![\"Roberto](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Roberto-og-\u00e6gget-DK-1024x683.jpg\" "\\"Roberto")
<\/p>\nIntroartikkel av Kenneth S\u00f8rensen<\/p>\n
<\/p>\n
Psykosyntese er en psykoterapeutisk metode for healing, samt en selvutviklingsvei som beskriver de muligheter vi alle har for \u00e5 bli sunne, velfungerende mennesker i harmoni med oss selv og verden.<\/p>\n
Psykosyntesen sin far er den italienske lege og psykiater Roberto Assagioli (1888-1974). I l\u00f8pet 1900-tallet bidrog han med utviklingen av den vitenskaplige psykologien som ved starten av det 20. \u00e5rhundre var en ny vitenskap. Assagioli tok aktiv del i utviklingen og utbredelsen tre psykologiske revolusjoner: psykoanalysen<\/em>, den humanistiske<\/em> og transpersonlige<\/em> psykologi. <\/p>\n Assagioli er kjent for sin personlighetssmodel \u201dthe Psychosynthesis Egg Diagram\u201d eller \u201dovaldiagrammet\u201d. Dette diagrammet viser samspillet mellom de bevisste og ubevisste sidene i mennesket.<\/p>\n Den nederste del av ovalen er det lavere ubevisste<\/strong>, og dette omr\u00e5de svarer til Freuds ID og inneholder de basale drifter i mennesket som behovet for overlevelse, sikkerhet og trygghet.<\/p>\n Det midterste omr\u00e5de er det mellomste ubevisste<\/strong>, som inneholder energier, ressurser og verdier som tilh\u00f8rer den bevisste del av personligheten som behovet for selvverd, annerkjennelse og selvaktualisering. Det er her vi trer i karakter som selvbevisste mennesker.<\/p>\n Den \u00f8verste delen av ovalen kalles det overbevisste<\/strong>. Her finne vi den spirituelle del av mennesket, v\u00e5r tilgang til sublim kreativitet, opplevelsen av enhet, mening og form\u00e5l.<\/p>\n Ovalen er transparent slik at energier kan flyte mellom det individuelle og kollektive psykiske liv, og omr\u00e5det utenfor ovalen er det kollektivt ubevisste<\/strong>. Dette er menneskhetens kollektive erfaringer, ideer, billeder og emosjoner.<\/p>\n I midten av ovalen har vi det bevisste jeg<\/strong>, den indre bevissthet eller iakttageren, hvor vi kan samle alle v\u00e5re ressurser til en selvstendig identitet. Assagioli sin definisjon av Jeg-et er meget forskjellig fra andre psykologier: jeg-et er ikke tanker, f\u00f8lelser eller sansninger, men den rene bevissthet. Her refererer han til den samme forst\u00e5else av identitet som de \u00f8stlige yogaskolene.<\/p>\n Jeg-et har et bevissthetsfelt<\/strong> der vi vi blir oppmerksom p\u00e5 hva vi opplever. Her kan vi observere hvordan tankene, f\u00f8lelsene og sansene v\u00e5re oppst\u00e5r.<\/p>\n Jeg-et er forbundet med en stjerne i toppen av diagrammet som er sjelen<\/strong> eller det transpersonlige selv<\/strong> (som Assagioli kaldte det for). Sjelen er den innerste essens i mennesket, v\u00e5r spirituelle kjerne der vi kan oppleve v\u00e5r forbindelse med livet. Sjelen rommer v\u00e5r iboende godhet, sannhet og skj\u00f8nnhet samt behovet for \u00e5 gj\u00f8re en forskjell i verden.<\/p>\n Hele den psykosyntesiske filosofien handler om \u00e5 integrere disse elementer i mennesket med tanke p\u00e5 \u00e5 leve et kreativt og meningsfullt liv i harmonisk samspill med verden.<\/p>\n Assagiolis tilgang og visjon er unik i en vestlig sammenheng fordi han motsetning til den tradisjonelle psykologien inkluderer \u00f8stens visdom. Kort tid f\u00f8r sin d\u00f8d beskrev Assagioli Psykosyntesen sine syv kjernebegreper \u2013 en beskrivelse av essensen av Psykosyntesen. Disse kjernebegrepene er\u00a0 helt sentrale og gir Psykosyntesen sitt unike s\u00e6rpreg. De best\u00e5r av de f\u00f8lgende innsiktene og teknikker:<\/p>\n Disidentifikasjon <\/strong>er det f\u00f8rste kjernebegrepet Assagioli nevner. Disidentifikasjon er v\u00e5r evne til \u00e5 ta et skritt tilbake i v\u00e5r bevissthet og reflektere over hva som skjer i oss. En forutsetning for \u00e5 oppleve v\u00e5rt sanne selv er at vi frigj\u00f8r oss fra alle de indre stemmer som vi har identifiseret oss med i forbindelse med v\u00e5r oppvekst slik som foreldrestemmer, kulturelle normer og andre ytre p\u00e5virkninger. Disidentifikasjon er den helt sentrale teknikken i Psykosyntesen og baserer seg p\u00e5 \u00f8stens neti-neti metode, som betyr \u2019ikke det eller det\u2019. Her trener vi oss i \u00e5 gi slipp p\u00e5 identifikasjoner med tanker, f\u00f8lelser og sansninger for \u00e5 erkjenne at man er faktisk er ren bevissthet. Det er igjennom disidentifikasjon vi oppdager selvet som ren bevissthet.<\/p>\n Selvet<\/strong>, beskrives som et senter av ren bevissthet og er det bevisste Jeg, den v\u00e5kne erkjennende selvbevissthet i etthvert menneske. Selvet er ikke egoet eller personligheden, tanker, f\u00f8lelser eller kroppen, men selve v\u00e5kenheten i mennesket. \u00a0Den beste fremgangsm\u00e5ten for \u00e5 kontaktet selvet er gjennom n\u00e6rv\u00e6rsmeditasjon, mindfulness og andre former for introspeksjon. N\u00e5r vi oppdager selvet, opplever vi sentrering, dvs. vi finner et kj\u00e6rlig og stabilt indre sted hvor vi kan observere det som foreg\u00e5r i v\u00e5r bevissthet. Dette er et roligt, fredfyldt sted i senteret av personlighetens storm, og den gir oss st\u00f8rre mulighet for \u00e5 bruke viljen v\u00e5r til \u00e5 bevisst velge hva vi \u00f8nsker \u00e5 identifisere oss med.<\/p>\n Viljen<\/strong> er den iboende kraft som vi bruker n\u00e5r vi bevisst velger<\/em> noe. Viljen en kraft som dreier seg om viljen-til- \u00e5 -v\u00e6re-seg-selv, og derfor er det viljen som f\u00f8rer til autensitet. Assagioli skjelner mellom den sterke, gode og intelligente vilje, men ogs\u00e5 mellom den personlige og spirituelle vilje. Viljens oppgave er ikke \u00e5 undertrykke elementer i personligheten, men \u00e5 lede og regulere det som kommer ut i handling, baseret p\u00e5 de valg vi tar.<\/p>\n Syntese<\/strong> er en prosess hvor vi samler, harmoniserer og forener det i oss som er adskilt og fragmentert. Det er gjennom k\u00e6rlighetens og viljens kraft at dette blir mulig. N\u00e5r vi opplever det stedet i oss hvor vi kan romme hva vi inneholder i en kj\u00e6rlig aksept, da har vi tatt det f\u00f8rste skritt mod syntese. Kj\u00e6rligheten forl\u00f8ser skygger, healer s\u00e5r og skaper en harmonisk psykologi. \u00a0Selvet er kj\u00e6rlighetens kilde fordi v\u00e5r essens er kj\u00e6rlighet – dette erkjenner vi n\u00e5r vi oppdager det kj\u00e6rlige vitne. Men syntese krever ogs\u00e5 vilje, dvs. evnen til \u00e5 velge<\/em> v\u00e5re identitet. Der er noe i oss som er autentisk, og vi har et biologisk samt et psykologisk og spirituelt DNA som skal utfoldes. N\u00e5r v\u00e5r intensjon er \u00e5 velge v\u00e5re sanne og unike identitet, skapes det samtidig en retning og fokus p\u00e5 dette m\u00e5let. Syntese skapes med andre ord i foreningen av selvets feminine og maskuline kraft.<\/p>\n Idealmodellen<\/strong> er en visjon av hva vi har mulighet for \u00e5 bli, og det er denne modellen vi setter kj\u00e6rlighet og vilje inn p\u00e5 \u00e5 realisere. Idealmodellen er en teknik som er hentet fra Raja Yogaen, som Assagioli var dypt inspirert av. Ved \u00e5 visualisere og anvende den skapende forestilling kan vi gradvis skape en helt ny identitet basert p\u00e5 v\u00e5re bevisste valg. Visualiseringen fremkaller de tankene, f\u00f8lelsene og handlingene som vi forestiller oss, for \u201dsom et menneske tenker i sitt hjerte, s\u00e5ledes blir det\u201d.<\/p>\n Det overbevisste <\/strong>er menneskets takterrasse, for \u00e5 bruke Assagioli sitt bilde p\u00e5 mennesket som en bygning. I det overbevisste finner vi den kreative inspirasjonen, genialitet, humanitet og altruistiske impulser. N\u00e5r vi f\u00e5r adgang til det overbevisste, utvider vi v\u00e5re bevissthed og opplever oss selv som en integreret del av verden og kosmos. Det er i kontakten med det overbevisste at vi f\u00e5r h\u00f8ydepunktsopplevelser, og erkjennelsen av at vi er dypt forbundet med eksistensen.<\/p>\n Det transpersonlige Selv eller sjelen <\/strong>er den ud\u00f8delige delen av oss, den essens som er vis, kj\u00e6rlig og sterk. Vi opplever is\u00e6r sjelen gjennom v\u00e5r intuisjon, som en indre veileder som forteller oss hva som er meningsfullt og sant for oss. Sjelen gir oss v\u00e5rt kall til \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell i verden, ikke bare for oss selv og v\u00e5re kj\u00e6re, men for alle mennesker vi omg\u00e5s og kommer i kontakt med. Sjelen gir oss adgang til det stedet i oss hvor vi erkjenner v\u00e5r storhet og dype forbindelse med livet. Sjelen er som skj\u00f8nnhet en subjektiv opplevelse som m\u00e5 erkjennes, og Psykosyntesen har utviklet en lang rekke teknikker som gj\u00f8r dette mulig.<\/p>\n Sett ut fra de syv kjernebegreper blir det forh\u00e5pentlig tydelig at Psykosyntesen er langt mer enn en selvutviklingsteknikk. Det er en psykologisk visjon som beskriver v\u00e5r selvutvikling og den rolle vi spiller i verden. Det er en visjon om en harmonisk verden som er integreret og forbundet i en humanitet som favner brett og h\u00f8yt.<\/p>\n I menuen artikler og video kan du finne mange artikler om Psykosyntese og 10 undervisningsvideoer som g\u00e5r i dybden p\u00e5 det psykosyntesiske univers .<\/p>\n I 2015 ga jeg ut boken Psykosyntesens Sj\u00e6l \u2013 En vej til st\u00f8rre frihed, n\u00e6rv\u00e6r og power<\/em>, den kan du kj\u00f8pe her: Paperback DK + E-bog DK<\/a><\/p>\n
\nUtviklingen av psykologien kan beskrives som en gradvis utforskning av hva et menneske er, individuelt s\u00e5vel som sosialt. Assagioli utformet en psykologisk visjon som omfattet hele mennesket, fra de ubevisste drifter som Freud kartla, til de spirituelle h\u00f8yder som \u00f8stens yogier har beskrevet.
\nI et intervju beskriver Assagioli sin missjon s\u00e5ledes: \u201dI et av sine brev forteller Freud: \u201dJeg er kun interesseret i kjelleren av mennesket\u201d. Psykosyntesen er interesseret i hele bygningen. Vi vil bygge en heis, som gir adgang til alle niv\u00e5ene av personligheten. En bygning med kun en kjeller er tross alt meget begrenset. Vi \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne opp til terrassen, hvor du kan sole deg eller kikke p\u00e5 stjernene. V\u00e5rt m\u00e5l er syntesen av personligheten\u201d. (Keen, 1974)
\nAssagioli fokuserer mer p\u00e5 syntesen enn av analysen av personligheten. Han mente at psykoanalyse kun er det f\u00f8rste skrittet i en livslang prosess. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 analysere personlighetens enkeltdeler i \u201dkjellerregionen\u201d, vi m\u00e5 ogs\u00e5 bringe disse dele sammen i en syntese. N\u00e5r Assagioli snakker om syntese, er det integrasjonen av hele mennesket med alt hva det inneholder i et positivt samspil med omverden.<\/p>\n![\"Assagiolis](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Oval-DK-1024x683.jpg\" "\\"Assagiolis")
<\/p>\nAssagiolis ovaldiagram<\/h2>\n
Her er en ultrakort gjennomgang:<\/h3>\n
De syv kjernebegrepene \u2013 Psykosyntesens sjel<\/h2>\n
![\"Psykosyntesens](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Psykosyntesens-sj\u00e6l-232x300.jpg\" "\\"Psykosyntesens")
<\/p>\n![\"Psykosyntese](\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/soul-e1493741886273-1024x894.jpg\" "\\"Psykosyntese")
<\/p>\nVil du dypere inn i Psykosyntesens visjon?<\/div>\n