![\"Assagiolis](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/oval-terapeut.jpg\" "\\"Assagiolis")
Begrebet overf\u00f8ring er et viktig begrep innenfor den psykoterapeutiske praksis og knytter seg til de projeksjoner (ubevisste bilder) som klienten alltid overf\u00f8rer p\u00e5 terapeuten.<\/p>\nBegrebet overf\u00f8ring er et viktig begrep innenfor den psykoterapeutiske praksis og knytter seg til de projeksjoner (ubevisste bilder) som klienten alltid overf\u00f8rer p\u00e5 terapeuten.<\/p>\n
Overf\u00f8ringen ang\u00e5r alts\u00e5 et aspekt av den terapeutiske relasjonen og i artikkelen Jung og Psykosyntese lengre nede, redegj\u00f8r Assagioli for overf\u00f8ringsbegrepet og fasene i den terapeutiske relasjon. Assagiolis beskrivelse av vennskapet mellom terapeut og klient etter behandlingen b\u00e6rer preg av hans tid. I dag ville man normalt ikke inng\u00e5 et vennskap med tidligere klienter f\u00f8r etter en \u00e5rrekke:<\/p>\n
La oss unders\u00f8ke fasene i personlighetens transformasjon og integrasjon. I f\u00f8lge Jung er det hovedsaklig en spontan prosess som imidlertid kan fremmes av terapeutens «katalytiske» tilstedev\u00e6relse og det medmenneskelige forhold til ham.
\nJung tillegger dette forholdet stor betydning, som han kaller overf\u00f8ring. Det Jungianske overf\u00f8ringsbegrep er hverken klart eller utvetydig, og endres i \u00e5renes l\u00f8p. Han fastsl\u00e5r selv i \u201cKonklusjonen» i sin bok The Psycology of the Transference: «Overf\u00f8ringens problematiske karakter er s\u00e5 komplekst og sammensatt at eg mangler de n\u00f8dvendige kategorier for \u00e5 gi en systematisk framstilling.» (p.171)<\/p>\n
Han har foretrukket \u00e5 behandle overf\u00f8ringsbegrepet gjennom en kommentar til og et utlegg i en tekst fra alkymien, Rosarium Philosophorum, hvor symbolikken synes ekstremt komplisert og m\u00f8rk, og hvor Jung selv finner selvmotsigelser.<\/p>\n
I psykosyntesen er oppbygningen av et godt forhold mellom pasient og terapeut gjort enklere – eller skal vi si mindre vanskelig. Terapeuten peker p\u00e5 og foresl\u00e5r for klienten, som Jung ogs\u00e5 gj\u00f8r, m\u00e5let for hans\/hennes «individuasjon».<\/p>\n
Han oppmuntrer og trener ham fra starten av til \u00e5 ta i bruk aktive metoder for \u00e5 oppn\u00e5 en tiltagende klar selvoppfattelse, utvikle en sterk vilje samt \u00e5 kunne beherske riktig bruk av emosjonelle, imaginative og mentale energier. Dessuten trenes klienten i \u00e5 benytte seg av alle midler til \u00e5 oppn\u00e5 uavhengighet av terapeuten.<\/p>\n
Til tross variasjonen og det komplekse ved forholdet som er skapt mellom terapeut og klient, kan man ved bruk av psykosyntese skille mellom fire hovedformer som hver enkelt blir benyttet, styrt og regulert med klientens helbredelse og velbefinnende for \u00f8ye:<\/p>\n
a. Overf\u00f8ring i den strengeste betydning som opprinnelig utformet av Freud; dvs. at de impulser, tilknytninger og emosjoner pasienten har opplevd i forhold til sine foreldre i barndommen blir «projisert» over p\u00e5 terapeuten. Disse holdningene kan v\u00e6re positive (kj\u00e6rlige) eller negative (fiendtlige). Projeksjonene skal analyseres og l\u00f8ses opp. Her er det overensstemmelse mellom Jungs terapi, psykoanalyse og psykosyntese.<\/p>\n
b. Det spesifikke forholdet som er skapt av det vi kan betegne som den terapeutiske situasjon. Her representerer og ut\u00f8ver terapeuten prim\u00e6rt en «foreldre» funksjon.\u00a0 Han skal til en viss grad utf\u00f8re rolla som beskytter, r\u00e5dgiver og guide.<\/p>\n
I dr\u00f8mmesymbolikken viser han seg ofte som den «gamle,vise mann», i f\u00f8lge Jung, og det tilsvarer det inderne kaller «guru». Dette forholdet skiller seg vesentlig fra den ubevisste projeksjonen som finner sted ved overf\u00f8ring. Den er bevisst, virkelig og relalitetsbetont.<\/p>\n
I diagrammet er terapeuten angitt ved en stjerne utenfor individets psyke. Han arbeider som en lenke eller bro mellom individets ego og Selvet. N\u00e5r egoet ikke f\u00e5r direkte bevissthet om Selvet «vertikalt», kan det hjelpes effektivt av terapeuten n\u00e5r han framst\u00e5r for pasienten som en som er i kontakt med sitt eget Selv, og derfor blir en «rollemodell» eller «katalysator».<\/p>\n
c. Ett medmenneskelig forhold som utvikles i takt med at behandlingen skrider frem, og som skaper psykologiske reaksjoner p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er, og er av forskjellig art.<\/p>\n
En slik detaljert unders\u00f8kelse kan det ikke g\u00e5es inn i ved denne anledning; jeg vil bare si at terapeutens taktfulle og vanskelige oppgave er \u00e5 opprettholde dette forhold innenfor passende rammer, og man kan si «p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5». Han b\u00f8r bidra til forholdets positive og\u00a0konstruktive aspekter, men motsette seg tilknytninger, krav, p\u00e5bud og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 monopolisere fra pasientens (klientens)\u00a0 side. Det kan foreg\u00e5 med fasthet kombinert med takt og vennlighet. Pasienten (klienten)\u00a0 m\u00e5 bringes til \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse\u00a0 holdningene i virkeligheten er skadelige for ham, og selv om de i \u00f8yeblikket gir tilfredstillelse.<\/p>\n
Overgangen fra den andre til den tredje type av forhold er verdifullt og uunv\u00e6rlig av forskjellige grunner. F\u00f8rst og fremst for \u00e5 styrke pasientens voksende selvstendighet, deretter for \u00e5 fjerne tendensen til \u00e5 lene seg p\u00e5 den andre personen, tendensen til \u00e5 bli ledsaget av den andre ut fra moralsk latskap; s\u00e5 ytterligere for \u00e5 hindre en krise hos pasienten n\u00e5r han oppdager de menneskelige feil hos sin mentor og hjelper. Det skjer ofte og er nesten uung\u00e5elig! I sin skuffelse skifter pasienten fra ekstrem beundring og lydighet til kritikk og fiendlighet i like s\u00e5 stor grad.<\/p>\n
d. Oppl\u00f8sning av forholdet ved behandlingens slutt. Dette er et kritisk punkt og krever \u00e5 bli behandlet med visdom. Jeg sa \u201coppl\u00f8sing» og ikke opph\u00f8r av forholdet, fordi avslutningen av forholdet kan foreg\u00e5 gradvis og nesten umerkelig: ogs\u00e5 fordi positive forhold kan fortsette videre i en annen form, enten som vennskap eller i et samarbeide eller begge deler. Ofte kan den friske pasienten forst\u00e5 og hjelpe andre syke mennesker bedre enn de s\u00e5kaldt sunne. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan pasienten i bedring samarbeide og opprettholde en konstruktiv forbindelse med terapeuten selv innen han er fullstendig leget.<\/p>\n
Forholdet til pasientene og hele den terapeutiske prosess i all alminnelighet krever trening av terpeuten, ikke alene videnskapelig og teknisk, men frem for alt menneskelig og spirituelt. Jung var fullstendig klar over denne n\u00f8dvendighet og formulerte det eksplisitt. Her er en av hans uttalelser om dette:»<\/p>\n
Den siste utviklingen i analytisk psykologi…gir terapeutens personlighet en framtredende plass i form av dens helbredende eller skadelige karakter. Det krever en indre forbedring av terapeuten selv – en utdannelse av utdanneren.» Jung understreker derfor uttrykkelig n\u00f8dvendigheten av en didaktisk analyse: med andre ord, den som har til hensikt \u00e5 gi psykoterapi m\u00e5 selv gjennomug\u00e5 en psykologisk analyse hos en annen psykoterapeut.<\/p>\n
Det er slik sier Jung: «at terapeuten ikke kan se det hos pasienten, som han ikke kjenner i seg selv, eller vil bli p\u00e5virket un\u00f8dvendig av det.» (La Gu\u00e8rison Psycologique p. 237.)<\/p>\n
Psykosyntese er i full overensstemmelse med dette. Det er verdt \u00e5 bemerke to ting. Den f\u00f8rste er som f\u00f8lger: dersom den didaktiske psykosyntese ikke kan gis, b\u00f8r terapeuten selv gjennomf\u00f8re en \u201cselv-psykosyntese». Man m\u00e5 huske p\u00e5 at en ikke-«ortodoks» psykoanalytiker som Karen Horney er i overenstemmelse med dette, hvilket bevitnes i hennes bok Self-analysis (N.Y.: Norton, 1942). Hun holder seg innenfor psykoanalysens rammer og g\u00e5r ikke inn p\u00e5 psykosyntesens omr\u00e5de. Hun opererer heller ikke med de h\u00f8yere psykologiske funksjoner.<\/p>\n
I psykosyntesen kan terapeuten p\u00e5 den annen side benytte seg av et st\u00f8rre antall hjelpemidler i form av aktive teknikker, som han kan anvende p\u00e5 seg selv og eksperimentere med. Jeg vil si at enhver av oss og i s\u00e6rdeleshet enhver terapeut og enhver l\u00e6rer kan betraktes som et «levende laboratorium», hvilket «innehaveren» eksperimenterer tjuefire timer i d\u00f8gnet (da man innebefatter dr\u00f8mmene).<\/p>\n
Ytterligere er det ikke strengt n\u00f8dvendig at enten den didaktiske psykosyntese eller selv-psykosyntesen\u00a0 er avsluttet f\u00f8r man begynner \u00e5 gi psykoterapi.\u00a0\u00a0Behovet p\u00e5 dette omr\u00e5det er s\u00e5 presserende og s\u00e5 stort at enhver som er rede til \u00e5 hellige seg dette gj\u00f8r det s\u00e5 raskt som hans trening tillater det; ogs\u00e5 dersom noen omr\u00e5der er mangelfulle. Hans utrustning skal imidlertid innebefatte kritisk sans og tilstrekkelig ydmykhet til \u00e5 erkjenne sine egne svakheter og vilje til \u00e5 fjerne dem. Faktisk b\u00f8r selv-psykosyntese p\u00e5 samme m\u00e5te som utdannelsen v\u00e6re en livslang beskjeftigelse.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Begrebet overf\u00f8ring er et viktig begrep innenfor den psykoterapeutiske praksis og knytter seg til de projeksjoner (ubevisste bilder) som klienten alltid overf\u00f8rer p\u00e5 terapeuten.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[],"class_list":["post-3517","glossary","type-glossary","status-publish","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Overf\u00f8ring","post_content":"Begrebet overf\u00f8ring er et viktig begrep innenfor den psykoterapeutiske praksis og knytter seg til de projeksjoner (ubevisste bilder) som klienten alltid overf\u00f8rer p\u00e5 terapeuten.\r\n\r\nOverf\u00f8ringen ang\u00e5r alts\u00e5 et aspekt av den terapeutiske relasjonen og i artikkelen Jung og Psykosyntese lengre nede, redegj\u00f8r Assagioli for overf\u00f8ringsbegrepet og fasene i den terapeutiske relasjon. Assagiolis beskrivelse av vennskapet mellom terapeut og klient etter behandlingen b\u00e6rer preg av hans tid. I dag ville man normalt ikke inng\u00e5 et vennskap med tidligere klienter f\u00f8r etter en \u00e5rrekke:\r\n\r\nLa oss unders\u00f8ke fasene i personlighetens transformasjon og integrasjon. I f\u00f8lge Jung er det hovedsaklig en spontan prosess som imidlertid kan fremmes av terapeutens \"katalytiske\" tilstedev\u00e6relse og det medmenneskelige forhold til ham.\r\nJung tillegger dette forholdet stor betydning, som han kaller overf\u00f8ring. Det Jungianske overf\u00f8ringsbegrep er hverken klart eller utvetydig, og endres i \u00e5renes l\u00f8p. Han fastsl\u00e5r selv i \u201cKonklusjonen\" i sin bok The Psycology of the Transference: \"Overf\u00f8ringens problematiske karakter er s\u00e5 komplekst og sammensatt at eg mangler de n\u00f8dvendige kategorier for \u00e5 gi en systematisk framstilling.\" (p.171)\r\n\r\nHan har foretrukket \u00e5 behandle overf\u00f8ringsbegrepet gjennom en kommentar til og et utlegg i en tekst fra alkymien, Rosarium Philosophorum, hvor symbolikken synes ekstremt komplisert og m\u00f8rk, og hvor Jung selv finner selvmotsigelser.\r\n\r\nI psykosyntesen er oppbygningen av et godt forhold mellom pasient og terapeut gjort enklere - eller skal vi si mindre vanskelig. Terapeuten peker p\u00e5 og foresl\u00e5r for klienten, som Jung ogs\u00e5 gj\u00f8r, m\u00e5let for hans\/hennes \"individuasjon\".\r\n\r\nHan oppmuntrer og trener ham fra starten av til \u00e5 ta i bruk aktive metoder for \u00e5 oppn\u00e5 en tiltagende klar selvoppfattelse, utvikle en sterk vilje samt \u00e5 kunne beherske riktig bruk av emosjonelle, imaginative og mentale energier. Dessuten trenes klienten i \u00e5 benytte seg av alle midler til \u00e5 oppn\u00e5 uavhengighet av terapeuten.\r\n\r\nTil tross variasjonen og det komplekse ved forholdet som er skapt mellom terapeut og klient, kan man ved bruk av psykosyntese skille mellom fire hovedformer som hver enkelt blir benyttet, styrt og regulert med klientens helbredelse og velbefinnende for \u00f8ye:\r\n\r\na. Overf\u00f8ring i den strengeste betydning som opprinnelig utformet av Freud; dvs. at de impulser, tilknytninger og emosjoner pasienten har opplevd i forhold til sine foreldre i barndommen blir \"projisert\" over p\u00e5 terapeuten. Disse holdningene kan v\u00e6re positive (kj\u00e6rlige) eller negative (fiendtlige). Projeksjonene skal analyseres og l\u00f8ses opp. Her er det overensstemmelse mellom Jungs terapi, psykoanalyse og psykosyntese.\r\n\r\nb. Det spesifikke forholdet som er skapt av det vi kan betegne som den terapeutiske situasjon. Her representerer og ut\u00f8ver terapeuten prim\u00e6rt en \"foreldre\" funksjon.\u00a0 Han skal til en viss grad utf\u00f8re rolla som beskytter, r\u00e5dgiver og guide.\r\n\r\nI dr\u00f8mmesymbolikken viser han seg ofte som den \"gamle,vise mann\", i f\u00f8lge Jung, og det tilsvarer det inderne kaller \"guru\". Dette forholdet skiller seg vesentlig fra den ubevisste projeksjonen som finner sted ved overf\u00f8ring. Den er bevisst, virkelig og relalitetsbetont.\r\n\r\nI diagrammet er terapeuten angitt ved en stjerne utenfor individets psyke. Han arbeider som en lenke eller bro mellom individets ego og Selvet. N\u00e5r egoet ikke f\u00e5r direkte bevissthet om Selvet \"vertikalt\", kan det hjelpes effektivt av terapeuten n\u00e5r han framst\u00e5r for pasienten som en som er i kontakt med sitt eget Selv, og derfor blir en \"rollemodell\" eller \"katalysator\".\r\n\r\nc. Ett medmenneskelig forhold som utvikles i takt med at behandlingen skrider frem, og som skaper psykologiske reaksjoner p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er, og er av forskjellig art.\r\n\r\nEn slik detaljert unders\u00f8kelse kan det ikke g\u00e5es inn i ved denne anledning; jeg vil bare si at terapeutens taktfulle og vanskelige oppgave er \u00e5 opprettholde dette forhold innenfor passende rammer, og man kan si \"p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5\". Han b\u00f8r bidra til forholdets positive og\u00a0konstruktive aspekter, men motsette seg tilknytninger, krav, p\u00e5bud og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 monopolisere fra pasientens (klientens)\u00a0 side. Det kan foreg\u00e5 med fasthet kombinert med takt og vennlighet. Pasienten (klienten)\u00a0 m\u00e5 bringes til \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse\u00a0 holdningene i virkeligheten er skadelige for ham, og selv om de i \u00f8yeblikket gir tilfredstillelse.\r\n\r\nOvergangen fra den andre til den tredje type av forhold er verdifullt og uunv\u00e6rlig av forskjellige grunner. F\u00f8rst og fremst for \u00e5 styrke pasientens voksende selvstendighet, deretter for \u00e5 fjerne tendensen til \u00e5 lene seg p\u00e5 den andre personen, tendensen til \u00e5 bli ledsaget av den andre ut fra moralsk latskap; s\u00e5 ytterligere for \u00e5 hindre en krise hos pasienten n\u00e5r han oppdager de menneskelige feil hos sin mentor og hjelper. Det skjer ofte og er nesten uung\u00e5elig! I sin skuffelse skifter pasienten fra ekstrem beundring og lydighet til kritikk og fiendlighet i like s\u00e5 stor grad.\r\n\r\nd. Oppl\u00f8sning av forholdet ved behandlingens slutt. Dette er et kritisk punkt og krever \u00e5 bli behandlet med visdom. Jeg sa \u201coppl\u00f8sing\" og ikke opph\u00f8r av forholdet, fordi avslutningen av forholdet kan foreg\u00e5 gradvis og nesten umerkelig: ogs\u00e5 fordi positive forhold kan fortsette videre i en annen form, enten som vennskap eller i et samarbeide eller begge deler. Ofte kan den friske pasienten forst\u00e5 og hjelpe andre syke mennesker bedre enn de s\u00e5kaldt sunne. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan pasienten i bedring samarbeide og opprettholde en konstruktiv forbindelse med terapeuten selv innen han er fullstendig leget.\r\n\r\nForholdet til pasientene og hele den terapeutiske prosess i all alminnelighet krever trening av terpeuten, ikke alene videnskapelig og teknisk, men frem for alt menneskelig og spirituelt. Jung var fullstendig klar over denne n\u00f8dvendighet og formulerte det eksplisitt. Her er en av hans uttalelser om dette:\"\r\n\r\nDen siste utviklingen i analytisk psykologi...gir terapeutens personlighet en framtredende plass i form av dens helbredende eller skadelige karakter. Det krever en indre forbedring av terapeuten selv - en utdannelse av utdanneren.\" Jung understreker derfor uttrykkelig n\u00f8dvendigheten av en didaktisk analyse: med andre ord, den som har til hensikt \u00e5 gi psykoterapi m\u00e5 selv gjennomug\u00e5 en psykologisk analyse hos en annen psykoterapeut.\r\n\r\nDet er slik sier Jung: \"at terapeuten ikke kan se det hos pasienten, som han ikke kjenner i seg selv, eller vil bli p\u00e5virket un\u00f8dvendig av det.\" (La Gu\u00e8rison Psycologique p. 237.)\r\n\r\nPsykosyntese er i full overensstemmelse med dette. Det er verdt \u00e5 bemerke to ting. Den f\u00f8rste er som f\u00f8lger: dersom den didaktiske psykosyntese ikke kan gis, b\u00f8r terapeuten selv gjennomf\u00f8re en \u201cselv-psykosyntese\". Man m\u00e5 huske p\u00e5 at en ikke-\"ortodoks\" psykoanalytiker som Karen Horney er i overenstemmelse med dette, hvilket bevitnes i hennes bok Self-analysis (N.Y.: Norton, 1942). Hun holder seg innenfor psykoanalysens rammer og g\u00e5r ikke inn p\u00e5 psykosyntesens omr\u00e5de. Hun opererer heller ikke med de h\u00f8yere psykologiske funksjoner.\r\n\r\nI psykosyntesen kan terapeuten p\u00e5 den annen side benytte seg av et st\u00f8rre antall hjelpemidler i form av aktive teknikker, som han kan anvende p\u00e5 seg selv og eksperimentere med. Jeg vil si at enhver av oss og i s\u00e6rdeleshet enhver terapeut og enhver l\u00e6rer kan betraktes som et \"levende laboratorium\", hvilket \"innehaveren\" eksperimenterer tjuefire timer i d\u00f8gnet (da man innebefatter dr\u00f8mmene).\r\n\r\nYtterligere er det ikke strengt n\u00f8dvendig at enten den didaktiske psykosyntese eller selv-psykosyntesen\u00a0 er avsluttet f\u00f8r man begynner \u00e5 gi psykoterapi.\u00a0\u00a0Behovet p\u00e5 dette omr\u00e5det er s\u00e5 presserende og s\u00e5 stort at enhver som er rede til \u00e5 hellige seg dette gj\u00f8r det s\u00e5 raskt som hans trening tillater det; ogs\u00e5 dersom noen omr\u00e5der er mangelfulle. Hans utrustning skal imidlertid innebefatte kritisk sans og tilstrekkelig ydmykhet til \u00e5 erkjenne sine egne svakheter og vilje til \u00e5 fjerne dem. Faktisk b\u00f8r selv-psykosyntese p\u00e5 samme m\u00e5te som utdannelsen v\u00e6re en livslang beskjeftigelse.\r\n\r\n \r\n\r\n ","yoast_head":"\n