201cJo klarere lyset er, jo meir vil novisens \u00f8yne bli blendet, og jo mer vi pr\u00f8ver \u00e5 se mot Solen, jo svakere blir v\u00e5rt syn og jo mer form\u00f8rkes v\u00e5re svake \u00f8yne. P\u00e5 samme m\u00e5te vil kontemplasjonens guddommelige lys, n\u00e5r det skinner p\u00e5 en sjel som enda ikke er fullstendig renset, fylle sjelen med \u00e5ndelig m\u00f8rke. Ikke bare pga lysets str\u00e5leglans, men fordi det paralyserer sjelens\r\nnaturlige inuitive oppfattelse.\r\n\r\nDen smerte som sjelen f\u00f8ler er den samme som svake og syke \u00f8yne f\u00f8ler, n\u00e5r de plutselig rammes av et sterkt lys. En slik smerte er intens n\u00e5r den sjel som enda ikke er fullstendig renset plutselig omgis av dette rensende lys. For i dette renselsens lys treffer urenhetene som skal fordrives i sjelen s\u00e5 sterkt at man oppfatter seg s\u00e5 uren og s\u00e5 elendig at det kan synes som om Gud selv har satt seg imot det..\". Mindre drastiske former for dette m\u00f8rke forekommer i tidligere stadier av meditasjon.\r\n\r\nDe kommer spesielt (men ikke bare) hos mennesker med sterk emosjonell betoning og hos mennesker som forplikter seg til \u00e5 bruke og utvikle sinnet bevisst. Disse faser med m\u00f8rke og tomhet danner en del av de uung\u00e5elige svingninger i det indre liv.\r\n\r\nMan b\u00f8r vite om dem p\u00e5 forh\u00e5nd og deres rensende og derfor gavnlige funksjon b\u00f8r p\u00e5skj\u00f8nnes og verdsettes. P\u00e5 den m\u00e5ten kan mange un\u00f8dvendige lidelser unng\u00e5s. De mennesker som passerer gjennom disse stadiene med m\u00f8rke m\u00e5 st\u00e5 fast i den tro, som baserer seg p\u00e5 utallige medpilgrimmers erfaring, som sier at slike stadier er forbig\u00e5ende og midlertidige og at de gjennom dem vil oppn\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er av virkeliggj\u00f8ring og enda sterkere lys og st\u00f8rre glede.\r\n\r\n ","yoast_head":"\n