Den transpersonlige vilje er et begrep som is\u00e6r brukes i psykosyntesen og er et h\u00f8yere uttrykk for den personlige vilje som de fleste mennesker har tilgang til.<\/p>\n
Den transpersonlige viljen vekkes ofte n\u00e5r de, if\u00f8lge Maslow, grunnleggende behovene har blitt oppfyllt og et s\u00e5kalt eksistensielt vakum inntreffer. Mange kan oppleve dette som kjedsomhet og meningsl\u00f8shet. Denne fasen av meningsl\u00f8shet kan v\u00e6re en overgangsfase f\u00f8r de h\u00f8yere transpersonlige metabehov som uttrykker behov for selvaktualisering og mening melder sin ankomst.<\/p>\n
Meningsl\u00f8sheten kan enten fors\u00f8kes l\u00f8st ved \u00e5 regregere til tidligere perioders trygghet. Detet gir en midlertidig, men ikke vedvarende l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Den andre metoden er \u00e5 konfrontere meningsl\u00f8sheten og transcendere begrensingene i bevisstheten gjennom psykoterapeutiske og meditative teknikker.<\/p>\n
Det er allikevel mange vitnesbyrd fra mennesker som spontant gjennomg\u00e5r en transcendens opplevelse av illuminasjon. I den situasjonen er det snakk om at det transcendente og h\u00f8yere Selv trekker eller kaller ovenfra. Akkurat som det personlige selv har en vilje, har det transpersonlige Selv ogs\u00e5 en vilje som kan gripe inn i det personlige liv. Dette skjer ofte i forbindelse med situasjoner hvor mennesker gjennomlever en krise av dyp meningsl\u00f8shet.<\/p>\n
Transpersonlige opplevelser er utf\u00f8rlig beskrevet i William James: The Varieties og Religious Experience. R.M. Buckes: Cosmic Consiousness og Windslow Halls: Observed Illunimates.<\/p>\n
Sistnevnte inneholder observasjoner av spontane illuminasjoner som skjedde med vanlige mennesker. Denne inngripen fra det h\u00f8yere blir ofte beskrevet som et konkret kall – alts\u00e5 en stemme som rent faktisk kaller.<\/p>\n
Goethe og Napoleon er kjente personer som omtaler disse fenomenene og det er mangfoldige eksempler p\u00e5 det i den religi\u00f8se litteraturen. Den transpersonlige inngripen er ikke bare en transendens gjennom vilje til mening og opplysning, det eksisterer ogs\u00e5:
\nTranscendens gjennom transpersonlig kj\u00e6rlighet<\/p>\n
Transcendens gjennom transpersonlig handling<\/p>\n
Transcendens gjennom transpersonlig skj\u00f8nnhet<\/p>\n
Transcendens gjennom transpersonlig Selv-realisering<\/p>\n
Disse typer transcendens kan ogs\u00e5 beskrives som viljen til \u00e5 transcendere personlighetens begrensinger gjennom forening med noe som er st\u00f8rre og h\u00f8yere.<\/p>\n
I dem alle forekommer det en forening mellom kj\u00e6rlighet og vilje.<\/p>\n
1. Transcendens gjennom transpersonlig kj\u00e6rlighet. Den menneskelige kj\u00e6rlighet kan ogs\u00e5 inneholde et transpersonlig aspekt n\u00e5r den er fullkommen, slik at den inneholder fysisk, emosjonell, mental og transpersonlig kj\u00e6rlighet og forening. Altruistisk kj\u00e6rlighet til medmennesket og kj\u00e6rlighet til Gud er eksempler p\u00e5 kj\u00e6rlighet som transcenderer.<\/p>\n
2. Transcendens gjennom transpersonlig handling. Her kommer selvoppofrende og humanistiske handlinger til fordel for andre levende vesener.<\/p>\n
3. Transcendens gjennom transpersonlig skj\u00f8nnhet. Dette er den estetiske vei. Skj\u00f8nnhet f\u00f8les som et behov hos mange og det vekker den korresponderende vilje til skj\u00f8nnhet. Det finnes kontemplasjon over skj\u00f8nnhet og skapelse av den. Viljen er helt manifestert i den kreative skapelse av skj\u00f8nnhet. Ofte er kunstneren n\u00f8dt til \u00e5 skape, det er ingen vei utenom. Den indre driften er s\u00e5 sterk at kunstneren ikke kan la v\u00e6re.<\/p>\n
4. Transcendens gjennom selvrealisasjon. Denne transcendensen skjer som f\u00f8lge av den bevisste vilje til \u00e5 realisere alle menneskets potesielle muligheter og s\u00e6rlig de h\u00f8yere. Det er viktig \u00e5 skille mellom selvaktualisering og selvrealisering, noe Maslow selv gjorde. De selvaktualiserende mennesker har realisert mange av de potensialene som de fleste sunne mennesker ogs\u00e5 har adgang til.<\/p>\n
Det selvaktualiserende mennesket kan saktens v\u00e6re selvsentrert og overveiende motivert av sine egne muligheter for suksess. Dette stadiet
\ndefinert av Maslow samsvarer med den personlige psykosyntesen. Det Selv-realiserte mennesket har oppn\u00e5dd agdang til de transpersonlige kvaliteter, som visdom, genial kreativitet, heroisk mot og altruistisk kj\u00e6rlighet, og som transcenderer de personlige verdiene slik at tjeneste er en prim\u00e6r motivasjon.<\/p>\n
Det er tre stadier i selvrealiseringsfasen.<\/p>\n
1. Aktivering og realisering av de potensialer som eksisterer i det overbevisste omr\u00e5det oppn\u00e5elsen Goethe og Leonardo da Vinci var uttrykk for.<\/p>\n
2. Det andre stadiet er en direkte erkjennelse av Selvet som kuliminerer i enhet mellom det personlige jeg og det transpersonlige selv, og som er kjenntegnende for alle de selvoppofrende pionerer som har st\u00e5tt for store humanit\u00e6re framskritt. Assagioli nevner Martin Luther King, Florence Nightingale, Gandhi og Albert Schweitzer. Det er foreningen mellem den personlige vilje og den transpersonlige vilje det er snakk om her.<\/p>\n
3.Det tredje stadiet er foreningen mellom det transpersonlige Selv og det universelle Selv, den transpersonlige vilje og den universelle vilje. De helt store mystikere i historien uttrykker dette niv\u00e5et.<\/p>\n
Les mere om viljen i ordboken under viljen og universelle vilje.<\/p>\n
Kilde: Viljens Psykologi,<\/a> af Roberto Assagioli<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den transpersonlige viljen vekkes ofte n\u00e5r de, if\u00f8lge Maslow, grunnleggende behovene har blitt oppfyllt og et s\u00e5kalt eksistensielt vakum inntreffer. Mange kan oppleve dette som kjedsomhet og meningsl\u00f8shet.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[1771],"class_list":["post-3712","glossary","type-glossary","status-publish","glossary-languages-norsk","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Transpersonlig vilje","post_content":"Den transpersonlige vilje er et begrep som is\u00e6r brukes i psykosyntesen og er et h\u00f8yere uttrykk for den personlige vilje som de fleste mennesker har tilgang til.\r\n\r\nDen transpersonlige viljen vekkes ofte n\u00e5r de, if\u00f8lge Maslow, grunnleggende behovene har blitt oppfyllt og et s\u00e5kalt eksistensielt vakum inntreffer. Mange kan oppleve dette som kjedsomhet og meningsl\u00f8shet. Denne fasen av meningsl\u00f8shet kan v\u00e6re en overgangsfase f\u00f8r de h\u00f8yere transpersonlige metabehov som uttrykker behov for selvaktualisering og mening melder sin ankomst.\r\n\r\nMeningsl\u00f8sheten kan enten fors\u00f8kes l\u00f8st ved \u00e5 regregere til tidligere perioders trygghet. Detet gir en midlertidig, men ikke vedvarende l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Den andre metoden er \u00e5 konfrontere meningsl\u00f8sheten og transcendere begrensingene i bevisstheten gjennom psykoterapeutiske og meditative teknikker.\r\n\r\nDet er allikevel mange vitnesbyrd fra mennesker som spontant gjennomg\u00e5r en transcendens opplevelse av illuminasjon. I den situasjonen er det snakk om at det transcendente og h\u00f8yere Selv trekker eller kaller ovenfra. Akkurat som det personlige selv har en vilje, har det transpersonlige Selv ogs\u00e5 en vilje som kan gripe inn i det personlige liv. Dette skjer ofte i forbindelse med situasjoner hvor mennesker gjennomlever en krise av dyp meningsl\u00f8shet.\r\n\r\nTranspersonlige opplevelser er utf\u00f8rlig beskrevet i William James: The Varieties og Religious Experience. R.M. Buckes: Cosmic Consiousness og Windslow Halls: Observed Illunimates.\r\n\r\nSistnevnte inneholder observasjoner av spontane illuminasjoner som skjedde med vanlige mennesker. Denne inngripen fra det h\u00f8yere blir ofte beskrevet som et konkret kall - alts\u00e5 en stemme som rent faktisk kaller.\r\n\r\nGoethe og Napoleon er kjente personer som omtaler disse fenomenene og det er mangfoldige eksempler p\u00e5 det i den religi\u00f8se litteraturen. Den transpersonlige inngripen er ikke bare en transendens gjennom vilje til mening og opplysning, det eksisterer ogs\u00e5:\r\nTranscendens gjennom transpersonlig kj\u00e6rlighet\r\n\r\nTranscendens gjennom transpersonlig handling\r\n\r\nTranscendens gjennom transpersonlig skj\u00f8nnhet\r\n\r\nTranscendens gjennom transpersonlig Selv-realisering\r\n\r\nDisse typer transcendens kan ogs\u00e5 beskrives som viljen til \u00e5 transcendere personlighetens begrensinger gjennom forening med noe som er st\u00f8rre og h\u00f8yere.\r\n\r\nI dem alle forekommer det en forening mellom kj\u00e6rlighet og vilje.\r\n\r\n1. Transcendens gjennom transpersonlig kj\u00e6rlighet. Den menneskelige kj\u00e6rlighet kan ogs\u00e5 inneholde et transpersonlig aspekt n\u00e5r den er fullkommen, slik at den inneholder fysisk, emosjonell, mental og transpersonlig kj\u00e6rlighet og forening. Altruistisk kj\u00e6rlighet til medmennesket og kj\u00e6rlighet til Gud er eksempler p\u00e5 kj\u00e6rlighet som transcenderer.\r\n\r\n2. Transcendens gjennom transpersonlig handling. Her kommer selvoppofrende og humanistiske handlinger til fordel for andre levende vesener.\r\n\r\n3. Transcendens gjennom transpersonlig skj\u00f8nnhet. Dette er den estetiske vei. Skj\u00f8nnhet f\u00f8les som et behov hos mange og det vekker den korresponderende vilje til skj\u00f8nnhet. Det finnes kontemplasjon over skj\u00f8nnhet og skapelse av den. Viljen er helt manifestert i den kreative skapelse av skj\u00f8nnhet. Ofte er kunstneren n\u00f8dt til \u00e5 skape, det er ingen vei utenom. Den indre driften er s\u00e5 sterk at kunstneren ikke kan la v\u00e6re.\r\n\r\n4. Transcendens gjennom selvrealisasjon. Denne transcendensen skjer som f\u00f8lge av den bevisste vilje til \u00e5 realisere alle menneskets potesielle muligheter og s\u00e6rlig de h\u00f8yere. Det er viktig \u00e5 skille mellom selvaktualisering og selvrealisering, noe Maslow selv gjorde. De selvaktualiserende mennesker har realisert mange av de potensialene som de fleste sunne mennesker ogs\u00e5 har adgang til.\r\n\r\nDet selvaktualiserende mennesket kan saktens v\u00e6re selvsentrert og overveiende motivert av sine egne muligheter for suksess. Dette stadiet\r\ndefinert av Maslow samsvarer med den personlige psykosyntesen. Det Selv-realiserte mennesket har oppn\u00e5dd agdang til de transpersonlige kvaliteter, som visdom, genial kreativitet, heroisk mot og altruistisk kj\u00e6rlighet, og som transcenderer de personlige verdiene slik at tjeneste er en prim\u00e6r motivasjon.\r\n\r\nDet er tre stadier i selvrealiseringsfasen.\r\n\r\n1. Aktivering og realisering av de potensialer som eksisterer i det overbevisste omr\u00e5det oppn\u00e5elsen Goethe og Leonardo da Vinci var uttrykk for.\r\n\r\n2. Det andre stadiet er en direkte erkjennelse av Selvet som kuliminerer i enhet mellom det personlige jeg og det transpersonlige selv, og som er kjenntegnende for alle de selvoppofrende pionerer som har st\u00e5tt for store humanit\u00e6re framskritt. Assagioli nevner Martin Luther King, Florence Nightingale, Gandhi og Albert Schweitzer. Det er foreningen mellem den personlige vilje og den transpersonlige vilje det er snakk om her.\r\n\r\n3.Det tredje stadiet er foreningen mellom det transpersonlige Selv og det universelle Selv, den transpersonlige vilje og den universelle vilje. De helt store mystikere i historien uttrykker dette niv\u00e5et.\r\n\r\nLes mere om viljen i ordboken under viljen og universelle vilje.\r\n\r\nKilde: Viljens Psykologi,<\/a> af Roberto Assagioli\r\n\r\n ","yoast_head":"\n