Psykosyntesen sier at enhver bevisst viljeshandling b\u00f8r inneholde seks trinn for \u00e5 v\u00e6re fullendt, men ofte er vi tilb\u00f8yelige til \u00e5 hoppe over ett eller flere ledd, og det kan p\u00e5 et eller annet tidspunkt gj\u00f8re realiseringen av v\u00e5re intensjoner vanskelig. Viljeshandlingenes stadier er: Form\u00e5l, overveielse, valg, bekreftelse, planlegging og utf\u00f8relse. Denne prosessen har jeg valgt \u00e5 kalle Will-management.<\/p>\n
Form\u00e5l, m\u00e5l og motivering.
\nForm\u00e5let er handlingens overordnede m\u00e5l, alts\u00e5 den generelle retningen som viljeshandlingen tar (det strategisk m\u00e5l). Dette form\u00e5l er viljesfasens f\u00f8rste stadie. Form\u00e5let skulle gjerne v\u00e6re preget av den gode vilje, men er det ofte ikke og det er et problem. Et rent selvisk m\u00e5l vil alltid skape problemer p\u00e5 lengre sikt, fordi det vil vekke opp motstand og konfrontasjon fra omgivelsene, som s\u00e5 kan forsinke eller helt forpurre form\u00e5lets realisering.<\/p>\n
Et form\u00e5l preget av den gode vilje kunne v\u00e6re \u00e5 skape bedre arbeidsmilj\u00f8 for virksomhetens ansatte. Innenfor dette form\u00e5let kan det v\u00e6re en lang rekke konkrete m\u00e5l og delm\u00e5l (de taktiske m\u00e5l), som realiserer form\u00e5let i praksis. Feks kunne utdannelse av medarbeiderstaben, innkj\u00f8p av nye og mindre belastende arbeidsredskaper, samt etablering av et r\u00f8ykfritt milj\u00f8 v\u00e6re konkrete m\u00e5l som realiserer det overordnede m\u00e5let.<\/p>\n
I forbindelse med defineringen av form\u00e5l og m\u00e5l er det vesentlig \u00e5 innhente refleksjoner over de verdier og behov som ligger til grunn for \u00e5 stille opp m\u00e5let. Verdier og behov er de psykologiske faktorer som leverer motivering (brennstoffet) til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Denne refleksjon b\u00f8r avdekke de s\u00e5vel h\u00f8yere og lavere behov (Maslows behovspyramide), som ligger bak intensjonen.<\/p>\n
De h\u00f8yere behov vil alltid rekke ut over individets personlige interessesf\u00e6re og bidra til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for andre mennesker. De h\u00f8yere behov er derfor i sin essens humanit\u00e6re, godgj\u00f8rende og et uttrykk for den gode og transpersonlige vilje. Menneskets H\u00f8yere Selv som er en del av den transpersonlige dimensjonen, er nemlig alltid rettet mot tjeneste i en eller annen form.<\/p>\n
N\u00e5r det er snakk om langtrekkende form\u00e5l som er et ledd i ens selvrealisering, s\u00e5 vil det ideelle form\u00e5l ofte inkludere realiseringen av s\u00e5vel personlige og humanit\u00e6re behov, men hvor de sistnevnte er de styrende. Det betyr feks at individet f\u00e5r oppfyllt sine \u00f8konomiske, sosiale behov og behov for anerkjennelse samtidig med at vedkommende realiserer de h\u00f8yere humanit\u00e6re behov for selvaktualisering og selvrealsiering.<\/p>\n
Overveielse
\nOverveielse er viljens andre stadie. Her overveies hvilke ressurser (indre\/ytre) som er til r\u00e5dighet for \u00e5 realisere m\u00e5let, samt alle konsekvensene ved \u00e5 forf\u00f8lge form\u00e5let (feks \u00e5 g\u00e5 bort fra andre m\u00e5l). Det er ogs\u00e5 viktig i hvilken rekkef\u00f8lge m\u00e5lene mest hensiktsmessig b\u00f8r realiseres, n\u00e5r det tas hensyn til alle de indre og ytre faktorer som p\u00e5virker m\u00e5let.<\/p>\n
Overveielsesfasen kan ogs\u00e5 avdekke eventuelle indre motstandere, delpersonligheter som ikke \u00f8nsker \u00e5 bidra til realiseringen av m\u00e5let. Det kan v\u00e6re frykt, det \u00e5 ikke ha lyst osv. De ytre motstandere (personer i omgivelsene) tas ogs\u00e5 i betraktning hvis det finnes noen.I denne forbindelse er kjennskap til Assagiolis ti psykologiske lover og hvordan man utnytter dem gjennom forskjellige mentale og psykofysiologiske metoder en stor hjelp til selvmotivering i forkant av prosessen og underveis.<\/p>\n
Valg og beslutning
\nOverveielsesstadiet skal etterf\u00f8lges av valg og beslutning om \u00e5 forf\u00f8lge form\u00e5let og alt hva det inneb\u00e6rer. Valg er uttrykk for en bevisst (eller ubevisst) utvelgelse av en indre holdning (jeg er ok), en atferd eller et m\u00e5l. Man kan prinsippielt treffe valg ut fra tre niv\u00e5er.<\/p>\n
Bevisste personlige valg. Her er det snakk om bevisst formulerende valg p\u00e5 bakgrunn av ens bevisste overveielse. Disse valg er ofte beslutninger som vedr\u00f8rer et eller annet personlig m\u00e5l som man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n
Transpersonlige valg, her er det snakk om valg som springer ut fra og er inspirert fra det H\u00f8yere Selvs niv\u00e5, alts\u00e5 valg foretatt p\u00e5 bakgrunn av kontakt med h\u00f8yere bevissthetsniv\u00e5er og den transpersonlige vilje. Disse valg vil alltid inneb\u00e6re form\u00e5l og m\u00e5l som ligger ut over det personlige. Det v\u00e6re seg humanistiske, kreative eller religi\u00f8se m\u00e5l som bidrar til menneskelivets vekst.<\/p>\n
Bekreftelse av valget
\nDet m\u00e5 l\u00f8pende tas initiativ til \u00e5 bekrefte valget gjennom utnyttelse av motiverende teknikker i hverdagen som skaper et vedvarende fokus. Dette gir Assagioli mange eksempler p\u00e5.<\/p>\n
Planlegging
\nN\u00e5 utarbeides en n\u00f8yaktig plan for viljeshandlingens utf\u00f8relse. Hvor og n\u00e5r man gj\u00f8r hva, og hvordan tiden og de tilgjengelige midler optimalt?<\/p>\n
Styring og implementering
\nI denne fase overv\u00e5ker viljen l\u00f8pende prosessen og tilpasser den i praksis. Det er ikke viljen som leverer kraften til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, den utnytter den intelligente viljes evne til \u00e5 utnytte de andre psykologiske funksjoner og krefter gjennom bruk av de psykologiske lover. Det er her selvmestring og selvmotivering kommer inn i blidet. Viljen som instrukt\u00f8ren p\u00e5 teatret som
\ndirigerer og motiverer skuespillerne, slik at de leverer sine beste prestasjoner.<\/p>\n
Viljen kjenner de motiver og delpersonligheter som utf\u00f8rer arbeidet – behov for \u00f8konomi, anerkjennelse, gj\u00f8re en forskjell – og holder dem l\u00f8pende opptatt med oppgaven. Men viljen overv\u00e5ker og evaluerer ogs\u00e5 viljeshandlingen fortl\u00f8pende, slik at planene og m\u00e5lene korrigeres underveis.<\/p>\n
Denne funksjon kan best sammenlignes med styrmannen p\u00e5 et skip som hele tiden tar h\u00f8yde for vind og str\u00f8mforhold og navigerer sitt skip trygt i havn. \u00c5 arbeide med viljen p\u00e5 denne m\u00e5ten handler ikke om \u00e5 plassere seg i et rigid m\u00f8nster som ikke kan endres. Her er ogs\u00e5 plass til spontanitet og innskytelser innen for rammene av form\u00e5let, eller utenfor rammene, n\u00e5r man tar ansvar for det.<\/p>\n
L\u00e6s mer: Viljens Psykologi<\/a><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" . Viljeshandlingenes stadier er: Form\u00e5l, overveielse, valg, bekreftelse, planlegging og utf\u00f8relse. Denne prosessen har jeg valgt \u00e5 kalle Will-management.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":""},"glossary-categories":[],"glossary-tags":[],"glossary-languages":[],"class_list":["post-3728","glossary","type-glossary","status-publish","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"post_title":"Viljens stadier","post_content":"Psykosyntesen sier at enhver bevisst viljeshandling b\u00f8r inneholde seks trinn for \u00e5 v\u00e6re fullendt, men ofte er vi tilb\u00f8yelige til \u00e5 hoppe over ett eller flere ledd, og det kan p\u00e5 et eller annet tidspunkt gj\u00f8re realiseringen av v\u00e5re intensjoner vanskelig. Viljeshandlingenes stadier er: Form\u00e5l, overveielse, valg, bekreftelse, planlegging og utf\u00f8relse. Denne prosessen har jeg valgt \u00e5 kalle Will-management.\r\n\r\nForm\u00e5l, m\u00e5l og motivering.\r\nForm\u00e5let er handlingens overordnede m\u00e5l, alts\u00e5 den generelle retningen som viljeshandlingen tar (det strategisk m\u00e5l). Dette form\u00e5l er viljesfasens f\u00f8rste stadie. Form\u00e5let skulle gjerne v\u00e6re preget av den gode vilje, men er det ofte ikke og det er et problem. Et rent selvisk m\u00e5l vil alltid skape problemer p\u00e5 lengre sikt, fordi det vil vekke opp motstand og konfrontasjon fra omgivelsene, som s\u00e5 kan forsinke eller helt forpurre form\u00e5lets realisering.\r\n\r\nEt form\u00e5l preget av den gode vilje kunne v\u00e6re \u00e5 skape bedre arbeidsmilj\u00f8 for virksomhetens ansatte. Innenfor dette form\u00e5let kan det v\u00e6re en lang rekke konkrete m\u00e5l og delm\u00e5l (de taktiske m\u00e5l), som realiserer form\u00e5let i praksis. Feks kunne utdannelse av medarbeiderstaben, innkj\u00f8p av nye og mindre belastende arbeidsredskaper, samt etablering av et r\u00f8ykfritt milj\u00f8 v\u00e6re konkrete m\u00e5l som realiserer det overordnede m\u00e5let.\r\n\r\nI forbindelse med defineringen av form\u00e5l og m\u00e5l er det vesentlig \u00e5 innhente refleksjoner over de verdier og behov som ligger til grunn for \u00e5 stille opp m\u00e5let. Verdier og behov er de psykologiske faktorer som leverer motivering (brennstoffet) til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Denne refleksjon b\u00f8r avdekke de s\u00e5vel h\u00f8yere og lavere behov (Maslows behovspyramide), som ligger bak intensjonen.\r\n\r\nDe h\u00f8yere behov vil alltid rekke ut over individets personlige interessesf\u00e6re og bidra til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for andre mennesker. De h\u00f8yere behov er derfor i sin essens humanit\u00e6re, godgj\u00f8rende og et uttrykk for den gode og transpersonlige vilje. Menneskets H\u00f8yere Selv som er en del av den transpersonlige dimensjonen, er nemlig alltid rettet mot tjeneste i en eller annen form.\r\n\r\nN\u00e5r det er snakk om langtrekkende form\u00e5l som er et ledd i ens selvrealisering, s\u00e5 vil det ideelle form\u00e5l ofte inkludere realiseringen av s\u00e5vel personlige og humanit\u00e6re behov, men hvor de sistnevnte er de styrende. Det betyr feks at individet f\u00e5r oppfyllt sine \u00f8konomiske, sosiale behov og behov for anerkjennelse samtidig med at vedkommende realiserer de h\u00f8yere humanit\u00e6re behov for selvaktualisering og selvrealsiering.\r\n\r\nOverveielse\r\nOverveielse er viljens andre stadie. Her overveies hvilke ressurser (indre\/ytre) som er til r\u00e5dighet for \u00e5 realisere m\u00e5let, samt alle konsekvensene ved \u00e5 forf\u00f8lge form\u00e5let (feks \u00e5 g\u00e5 bort fra andre m\u00e5l). Det er ogs\u00e5 viktig i hvilken rekkef\u00f8lge m\u00e5lene mest hensiktsmessig b\u00f8r realiseres, n\u00e5r det tas hensyn til alle de indre og ytre faktorer som p\u00e5virker m\u00e5let.\r\n\r\nOverveielsesfasen kan ogs\u00e5 avdekke eventuelle indre motstandere, delpersonligheter som ikke \u00f8nsker \u00e5 bidra til realiseringen av m\u00e5let. Det kan v\u00e6re frykt, det \u00e5 ikke ha lyst osv. De ytre motstandere (personer i omgivelsene) tas ogs\u00e5 i betraktning hvis det finnes noen.I denne forbindelse er kjennskap til Assagiolis ti psykologiske lover og hvordan man utnytter dem gjennom forskjellige mentale og psykofysiologiske metoder en stor hjelp til selvmotivering i forkant av prosessen og underveis.\r\n\r\nValg og beslutning\r\nOverveielsesstadiet skal etterf\u00f8lges av valg og beslutning om \u00e5 forf\u00f8lge form\u00e5let og alt hva det inneb\u00e6rer. Valg er uttrykk for en bevisst (eller ubevisst) utvelgelse av en indre holdning (jeg er ok), en atferd eller et m\u00e5l. Man kan prinsippielt treffe valg ut fra tre niv\u00e5er.\r\n\r\nBevisste personlige valg. Her er det snakk om bevisst formulerende valg p\u00e5 bakgrunn av ens bevisste overveielse. Disse valg er ofte beslutninger som vedr\u00f8rer et eller annet personlig m\u00e5l som man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5.\r\n\r\nTranspersonlige valg, her er det snakk om valg som springer ut fra og er inspirert fra det H\u00f8yere Selvs niv\u00e5, alts\u00e5 valg foretatt p\u00e5 bakgrunn av kontakt med h\u00f8yere bevissthetsniv\u00e5er og den transpersonlige vilje. Disse valg vil alltid inneb\u00e6re form\u00e5l og m\u00e5l som ligger ut over det personlige. Det v\u00e6re seg humanistiske, kreative eller religi\u00f8se m\u00e5l som bidrar til menneskelivets vekst.\r\n\r\nBekreftelse av valget\r\nDet m\u00e5 l\u00f8pende tas initiativ til \u00e5 bekrefte valget gjennom utnyttelse av motiverende teknikker i hverdagen som skaper et vedvarende fokus. Dette gir Assagioli mange eksempler p\u00e5.\r\n\r\nPlanlegging\r\nN\u00e5 utarbeides en n\u00f8yaktig plan for viljeshandlingens utf\u00f8relse. Hvor og n\u00e5r man gj\u00f8r hva, og hvordan tiden og de tilgjengelige midler optimalt?\r\n\r\nStyring og implementering\r\nI denne fase overv\u00e5ker viljen l\u00f8pende prosessen og tilpasser den i praksis. Det er ikke viljen som leverer kraften til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, den utnytter den intelligente viljes evne til \u00e5 utnytte de andre psykologiske funksjoner og krefter gjennom bruk av de psykologiske lover. Det er her selvmestring og selvmotivering kommer inn i blidet. Viljen som instrukt\u00f8ren p\u00e5 teatret som\r\ndirigerer og motiverer skuespillerne, slik at de leverer sine beste prestasjoner.\r\n\r\nViljen kjenner de motiver og delpersonligheter som utf\u00f8rer arbeidet - behov for \u00f8konomi, anerkjennelse, gj\u00f8re en forskjell - og holder dem l\u00f8pende opptatt med oppgaven. Men viljen overv\u00e5ker og evaluerer ogs\u00e5 viljeshandlingen fortl\u00f8pende, slik at planene og m\u00e5lene korrigeres underveis.\r\n\r\nDenne funksjon kan best sammenlignes med styrmannen p\u00e5 et skip som hele tiden tar h\u00f8yde for vind og str\u00f8mforhold og navigerer sitt skip trygt i havn. \u00c5 arbeide med viljen p\u00e5 denne m\u00e5ten handler ikke om \u00e5 plassere seg i et rigid m\u00f8nster som ikke kan endres. Her er ogs\u00e5 plass til spontanitet og innskytelser innen for rammene av form\u00e5let, eller utenfor rammene, n\u00e5r man tar ansvar for det.\r\n\r\nL\u00e6s mer: Viljens Psykologi<\/a>\r\n\r\n ","yoast_head":"\n