{"id":3714,"date":"2016-02-03T14:24:29","date_gmt":"2016-02-03T13:24:29","guid":{"rendered":"\/?post_type=glossary&p=3714"},"modified":"2017-12-07T19:28:38","modified_gmt":"2017-12-07T18:28:38","slug":"typologi","status":"publish","type":"glossary","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/","title":{"rendered":"Typologi"},"content":{"rendered":"

Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.
\nI artikkelen Jung og Psykosyntese<\/a> beskriver Assagioli hva som ligger bak en typologi: N\u00e5 kommer vi til den retningen den psykiske energi kan ta, og vi g\u00e5r slik fra det beskrivende til det dynamiske aspektet.<\/p>\n

Et av Jungs mest verdifulle bidrag var oppdagelsen og beskrivelsen av to fundamentale psykologiske typer basert p\u00e5 den psykiske energiretning – om den var innadvendt eller utadvendt, og slik «introvert» eller «ekstrovert».<\/p>\n

Jeg vil straks nevne at det ikke er s\u00e5 mye sp\u00f8rsm\u00e5let om «typer» i en presis og statisk betydning, men mer den vitale interessens fremherskede retning, og dens konsekvente vurderinger, valg og handlinger. Denne dominerende tendens kan v\u00e6re sterk (feks ved \u00e5 angi denne intensitet i prosent – 90%) eller svak (60% eller la oss si 40%).<\/p>\n

Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 beskrive det karakteristiske ved ekstrovert og introvert; p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er det allmenn viten. Det er verdt \u00e5 huske p\u00e5 at denne herskende tendens kan vise til ekstreme, enda patologiske variasjoner. Ekstrovert adferd kan iakttas i sin nesten rene form ved maniske tilstander, introvert adferd ved melankoli og depresjon.<\/p>\n

Den vitale interessens retning er f\u00f8lsom for forandringer og svingninger som beveger seg fra det normale og moderate til det ekstreme og patologiske.<\/p>\n

Ekstreme skiftninger sees ved cyclothimia og manisk – depressive psykoser som kan ha eller ikke ha, perioder med likevekt innimellom. Ytterligere kan skiftene v\u00e6re langsomme eller raske, syklusene lange eller korte. Det er interessant \u00e5 observere hvordan et normalt skifte skjer i relasjon til de forskjellige aldre fra f\u00f8dsel til alderdom.<\/p>\n

Barnet er helt introvert, helt oppslukt av sine organfornemmelser. Ettersom barndommen skrider frem blir barnet tiltagende ekstrovert, og retter sin interesse mot den eksterne verden. Ten\u00e5ringen vender tilbake til introversjon n\u00e5r oppv\u00e5kningen av energier, f\u00f8lelser og emosjoner skaper problemer og kriser, og derfor f\u00e5r han\/hun til \u00e5 rette oppmerksomheten mot seg selv.<\/p>\n

Det gis generelt igjen plass til en ekstrovert holdning i det den unge mann og voksne involveres i forhold med andre (personlige og sosiale) og i aktiviteter rettet mot profesjon.<\/p>\n

Modenhet og s\u00e6rlig alderdom skaper tilbakevending til introversjon, ledsaget av \u00e5 ikke v\u00e6re engasjert og interessert i den ytre verden, og av en tendens mot et indre liv, ettertanke og lidenskapsl\u00f8s iakttagelse.<\/p>\n

Ved \u00e5 kombinere tendensen til ekstroversjon eller introversjon med de fire psykologiske funksjoner postulerer Jung at han n\u00e5r fram til en klassifikasjon av \u00e5tte funksjonstyper: Den ekstroverte sansetype, den ekstroverte emosjonelle, den ekstroverte mentale, den ekstroverte intuitive og fire korresponderende introverte typer. Men denne og andre klassifiseringer utsetter dem som bruker dem for en fare for \u00e5 skjematisere og rubrisere,og for \u00e5 helle til den (s\u00e5 enkle!) tendens til \u00e5 sette merkelapper p\u00e5 mennesker.<\/p>\n

Vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot \u00e5 overse de mangfoldige og komplekse fasetter ved den menneskelige virkelighet. Det er for enkelt \u00e5 se p\u00e5 andre som «objekter» istedenfor «subjekter». \u00c5 sette merkelapper p\u00e5 med tilh\u00f8rende d\u00f8mmende, og oftere nedsettende holdninger vil skape fientlige reaksjoner, intense s\u00e5danne, det er grundig bevist.<\/p>\n

Men til de \u00e5tte funksjonstyper, som Jung oppdaget, m\u00e5 ytterligere noen tilf\u00f8yes. Motsatte innstillingstyper kan samtidig assosieres med forskjellige niv\u00e5er i den samme personlighet. Feks kan en mann v\u00e6re overveiende ekstrovert fysisk, introvert emosjonelt og igjen ekstrovert mentalt. Hans vilje kan p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re ekstrovert eller introvert.<\/p>\n

Ytterligere m\u00e5 man skjelne slik: den vitale interessens retning er en gjenstand for to separate «modaliteter» eller holdninger: den aktive og den passive. Jung nevner dette, men utvikler ikke dette punktet ytterligere, hvilket etter min mening har en fundamental betydning.<\/p>\n

En passiv ekstrovert preget av overdreven f\u00f8lsomhet som ligger under enhver ytre innflytelse, og som domineres av andres vilje, er veldig forskjellig fra en aktiv ekstrovert.<\/p>\n

En aktiv ekstrovert er tilb\u00f8yelig til \u00e5 dominere ting og mennesker til \u00e5 b\u00f8ye seg etter sin vilje. I denne betydning er de motsatte typer. Her m\u00e5 man tilf\u00f8ye det faktum at det er to andre interesseretninger som b\u00f8r erkjennes og ha den st\u00f8rste oppmerksomhet; der retningen nedover mot det lave, som kan omtales subversjon, og retningen oppad mot det h\u00f8ye eller supraversjon.<\/p>\n

Subversjon er tendensen til at dumpe ned i det ubevisste i dets lave aspekter; og det kan sies \u00e5 v\u00e6re avdelingen for
\n«dybdepsykologi» i dens snevreste betydning («nedstigningen til helvete») og kan sammenlignes med undervannssport. Freudiansk psykoanalyse utviser en nesten ensidig interesse for de lavere aspekter av den menneskelige natur.<\/p>\n

I supraversjonen er det p\u00e5 den annen side en vital interesse for, og s\u00f8kning mot de h\u00f8yere aspekter av psyken, mot det overbevisste og mot spirituelle opplevelser. Dette kan som kontast til undervannssport sammenlignes med fjellklatring.<\/p>\n

Jung skal ha \u00e6ren for \u00e5 ha oppdaget og p\u00e5vist at det finnes en naturlig s\u00f8ken mot det h\u00f8ye i mennesket, at det er et ekte behov for spirituell tilfredsstillelse som han oppfattet som instinktivt. Han hevdet at tilsidesettelsen eller fortrengningen av dette behovet kan skape alvorlige neuro-psykiske og psykosomatiske forstyrrelser.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en annen viktig forskjell enn interessens retning, og det er forskjell i kvalitet. Det kan forekomme en retning mot det overbevisste, men av lavere kvalitet: dr\u00f8mmeren, den passive idealist, den sterile teoretiker og utopisten er alle eksempler p\u00e5 dette. Det er ogs\u00e5 en retning mot det lavere ubevisste, men av h\u00f8y kvalitet.<\/p>\n

Eksempler her vitenskapelige unders\u00f8kelser og utforsking av de lavere aspekter ved det ubevisste som kan betegnes som psykologisk geologi og arkeologi.<\/p>\n

Selv om jeg ikke kan diskutere psykosyntesens oppgaver i forbindelse med de forskjellige instillingsretningene for den vitale interessen, b\u00f8r jeg nevne at det ogs\u00e5 er andre psykologiske typer som stammer fra forskjellene i personlighetens «struktur». Det er individer som er relativt sammenhengene, godt «avrundet», endog rigide. P\u00e5 den annen side er det andre som er diffuse og alltid skiftende. Andre igjen har for vane \u00e5 v\u00e6re motstridene eller ambivalente.<\/p>\n

Alt dette viser den menneskelige psykes store kompleksitet og det umulige i \u00e5 rubrisere etter et system eller en beskrivelse som man er n\u00e5dd fram til ut fra en enkelt synsvinkel. Kun summen av de forskjellige synspunkter, av de forskjellige tilganger eller «referanserammer», kan gi en mindre feilaktig oppfattelse av psyken hos dette merkelige vesen, medlemmet av det fjerde naturriket – det menneskelige vesen.
\nSe ogs\u00e5 introvert.<\/p>\n

 <\/p>\n

L\u00e6s boken Energipsykologi\u00a0<\/a>og Psykosyntesens Typologi<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5 kommer vi til den retningen den psykiske energi kan ta, og vi g\u00e5r slik fra det beskrivende til det dynamiske aspektet.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[],"class_list":["post-3714","glossary","type-glossary","status-publish","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Typologi","post_content":"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.\r\nI artikkelen Jung og Psykosyntese<\/a> beskriver Assagioli hva som ligger bak en typologi: N\u00e5 kommer vi til den retningen den psykiske energi kan ta, og vi g\u00e5r slik fra det beskrivende til det dynamiske aspektet.\r\n\r\nEt av Jungs mest verdifulle bidrag var oppdagelsen og beskrivelsen av to fundamentale psykologiske typer basert p\u00e5 den psykiske energiretning - om den var innadvendt eller utadvendt, og slik \"introvert\" eller \"ekstrovert\".\r\n\r\nJeg vil straks nevne at det ikke er s\u00e5 mye sp\u00f8rsm\u00e5let om \"typer\" i en presis og statisk betydning, men mer den vitale interessens fremherskede retning, og dens konsekvente vurderinger, valg og handlinger. Denne dominerende tendens kan v\u00e6re sterk (feks ved \u00e5 angi denne intensitet i prosent - 90%) eller svak (60% eller la oss si 40%).\r\n\r\nDet er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 beskrive det karakteristiske ved ekstrovert og introvert; p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er det allmenn viten. Det er verdt \u00e5 huske p\u00e5 at denne herskende tendens kan vise til ekstreme, enda patologiske variasjoner. Ekstrovert adferd kan iakttas i sin nesten rene form ved maniske tilstander, introvert adferd ved melankoli og depresjon.\r\n\r\nDen vitale interessens retning er f\u00f8lsom for forandringer og svingninger som beveger seg fra det normale og moderate til det ekstreme og patologiske.\r\n\r\nEkstreme skiftninger sees ved cyclothimia og manisk - depressive psykoser som kan ha eller ikke ha, perioder med likevekt innimellom. Ytterligere kan skiftene v\u00e6re langsomme eller raske, syklusene lange eller korte. Det er interessant \u00e5 observere hvordan et normalt skifte skjer i relasjon til de forskjellige aldre fra f\u00f8dsel til alderdom.\r\n\r\nBarnet er helt introvert, helt oppslukt av sine organfornemmelser. Ettersom barndommen skrider frem blir barnet tiltagende ekstrovert, og retter sin interesse mot den eksterne verden. Ten\u00e5ringen vender tilbake til introversjon n\u00e5r oppv\u00e5kningen av energier, f\u00f8lelser og emosjoner skaper problemer og kriser, og derfor f\u00e5r han\/hun til \u00e5 rette oppmerksomheten mot seg selv.\r\n\r\nDet gis generelt igjen plass til en ekstrovert holdning i det den unge mann og voksne involveres i forhold med andre (personlige og sosiale) og i aktiviteter rettet mot profesjon.\r\n\r\nModenhet og s\u00e6rlig alderdom skaper tilbakevending til introversjon, ledsaget av \u00e5 ikke v\u00e6re engasjert og interessert i den ytre verden, og av en tendens mot et indre liv, ettertanke og lidenskapsl\u00f8s iakttagelse.\r\n\r\nVed \u00e5 kombinere tendensen til ekstroversjon eller introversjon med de fire psykologiske funksjoner postulerer Jung at han n\u00e5r fram til en klassifikasjon av \u00e5tte funksjonstyper: Den ekstroverte sansetype, den ekstroverte emosjonelle, den ekstroverte mentale, den ekstroverte intuitive og fire korresponderende introverte typer. Men denne og andre klassifiseringer utsetter dem som bruker dem for en fare for \u00e5 skjematisere og rubrisere,og for \u00e5 helle til den (s\u00e5 enkle!) tendens til \u00e5 sette merkelapper p\u00e5 mennesker.\r\n\r\nVi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot \u00e5 overse de mangfoldige og komplekse fasetter ved den menneskelige virkelighet. Det er for enkelt \u00e5 se p\u00e5 andre som \"objekter\" istedenfor \"subjekter\". \u00c5 sette merkelapper p\u00e5 med tilh\u00f8rende d\u00f8mmende, og oftere nedsettende holdninger vil skape fientlige reaksjoner, intense s\u00e5danne, det er grundig bevist.\r\n\r\nMen til de \u00e5tte funksjonstyper, som Jung oppdaget, m\u00e5 ytterligere noen tilf\u00f8yes. Motsatte innstillingstyper kan samtidig assosieres med forskjellige niv\u00e5er i den samme personlighet. Feks kan en mann v\u00e6re overveiende ekstrovert fysisk, introvert emosjonelt og igjen ekstrovert mentalt. Hans vilje kan p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re ekstrovert eller introvert.\r\n\r\nYtterligere m\u00e5 man skjelne slik: den vitale interessens retning er en gjenstand for to separate \"modaliteter\" eller holdninger: den aktive og den passive. Jung nevner dette, men utvikler ikke dette punktet ytterligere, hvilket etter min mening har en fundamental betydning.\r\n\r\nEn passiv ekstrovert preget av overdreven f\u00f8lsomhet som ligger under enhver ytre innflytelse, og som domineres av andres vilje, er veldig forskjellig fra en aktiv ekstrovert.\r\n\r\nEn aktiv ekstrovert er tilb\u00f8yelig til \u00e5 dominere ting og mennesker til \u00e5 b\u00f8ye seg etter sin vilje. I denne betydning er de motsatte typer. Her m\u00e5 man tilf\u00f8ye det faktum at det er to andre interesseretninger som b\u00f8r erkjennes og ha den st\u00f8rste oppmerksomhet; der retningen nedover mot det lave, som kan omtales subversjon, og retningen oppad mot det h\u00f8ye eller supraversjon.\r\n\r\nSubversjon er tendensen til at dumpe ned i det ubevisste i dets lave aspekter; og det kan sies \u00e5 v\u00e6re avdelingen for\r\n\"dybdepsykologi\" i dens snevreste betydning (\"nedstigningen til helvete\") og kan sammenlignes med undervannssport. Freudiansk psykoanalyse utviser en nesten ensidig interesse for de lavere aspekter av den menneskelige natur.\r\n\r\nI supraversjonen er det p\u00e5 den annen side en vital interesse for, og s\u00f8kning mot de h\u00f8yere aspekter av psyken, mot det overbevisste og mot spirituelle opplevelser. Dette kan som kontast til undervannssport sammenlignes med fjellklatring.\r\n\r\nJung skal ha \u00e6ren for \u00e5 ha oppdaget og p\u00e5vist at det finnes en naturlig s\u00f8ken mot det h\u00f8ye i mennesket, at det er et ekte behov for spirituell tilfredsstillelse som han oppfattet som instinktivt. Han hevdet at tilsidesettelsen eller fortrengningen av dette behovet kan skape alvorlige neuro-psykiske og psykosomatiske forstyrrelser.\r\n\r\nDet er ogs\u00e5 en annen viktig forskjell enn interessens retning, og det er forskjell i kvalitet. Det kan forekomme en retning mot det overbevisste, men av lavere kvalitet: dr\u00f8mmeren, den passive idealist, den sterile teoretiker og utopisten er alle eksempler p\u00e5 dette. Det er ogs\u00e5 en retning mot det lavere ubevisste, men av h\u00f8y kvalitet.\r\n\r\nEksempler her vitenskapelige unders\u00f8kelser og utforsking av de lavere aspekter ved det ubevisste som kan betegnes som psykologisk geologi og arkeologi.\r\n\r\nSelv om jeg ikke kan diskutere psykosyntesens oppgaver i forbindelse med de forskjellige instillingsretningene for den vitale interessen, b\u00f8r jeg nevne at det ogs\u00e5 er andre psykologiske typer som stammer fra forskjellene i personlighetens \"struktur\". Det er individer som er relativt sammenhengene, godt \"avrundet\", endog rigide. P\u00e5 den annen side er det andre som er diffuse og alltid skiftende. Andre igjen har for vane \u00e5 v\u00e6re motstridene eller ambivalente.\r\n\r\nAlt dette viser den menneskelige psykes store kompleksitet og det umulige i \u00e5 rubrisere etter et system eller en beskrivelse som man er n\u00e5dd fram til ut fra en enkelt synsvinkel. Kun summen av de forskjellige synspunkter, av de forskjellige tilganger eller \"referanserammer\", kan gi en mindre feilaktig oppfattelse av psyken hos dette merkelige vesen, medlemmet av det fjerde naturriket - det menneskelige vesen.\r\nSe ogs\u00e5 introvert.\r\n\r\n \r\n\r\nL\u00e6s boken Energipsykologi\u00a0<\/a>og Psykosyntesens Typologi<\/a>","yoast_head":"\nTypologi<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Typologi\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth Sørensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2017-12-07T18:28:38+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"5 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/ordbok-dk\\\/typologi\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/ordbok-dk\\\/typologi\\\/\",\"name\":\"Typologi\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-02-03T13:24:29+00:00\",\"dateModified\":\"2017-12-07T18:28:38+00:00\",\"description\":\"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/ordbok-dk\\\/typologi\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/ordbok-dk\\\/typologi\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/ordbok-dk\\\/typologi\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Typologi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, bøger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Typologi","description":"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Typologi","og_description":"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/","og_site_name":"Kenneth Sørensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_modified_time":"2017-12-07T18:28:38+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"5 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/","name":"Typologi","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"datePublished":"2016-02-03T13:24:29+00:00","dateModified":"2017-12-07T18:28:38+00:00","description":"Psykosyntesen bruker typologier til \u00e5 klassifisere mennesker i noen generelle kategorier s\u00e5 lenge det skjer varsomt.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/ordbok-dk\/typologi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Typologi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, bøger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary\/3714","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/glossary"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary\/3714\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3714"}],"wp:term":[{"taxonomy":"glossary-categories","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary-categories?post=3714"},{"taxonomy":"glossary-tags","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary-tags?post=3714"},{"taxonomy":"glossary-languages","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/glossary-languages?post=3714"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}