{"id":4905,"date":"2017-06-02T01:11:54","date_gmt":"2017-06-02T00:11:54","guid":{"rendered":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/?p=4905\/"},"modified":"2025-12-18T13:53:44","modified_gmt":"2025-12-18T12:53:44","slug":"naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/","title":{"rendered":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi"},"content":{"rendered":"<h2>Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker som kan mestre sitt liv, for s\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re denne erkjennelse til virkelighet.<\/h2>\n<p>Da jeg m\u00f8tte Maja for f\u00f8rste gang i min psykoterapeutiske praksis var det klart at hun levde i sitt hode. Jeg merket ogs\u00e5 at jeg fort ble irritert over hennes rasjonaliseringer og manglende kontakt med sin kropp og sitt f\u00f8lelsesliv. Hun var i ordets egentlige forstand \u201doverflatisk\u201d ettersom hennes verden besto av fornuftige begreper som manglet emosjonell dybde og kroppslig erfaring. P\u00e5 den andre side var det nettopp derfor hun var kommet til meg for hun var ulykkelig over sitt manglende kj\u00e6rlighetsliv. Hun var blitt 33 \u00e5r og hadde fremdeles ikke stiftet familie. Siste forhold opph\u00f8rte for fem \u00e5r siden,\u00a0s\u00e5 hun merket etterhvert hvor desperat hun hadde blitt etterhvert som vennene hennes fikk barn og etablerte familier. Det vil si, hun hadde et forhold til en gift mann, men det var \u00e5penbart at han aldri hadde tenkt \u00e5 forlate sin kone, s\u00e5 det forholdet var for tiden mer vondt enn lykkelig.<\/p>\n<p>Jeg visste at v\u00e5r reise straks m\u00e5tte inneb\u00e6re en \u201dnedstigning\u201d til de kroppslige og f\u00f8lelsesmessige omr\u00e5dene og at n\u00e6rv\u00e6r og intimitet m\u00e5tte v\u00e6re det f\u00f8rste bestemmelsesstedet. N\u00e5r hun fortalte at hun var ulykkelig var det ingen f\u00f8lelsesmessig ladning i \u201drommet\u201d og n\u00e5r hun fortalte om sin kj\u00e6rlighet til mannen kunne jeg heller ikke merke henne.<\/p>\n<p>Vi m\u00e5tte med andre ord bringe n\u00e6rv\u00e6r og bevissthet ned i kroppen. Jeg ville peke p\u00e5 det faktum at hun kunne identifisere seg med iakttakeren og sanse seg inn i alle de kroppslige og f\u00f8lelsesmessige reaksjoner som l\u00e5 bak ord som \u201djeg er ulykkelig,\u201d \u201djeg elsker ham,\u201d osv. Jeg \u00f8nsket at hun skulle f\u00e5 dybde i sin opplevelse s\u00e5 hun bevisst kunne velge og inkludere en langt st\u00f8rre del av sin indre verden. Jeg ville kort sagt trene henne til \u00e5 bli et n\u00e6rv\u00e6rende sentrum av bevissthet og vilje.<\/p>\n<p>Hva betyr det egentlig \u00e5 v\u00e6re et \u201dsentrum av ren bevissthet og vilje\u201d?<\/p>\n<p>Vi vet at dette er en av de helt sentrale definisjonene p\u00e5 selvet som Roberto Assagioli bruker, uansett om vi snakker om personlig eller transpersonlig Selv. Men hvordan arbeider man i praksis med denne selv-opplevelsen og hvorfor er det viktig?<\/p>\n<p>Det er sp\u00f8rsm\u00e5l som det er avgj\u00f8rende viktig \u00e5 besvare hvis vi vil forst\u00e5 det som i s\u00e6rlig grad utgj\u00f8r psykosyntesens sjel.<\/p>\n<p>I en <a href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/retningslinier-psykosyntese-traening\/\">uttalelse til psykosyntesesentra<\/a> rundt om i verden beskriver Roberto Assagiolio det han forst\u00e5r som de essensielle trekkene ved psykosyntesen, og her er avidentifikasjon og det personlige selv de to f\u00f8rste punktene av syv.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div id=\"attachment_4911\" style=\"width: 206px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-4911\" class=\"wp-image-4911 size-medium\" title=\"Roberto Assagioli's Ovaldiagram\" src=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\" alt=\"Roberto Assagioli's Ovaldiagram\" width=\"196\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg 196w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-419x641.jpg 419w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-669x1024.jpg 669w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-327x500.jpg 327w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030.jpg 673w\" sizes=\"auto, (max-width: 196px) 100vw, 196px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-4911\" class=\"wp-caption-text\">1. Det lavere ubevisste<br \/>2. Det mellemste ubevisste<br \/>3. Det overbevisste<br \/>4. Det kollektive ubevisste<br \/>5. Selvet og iagttageren<br \/>6. Bevisthetsfeltet<br \/>7. Bevisthetsbroen<br \/>8. Sjelen og det transpersonlige Selv<\/p><\/div>\n<p>Det som gj\u00f8r psykosyntesen unik i forhold til mange andre psykoterapeutiske tiln\u00e6rminger er nettopp at den definerer den sentral identitet som ren bevissthet og som noe helt annet enn bevissthetens innhold av tanker, f\u00f8lelser og sansninger, Assagioli var dypt inspirert av \u00d8stens og s\u00e6rlig yogafilosofiens oppfatning av Selvet. Han skrev bl.a. forordet til den italienske utgaven av Alice Baileys kommentar til Patanjalis Yogasutraer.<\/p>\n<p>Ren bevissthet, v\u00e5kenhet og n\u00e6rv\u00e6r er alle ord som peker p\u00e5 den grunnleggende kjensgjerning at vi er bevisste. At vi kan iaktta bevissthetens innhold, eller bevissthetsstr\u00f8mmen fra et n\u00f8ytralt observerende sted.<\/p>\n<p>Faktisk er det ikke et sted, men den vi fundamentalt sett er, for n\u00e5r vi i meditasjon s\u00f8ker \u00e5 iaktta iakttakeren, eller vender bevisstheten mot dens kilde, finner vi ikke annet enn bevissthet (og vilje, men derom senere).<\/p>\n<p>Det er med andre ord mulig \u00e5 iaktta alle de psykologiske prosessene som foreg\u00e5r i v\u00e5rt indre, og verdien av det er innlysende i en psykoterapeutisk kontekst. N\u00e5r jeg arbeider med klienter, bruker jeg metaforen \u201ddet indre hus\u201d om ovaldiagrammets tre niv\u00e5er (t.v.). Det lavere ubevisste er kjelleren, det mellomste ubevisste er f\u00f8rste etasje, og det overbevisste er andre etasje. I hver av disse etasjene er det ulike energier og behov, som p\u00e5virket selvet (iakttakeren) i ulike retninger. Det er ogs\u00e5 rom der det bor delpersonligheter som p\u00e5virker stemningen i hele huset. Assagioli lagde selv en sammenligning mellom Maslows behovspyramide og ovaldiagrammet,* som jeg illustrerer under til venstre.<\/p>\n<p>, <em>* Assagioli, Roberto, The Act of Will, kap. 9,<\/em><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-4913 size-medium\" title=\"Roberto Assagioli's Ovaldiagram og Maslows behovspyramide\" src=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030-204x300.jpg\" alt=\"Roberto Assagioli's Ovaldiagram og Maslows behovspyramide\" width=\"204\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030-204x300.jpg 204w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030-419x617.jpg 419w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030-695x1024.jpg 695w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030-339x500.jpg 339w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Maslow-699x1030.jpg 699w\" sizes=\"auto, (max-width: 204px) 100vw, 204px\" \/><\/a>Det var tydelig at Maja i overveiende grad oppholdt seg i den etasje av sitt indre hus som er styrt av rasjonalitet og logikk. Hun var p\u00e5 ingen m\u00e5te klar over den nyanserikdom som hun hadde \u201dunder i seg\u201d og \u201dover i seg\u201d. N\u00e5r vi vender bevissthetens lys mot det indre, s\u00e5 skjer det en opplysning. Vi begynner med andre ord \u00e5 erkjenne hva vi inneholder og hva som p\u00e5virker v\u00e5r atferd i mangfoldige retninger. I praksis er dette dog mye vanskeligere enn det h\u00f8res ut, ettersom det ofte er ubehagelig \u00e5 g\u00e5 inn i de m\u00f8rke rommene der gamle smertefulle tilstander bor, men \u00e5 gj\u00f8re dette er likefullt en forutsetning for frihet.<\/p>\n<p>N\u00e6rv\u00e6rsbasert psykosynteseterapi handler om \u00e5 trene sin klient i \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rv\u00e6rende og oppmerksom p\u00e5 det som skjer i kroppen, f\u00f8lelsene og tankene n\u00e5r vi snakker om et bestemt tema. Helt praktisk ber jeg klientene om \u00e5 vende oppmerksomheten mot sitt indre, etter at jeg har presentert vedkommende for ideen om det indre hus og sin bevissthet, som det lys som kan opplyse det som foreg\u00e5r i det indre.<\/p>\n<p>Klienten kan sitte med lukkete eller \u00e5pne \u00f8yne, avhengig av temperament, og sakte guider jeg klienten inn i en rolig oppmerksom iakttakelse av \u00e5ndedrettet, kroppslige sansninger, stemninger og tanker, som har \u00e5 gj\u00f8re med temaet vi arbeider med. Det som skjer i denne tilstanden er en form for reflekterende meditasjon over innholdet i klientens bevissthet, samt en trening i \u00e5 sette de rette presise ordene p\u00e5 energier som sanses og iakttas. Virkningen av dette arbeidet er \u00e5 \u201dkomme hjem i seg selv,\u201d ta alle etasjer i bruk og skape en ny og bedre atmosf\u00e6re i de indre rommene.<\/p>\n<p>N\u00e5r Maja fortalte om sin ulykkelighet, brukte vi tid p\u00e5 \u00e5 merke hvor i kroppen den f\u00f8ltes. Var den varm, kald, tung, skj\u00e6rende, sugende\u2026 Vi unders\u00f8kte hvilke f\u00f8lelsesnyanser som fantes i ulykkeligheten, noe som f\u00f8rte til at hun oppdaget at hun faktisk var sint. P\u00e5 seg selv og \u201dmannen\u201d fordi hun kjente seg utnyttet og lot seg utnytte. Maja var det jeg vil kalle en emosjonell og kroppslig analfabet fordi hennes opplevelse var redusert til et lite rasjonelt utsnitt av hennes indre virkelighet. Av samme grunn inneholdt spr\u00e5ket hennes f\u00e5 ord som kunne beskrive det som foregikk i det indre. Men etter som sesjonene skred frem tok hun til \u00e5 erfare en st\u00f8rre intimitet med seg selv og sin indre verden.<\/p>\n<p>\u00c5 komme hjem til seg selv er \u00e5 kunne v\u00e6re med det som er, uten \u00e5 fikse eller springe bort fra det. I neste omgang er oppgaven \u00e5 kunne mestre det, for det er ikke nok bare \u00e5 v\u00e6re vitne til sine opplevelser. \u00c5 v\u00e6re hjemme, men bevisst slave av sine reaksjonsm\u00f8nstre er ikke s\u00e6rlig attraktivt, derfor m\u00e5 vi gj\u00f8re oss til \u201dmesteren i huset.\u201d Det er nettopp hva psykosyntese handler om. Mesterskap krever kj\u00e6rlighet og vilje utover bevissthet og det vil jeg tydeliggj\u00f8re i det f\u00f8lgende.<\/p>\n<h2>Kj\u00e6rligheten er et must<\/h2>\n<p>Grunnlaget for n\u00e6rv\u00e6rsbasert psykoterapi er kunne v\u00e6re med det som er, men \u00e5 iaktta prosessene er kun f\u00f8rste stadium. Det neste er \u00e5 kunne romme, akseptere og inkludere det som iakttas. Kj\u00e6rligheten m\u00e5 dermed trekkes inn i prosessen, ettersom mange av tilstandene og delpersonlighetene vi m\u00f8ter i det indre hus er hjeml\u00f8se, etterlatte og utst\u00f8tte. Jeg sier gjerne:<\/p>\n<p>Iaktta alt som er \u2026 Elsk alt som er \u2026<\/p>\n<p>Empati er n\u00f8kkelordet i denne sammenheng, for det \u00e5 kunne leve seg inn i tilstandene og forst\u00e5 dem innenfra er nettopp det som samler og helbreder. Kj\u00e6rligheten er magnetisk og den skaper en integrasjon og dypest sett en syntese eller en sammensmelting mellom den elskende og den som elskes. Den skaper intimitet.<\/p>\n<p>I starten er det ofte psykosynteseterapeuten som m\u00e5 holde det inkluderende rommet av aksept, fordi klienten er s\u00e5 identifisert med det i seg som frast\u00f8ter eller fortrenger de u\u00f8nskete energiene og delpersonlighetene. Men n\u00e6rv\u00e6ret og det \u00e5 ta inn perspektivet, eller jeg vil heller si identiteten, som det kj\u00e6rlige vitnet, vil langsomt forl\u00f8se det indre spenningsforholdet mellom utst\u00f8teren (en delpersonlighet) og det utst\u00f8tte (en delpersonlighet).<\/p>\n<p>I forhold til Maja var oppgaven at hun oppdaget f\u00f8lelsene sine og kunne eie dem, det vil si romme at de tilh\u00f8rte henne og var viktige \u00e5 forholde seg til. Til \u00e5 begynne med skulle jeg fungere som det eksternt forenende sentrumet av empati. Men n\u00e6rv\u00e6rsbasert psykosynteseterapi vil s\u00e5 snart som mulig legge ansvaret hos klienten. Det gj\u00f8res ved \u00e5 styrke klientens identifikasjon med den kj\u00e6rlige iakttakeren som rommer de s\u00e5rbare sidene.<\/p>\n<p>Den n\u00e6rv\u00e6rsbaserte psykosynteseterapien vil med andre ord guide klienten inn i en \u00e5pen, oppmerksom og aksepterende v\u00e6rem\u00e5te, ved \u00e5 peke p\u00e5 det grunnleggende faktum at klienten eksistensielt sett er det kj\u00e6rlige vitne. Det er i denne prosessen at vi etablerer sentrumet av ren bevissthet og vilje, og her er vi ved et av de sentrale elementene i psykosyntesen.<\/p>\n<p>Psykosyntesen skiller seg fra gestaltterapi og andre retninger som ogs\u00e5 bevisst bruker n\u00e6rv\u00e6r. Vi peker p\u00e5 at det finnes et sentrum, et subjekt, en indre identitet bak tanker, f\u00f8lelser, sansninger, som vi kaller for selvet. Dette selv er et levende vesen, hvis grunnleggende trekk er bevissthet og vilje. Det vil si at det kan v\u00e6re bevisst hva som skjer i det indre og kan velge hvordan det vil forholde seg til det som skjer. (Mer om viljen senere.) Det er ogs\u00e5 i forhold til selvet som levende subjekt at psykosyntesen skiller seg fra buddhismen og mindfulnessbaserte tiln\u00e6rminger. I buddhismen er det ikke noe sentrum, ikke noe selv, og i den sammenheng blir det vanskelig \u00e5 arbeide med integrasjon.<\/p>\n<p>Psykosyntese handler om \u00e5 integrere, harmonisere, syntesere alle elementer i de tre ubevissteomr\u00e5dene rundt et sentrum. Sentrumet er selve forutsetningen for at en kan samle de l\u00f8srevne delene, som ofte er i konflikt med seg selv. Sentrumet er iakttakeren. Denne iakttakeren er ikke en id\u00e9 eller en teori. Den er en grunnleggende kjensgjerning som alle kan v\u00e5kne opp til. I begynnelsen av prosessen er iakttakeren mer enn teori, eller et perspektiv man tar. De fleste klienter forst\u00e5r godt at de kan iaktta sitt innhold for det opplever de nettopp i den n\u00e6rv\u00e6rsbaserte tiln\u00e6rmingen.<\/p>\n<p>Dette er likevel ikke det samme som den oppv\u00e5kning som skjer n\u00e5r de virkelig erkjenner at de er bevisstheten. At deres grunnleggende identitet alltid er bevissthet, v\u00e5kenhet, ubundet av bevissthetens prosesser, tanker, f\u00f8lelser og sansninger. N\u00e5r dette skjer er det en revolusjon for klienten, for n\u00e5 er det funnet sted som alltid er i ro, stabilt, n\u00e6rv\u00e6rende, det samme. Klienten har funnet orkanens \u00f8ye, og at selve oppdagelsen er s\u00e5 enkel og liketil er nesten sjokkerende. Virkningen er fremfor alt frihet og en evne til \u00e5 ta et skritt tilbake i forhold til alle de sterke dragende kreftene som virker i det indre.<\/p>\n<p>N\u00e5r det fortsatt er en sterk identifikasjon med det mentale kan iakttakelsen bli mental, kj\u00f8lig og helt n\u00f8ytral. Men n\u00e5r kroppen og f\u00f8lelseslivet inkluderes blir opplevelsen av iakttakelsen intim og n\u00e6rv\u00e6rende. Det skyldes at bevisstheten virker gjennom alle tre grunnleggende funksjoner: tanke, f\u00f8lelse og kropp.<\/p>\n<p>Maja opplevde med tiden en st\u00f8rre evne til \u00e5 v\u00e6re mye mer tilstede her og n\u00e5 i det hun opplevde i et gitt \u00f8yeblikk. Hun fikk et mer nyansert spr\u00e5k og evne til \u00e5 tre ut av bevissthetsstr\u00f8mmen ved \u00e5 trekke pusten, iaktta det som skjer, og ut fra dette velge hva det rette perspektivet kan v\u00e6re.<\/p>\n<h2>Disidentifikasjon er en hj\u00f8rnestein i psykosynteseterapi<\/h2>\n<p>Det er likevel enn\u00e5 en vesentlig evne som m\u00e5 tilf\u00f8yes og trenes f\u00f8r iakttakeren blir en realitet for klienten, og det er den praktiske bruken av avidentifikasjon. Den n\u00e6rv\u00e6rsbaserte psykosynteseterapeuten m\u00e5 kontinuerlig speile klienten i at vedkommende dypest sett er den kj\u00e6rlige iakttakeren. Det er dog en lenger og langvarig prosess som ofte krever betydelig arbeid ettersom klienten har identifisert seg s\u00e5 sterkt med till\u00e6rte og begrensende overbevisninger, som ikke umiddelbart lar seg forl\u00f8se. Avidentifikasjon er \u00e5 innta posisjonen som iakttaker og se sine tilstander p\u00e5 avstand. Disse tilstandene er vi ofte s\u00e5 identifisert med at de sitter fremst i pannen. Det kan v\u00e6re f\u00f8lelser eller overbevisninger eller ytre objekter som eiendeler eller folk rundt oss. N\u00e5r vi avidentifiserer oss med noe gj\u00f8r vi som den amerikanske tenkeren Ken Wilber sier: \u201dsubjects to objects.\u201d Det er en genial m\u00e5te \u00e5 si det p\u00e5 for plutselig kan man se noe som f\u00f8r var \u201dmeg\u201d bli til noe ytre.<\/p>\n<p>Det betyr ikke at vi lager en total atskillelse mellom oss selv som iakttaker og det som iakttas, for hensikten er nettopp \u00e5 kunne m\u00f8te den siden av oss selv med kj\u00e6rlighet, som det kj\u00e6rlige vitnet. En forutsetning for at vi kan elske noe er at vi skaper en dualitet mellom den elskende og det som skal elskes.<\/p>\n<p>Det har v\u00e6rt en motreaksjon mot Roberto Assagiolis opprinnelige avidentifikasjons\u00f8velse i psykosyntesemilj\u00f8et. Den opprinnelige \u00f8velsen inneholder bekreftelsene: Jeg har en kropp, men jeg er ikke min kropp, jeg har f\u00f8lelser men jeg er ikke mine f\u00f8lelser, jeg har tanker men er ikke mine tanker. Dette har flere endret til, at jeg har en kropp men jeg er mer enn kroppen, osv. Argumentet er at den radikale avidentifikasjonen kan skape en separasjon og kanskje i noen tilfeller en dissosiering med det man avidentifiserer seg fra. Denne nyanseforskjellen tillater fortsatt identifikasjon med kroppen og det skj\u00f8nner jeg godt, n\u00e5r man arbeider med nybegynnere. Eller mennesker med en sv\u00e6rt usikker personlighetsstruktur. Ikke alle mennesker er parate til \u00e5 identifisere seg med bevisstheten, for det er et helt nytt paradigmeskifte i forhold til identitet.<\/p>\n<p>Det er en radikal oppv\u00e5kning \u00e5 bekrefte at man er bevissthet, men eksistensielt har Assagioli rett og han er i godt selskap med alle de store mystiske erkjennelsesveier, yogiske, tantriske, buddhistiske og kristne, som alle fastsl\u00e5r det samme. Vi er bevisstheten. Psykosyntesen er i den forstand en ekte syntese mellom \u00d8stens visdom og Vestens dype innsikter i det ubevisste. N\u00e5r klienten er villig til \u00e5 innta posisjonen som iakttaker, og jeg har ingen klienter som ikke kan det, s\u00e5 b\u00f8r man s\u00e5 snart som mulig anvende den i terapien, jevnf\u00f8r Assagiolis anbefalinger.<\/p>\n<p>En forutsetning for at det overhodet kan la seg gj\u00f8re er at psykosynteseterapeuten selv arbeider som iakttaker og kan holde det rommet i v\u00e6relset. Det krever en skarp iakttakelse, \u00e5 h\u00f8re alle de stedene der klienten har identifisert seg, for det avsl\u00f8res gjennom kommunikasjonen hver gang klienten bekrefter sin identitet med en tanke, f\u00f8lelse eller sin kropp. Jeg er sint, frustrert, stygg, dum osv. N\u00e5r psykosynteseterapeuten selv fungerer som iakttaker blir det mulig \u00e5 peke p\u00e5 identifiseringen og iverksette en disidentifiseringsprosess.<\/p>\n<p>Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. Sitter klienten med lukkete l\u00f8yne og er n\u00e6rv\u00e6rende og sansende inn mot det indre rom, kan man arbeide med \u00e5 legge tilstander og delpersonligheter ut i hendene. P\u00e5 den m\u00e5ten skjelnes det mellom den kj\u00e6rlige iakttakeren, som er v\u00e5ken i hodet og elsker fra hjertet, mens den tilstanden eller delpersonligheten man arbeider med er ute i h\u00e5nden. Med \u00e5pne \u00f8yne kan man tegne tilstanden, s\u00e5 objektifiseres den ogs\u00e5 eller man kan plassere den p\u00e5 en stol i rommet. N\u00e5 blir det mulig \u00e5 elske den fra der man sitter. Den avgj\u00f8rende faktoren, og det som gj\u00f8r det til psykosynteseterapi, er at terapeuten holder perspektivet at klienten er iakttakeren. Det vil si, hele tiden speile klienten i sin grunnleggende identitet som bevissthet. Med mindre man som ledd i prosessen tillater en midlertidig full identifikasjon med det s\u00e5rete barnet, offeret, osv. som en m\u00e5te \u00e5 gjennomleve og eie prosessen p\u00e5, inntil en kan gi slipp p\u00e5 identifikasjonen med det.<\/p>\n<p>I noen situasjoner er klienten ganske enkelt ikke i stand til \u00e5 avidentifisere seg fordi smerten er for sterk eller gevinsten er for stor, som den for eksempel ofte er n\u00e5r man er offer-identifisert. I disse tilfellene kan psykosynteseterapeuten holde muligheten \u00e5pen i feltet og gradvis trene klientens evne til \u00e5 m\u00f8te tilstanden p\u00e5 avstand med et \u00e5pent hjerte.<\/p>\n<p>I praksis arbeider man med tre perspektiver i en n\u00e6rv\u00e6rsbasert tiln\u00e6rming: F\u00f8rste-, andre- og tredjepersons perspektiv. I f\u00f8rstepersonsperspektivet er en fullt identifisert med tilstanden, en g\u00e5r bevisst inn og opplever hvordan det er \u00e5 v\u00e6re i full kontakt med alle tilstandene eller delpersonlighetenes prosesser. Er klienten oppmerksom p\u00e5 seg selv som iakttaker s\u00e5 vil det uansett i realiteten v\u00e6re reservert et iakttakende rom, der men reflekterer over opplevelsen mens man dykker ned i den. I andrepersonsperspektivet er en i dialog med tilstanden, stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og lytter til svar. Her er form\u00e5let \u00e5 oppn\u00e5 et samarbeid og en kj\u00e6rlig utveksling mellom iakttaker og delpersonlighet\/tilstand. I tredjepersonsperspektivet ser en tilstanden p\u00e5 avstand og beskriver, snakker om den. Det er ofte en str\u00f8m og en fleksibel veksling mellom de ulike perspektivene, og n\u00e5r de mestres av terapeuten er de uvurderlige verkt\u00f8y til innsikt og integrasjon.<\/p>\n<h2>Det lille selv og transpersonlig Selv<\/h2>\n<p>Det finnes kun ett selv. Assagioli var tindrende klar i sp\u00f8rsm\u00e5let om at det dypest sett ikke er snakk om flere selv, men kun det samme selv som utfolder seg p\u00e5 flere niv\u00e5er. Det vil si bevisstheten, det indre lys, n\u00e6rv\u00e6ret er det samme. Det er omfanget av bevisstheten, hvor mye selvet kan romme og inkludere i sin bevisste identifikasjon, som avgj\u00f8r hvor stort selvet er. En opplyst vil vite med krystallklar visshet og ut fra indre erfaring at den bevissthet som kikker ut gjennom dine \u00f8yne er den samme bevissthet som kikker ut gjennom mine.<\/p>\n<p>Forskjellen mellom det personlige selv og det transpersonlige Selv er derfor dypest sett hvor frigjort iakttakeren er. N\u00e5r vi opplever oss selv personlig som ren bevissthet er det fremdeles en opplevelse av atskilthet. Det er en klar opplevelse av at \u201djeg\u201d er noe ganske annet enn \u201ddeg\u201d. Det skyldes at iakttakelsen fortsatt fungerer gjennom det mentale felt som begrenser og skaper dualitet.<\/p>\n<p>N\u00e5r bevisstheten derimot krysser grensen til det overbevisste, s\u00e5 oppleves det som at bevisstheten spontant utvider seg langt, langt utover kroppens grenser ut i det uendelige. Det oppst\u00e5r et fullkomment opph\u00f8r av tanker og dermed slipper man ut av det atskilte fengselet som det mentale skaper. Det er en tilstand av fred, frihet og evne til \u00e5 v\u00e6re her-og-n\u00e5. Det \u00e5 tenke oppleves nesten som \u00e5 ta p\u00e5 seg tvangstr\u00f8ye. Det kan saktens la seg gj\u00f8re, men det er som \u00e5 begrense det ubegrensete i en alt for liten form. Det er fremdeles en opplevelse av \u201dmeg-het\u201d (I-amness), s\u00e5 det er full identitet. Jeg er aldri noe annet enn meg, det er bare et langt mer frigjort meg, som ikke er bundet til den personlige historien, slik det lille jeget er.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-4917 size-medium\" title=\"Roberto Assagioli's stjernediagram\" src=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-288x300.jpg\" alt=\"Roberto Assagioli's stjernediagram\" width=\"288\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-288x300.jpg 288w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-419x436.jpg 419w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-768x800.jpg 768w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-983x1024.jpg 983w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram-400x417.jpg 400w, https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/8-stjernediagram.jpg 984w\" sizes=\"auto, (max-width: 288px) 100vw, 288px\" \/><\/a>Det er naturligvis sv\u00e6rt sjeldent at man i en n\u00e6rv\u00e6rsbasert psykoterapi f\u00e5r mulighet til \u00e5 peke p\u00e5 den mer transcendente selvopplevelsen. Det skjer likevel innimellom, spesielt hvis psykosynteseterapeuten har en seri\u00f8s meditasj<\/p>\n<p>onspraksis og jevnlig praktiserer n\u00e6rv\u00e6rsmeditasjon. En meget sterk metode er \u00e5 holde \u00f8yekontakt med klienten i lang tid og bare v\u00e6re. Gi helt slipp inn i bevisstheten p\u00e5 den andre.<\/p>\n<p>Slike dype \u00f8yekontakter kan gi slike opplevelser av fred og frihet, s\u00e6rlig hvis psykosynteseterapeuten vet hvordan tilstanden skal overf\u00f8res. Dette er en praksis jeg har trent privat lenge, og fra tid til annen er det en klient som spontant oppdager denne muligheten eller bare f\u00e5r behov for \u00e5 holde n\u00e6rv\u00e6ret. For en tid tilbake oppsto dette spontant og vi satt i tre kvarter uten \u00e5 si et ord. Vi visste begge at noe transpersonlig, en dypere v\u00e6ren, var inntr\u00e5dt. Tiden opph\u00f8rer og to sjeler er bare sammen i et tidl\u00f8st n\u00e5, og resultatet er dyp fred. Klienten sa etterp\u00e5: \u201dDet er f\u00f8rste gang at en annen har kunnet v\u00e6re med meg i min dypeste v\u00e6ren.\u201d<\/p>\n<h2>Det er ett selv, men mange jeg<\/h2>\n<p>En n\u00e6rv\u00e6rsbasert psykosynteseterapi er opptatt av \u00e5 utvikle et helst\u00f8pt menneske som kan uttrykke seg frigjort gjennom alle sine psykologiske funksjoner. Kroppslig, f\u00f8lelsesmessig, mentalt, intuitivt, osv. Dette forutsetter ideelt sett at funksjonene utvikles og at identiteten trekkes tilbake fra funksjonene, slik at man i realiteten opplever at man har en kropp, men ikke er sin kropp. Assagioli beskriver i stjernediagrammet funksjonene som: 1. Sansning (kroppen), 2. F\u00f8lelse, 3. Begj\u00e6r, 4. Fantasi, 5. Tanke, 6. Intuisjon, 7. Viljen. Det hvite lyset i midten er bevisstheten og selvet.<\/p>\n<p>En n\u00e6rv\u00e6rsbasert psykosynteseterapi vil alltid peke p\u00e5 det faktum, n\u00e5r klienten er klar, at identitet er basert i bevisstheten. Det finnes ingen andre identifikasjoner som gir samme grad av frihet, for er en selv v\u00e5knet opp til bevisstheten, kan man identifisere seg med hva det skal v\u00e6re. Bevisstheten er fri, ubundet og kan flyte gjennom alle de psykologiske funksjonene og gi verdifulle opplevelser. Ingenting annet i oss har den kvaliteten.<\/p>\n<p>Kroppen skal for eksempel fungere som en verdifull funksjon som man agerer fysisk gjennom. Kroppsbevissthet bidrar til \u00e5 integrere kroppen med de \u00f8vrige funksjonene: f\u00f8lelser, fantasi, tanker, begj\u00e6r og intuisjon slik at de kan uttrykke seg frigjort gjennom kroppen.<\/p>\n<p>Dette forutsetter avidentifikasjon fra kroppen slik at vi fra iakttakerens posisjon kan unders\u00f8ke og oppleve kroppens reaksjoner fra alle tre perspektiver. Dette forutsetter ogs\u00e5 at vi aktiviserer kroppen i terapien gjennom ber\u00f8ring, rollespill og andre aktiviserende metoder. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi iaktta kroppen i handling \u2013 hvor den er frigjort og hvor den er hemmet. Jeg arbeidet p\u00e5 et tidspunkt med en mann som overhodet ikke kunne merke f\u00f8lelsene sine. Uansett hvilke \u00f8velser vi gjorde\u2014n\u00e6rv\u00e6r, tegning, rollespill, s\u00e5 var adgangen til f\u00f8lelsene lukket. Jeg fikk en plutselig innskytelse om \u00e5 n\u00e5 ut og r\u00f8re ham p\u00e5 l\u00e5ret. N\u00e5 kunne han merke f\u00f8lelser av ubehag og det ble et gjennombrudd i terapien. Vi m\u00e5tte gjennom kroppen for \u00e5 f\u00e5 adgang til f\u00f8lelsene hans.<\/p>\n<p>N\u00e5r v\u00e5r egentlige identitet er selve bevisstheten; hva er da form\u00e5let med alle andre identiteter som vi skaper i forhold til de roller vi spiller i livet, eller de psykologiske funksjoner vi er identifisert med?<\/p>\n<p>Vi er identifisert med \u00e5 v\u00e6re far, kj\u00e6reste, lege, klok, f\u00f8lsom, pen, stygg, sterk, osv. Ken Wilber snakker om at vi har ulike stadie-selv, det vil si at vi p\u00e5 v\u00e5r utviklingspsykologiske reise identifiserer oss med ulike sider av oss selv. Til \u00e5 begynne med identifiserer vi oss med kroppen og den vil fungere som sete for bevissthetens identifikasjon. Hele den ytre verden med alt hva den inneholder av fysiske objekter og de ytre ting blir det som definerer hvem en er. Vi kunne kalle det for kroppsjeget.<\/p>\n<p>Senere blir f\u00f8lelseslivet sete for identitet og vi identifiserer oss med det, som f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss trygge og veltilpasset. Familie, opplevelser og relasjoner\u2014vi kunne kalle det for f\u00f8lejeget.<\/p>\n<p>Senere blir vi opptatt av \u00e5 definere identiteten v\u00e5r mentalt, ved hjelp av den spesielle livsstilen vi bevisst velger. Utdanning, arbeid, interesser, ideer, kultur og den s\u00e6rlige gruppe av mennesker som tilh\u00f8rer subkulturen vi blir tilh\u00f8rende, blir n\u00e5 det som utgj\u00f8r v\u00e5r identitet. Det kunne kalles for tankejeget.<\/p>\n<p>N\u00e5r bevisstheten v\u00e5kner opp til det faktum at den er en del av en st\u00f8rre global virkelighet p\u00e5 det ytre plan, og en samh\u00f8righet med livet p\u00e5 et indre, trer vi inn i de transpersonlige verdener. Det er her at sjelejeget begynner \u00e5 ta form. N\u00e5 blir bevisstheten opptatt av \u00e5 finne sin mening, det vil si sin plass i den st\u00f8rre globale sammenheng. Hvor kan jeg tjene og bidra med \u00e5 skape en bedre verden, er et typisk sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles i denne fasen. Livsform\u00e5l, \u00e5 finne sitt kall og \u00e5 utvikle sin bevissthet og identitet blir helt sentralt.<\/p>\n<p>Det finnes mange stadier og ulike m\u00e5ter \u00e5 oppleve denne virkeligheten p\u00e5 avhengig av hvilken psykologiske funksjon en er mest identifisert med. Den viktigste oppv\u00e5kningen som skjer i denne fasen er dog erkjennelsen av seg selv som bevissthet, frigjort fra de psykologiske funksjonene. Bevisstheten er sjelen, mer eller mindre begrenset av de forskjellige funksjonene som vi har identifisert oss med.<\/p>\n<p>Det er denne oppv\u00e5kningen, delvis og mer eller mindre realisert, som er et av den n\u00e6rv\u00e6rsbaserte psykoterapiens hovedform\u00e5l. Det forutsetter en helbredelse, en harmonisering og utvikling av alle de psykologiske funksjonene fordi bevisstheten har behov for sunne jeg\u2019er \u00e5 utfolde seg igjennom. I motsetning til mange av de klassiske \u00f8stlige og vestlige mystiske erkjennelsesveiene har psykosyntesen en tiln\u00e6rming som handler om \u00e5 komme inn i livet og utvikle det med alle ressurser vi har. De klassiske religionene har gjerne et ledemotiv som handler om \u00e5 komme ut av det fysiske livet. Psykosyntesen og mange av de \u00e5ndelige tiln\u00e6rmingene fokuserer mer p\u00e5 \u00e5 manifestere \u00e5ndelighetene.<\/p>\n<p>I dette perspektiv er form\u00e5let med kroppsjeget, f\u00f8lejeget og tankejeget \u00e5 v\u00e6re midlertidige fokuspunkter for identitet inntil tiden er inne n\u00e5r mennesket er klar for \u00e5 identifisere seg med selve bevisstheten. I transpersonlig forstand vil det si \u00e5 \u00e5 ta spranget inn i sjelens tidl\u00f8se, allestedsn\u00e6rv\u00e6rende N\u00e5, som opplever livet gjennom en kj\u00e6rlighetsmettet helhetsbevissthet. Dette N\u00c5 er ogs\u00e5 i sin essens det Universelle Selv, som er et levende vesens bevisste n\u00e6rv\u00e6r, og dette levende vesenet er deg, meg og alt som eksisterer.<\/p>\n<p>De psykologiske funksjonene har som form\u00e5l \u00e5 tilby mulighet for handling fordi det er noe i oss som vil manifestere seg, med alt vi inneholder, i et fullkomment fritt uttrykk. Dette noe er viljen i oss.<\/p>\n<h2>Viljen; den evolusjon\u00e6re impulsen i oss<\/h2>\n<p>Viljen st\u00e5r naturligvis helt sentralt i enhver n\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi. Assagioli g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 indikere at vi er vilje. Hvis det finnes et aspekt av psykosyntese som virkelig gj\u00f8r den til en unik tiln\u00e6rming, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re betoningen av viljen. Men hva er vilje? Vi har ofte en sv\u00e6rt begrenset oppfatning av viljen, som noe kraftfullt og sterkt, med hvilken vi p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te kan presse tingene igjennom.<\/p>\n<p>Viljen er dog i langt st\u00f8rre grad noe levende, en energi som lever i det indre og som tilskynder oss \u00e5 vokse, bli st\u00f8rre, mer autentiske og sanne. Viljen er et direkte aspekt av selvet, som utover bevissthet ogs\u00e5 er LIV. Dynamisk liv, som kontinuerlig s\u00f8ker \u00e5 manifestere seg, utvikle seg og i den forstand kan vi si at viljen er den evolusjon\u00e6re impuls i ethvert menneske. Den er b\u00e5de personlig, transpersonlig og universell, det vil si at det som satte Big Bang i bevegelse ogs\u00e5 lever i deg og meg.<\/p>\n<p>Viljen er ikke det samme som sterke f\u00f8lelser og begj\u00e6r, som kan v\u00e6re kraftige p\u00e5 sine m\u00e5ter. Viljen er mer beslutningen og intensjonen bak den bevisste utfoldelse av de sterke f\u00f8lelsene. Selvet er b\u00e5de ren bevissthet, som er uforanderlig, ubevegelig\u2014et vitne, men det er ogs\u00e5 motiverende kraft, som setter alt i gang, n\u00e5r vel \u00e5 merke vi er v\u00e5knet bevisst opp til denne funksjonen. Assagioli brukte Aristoteles uttrykk, at selvet er den ubevegelige beveger.<\/p>\n<p>Vi er likevel ofte styrt av ytre p\u00e5virkninger og ubevisste indre drifter, snarere enn den bevisste hensikt. Viljen er med andre ord noe vi b\u00f8r utvikle tilgang til, som med den rene bevisstheten. Selvets bevissthet opplyser oss om hvem vi er, den f\u00f8rer oss til erkjennelse. Viljen setter oss i forbindelse med retning og form\u00e5l og forteller oss hvilken retning livet v\u00e5rt kan ta, hvis vi \u00f8nsker det fulle utbyttet av det. Selvets bevissthet er kaptein p\u00e5 et skip mens viljen er styrmannen.<\/p>\n<p>P\u00e5 den m\u00e5ten er bevisstheten en forutsetning for viljen. For det \u00e5 treffe bevisste valg krever en bevissthet om de mulige valgene. Det er langt fra alle valg som treffes bevisst og derfor har mange av valgene v\u00e5re ikke rot i viljen, men kommer i st\u00f8rre grad fra en av de andre psykologiske funksjonene. Frykt, begj\u00e6r, ideer, sult kan v\u00e6re motiverende krefter bak ubevisste valg.<\/p>\n<p>Assagioli beskriver viljens aspekter som: god, sterk og intelligent. Dens niv\u00e5er som: personlig, transpersonlig og universell. Dens mange kvaliteter og de metoder vi kan trene den med. I en n\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykoterapi vil man alltid betone at klienten l\u00e6rer \u00e5 lytte til sin vilje, sin opplevelse av det som er sann identitet, og hvordan en uttrykker den i livet.<\/p>\n<p>Sett i det perspektiv er identitet ikke noe man bare er, det er noe som kontinuerlig velges etter hvert som vi bevisstgj\u00f8res. Viljen er selve evnen til bevisst \u00e5 identifisere og avidentifisere seg. \u00c5 si: \u201dDet er den jeg er!\u201d eller \u201dDet er ikke meg!\u201d N\u00e5r vi identifiserer oss med noen gir vi det liv og oppmerksomhet\u2014vilje og bevissthet. Det vi gir liv blir sterkt og vitalt. Det vi trekker liv og oppmerksomhet bort fra d\u00f8r etter hvert.<\/p>\n<p>N\u00e5r vi virkelig retter bevisstheten mot sin egen kilde for eksempel i dyp n\u00e6rv\u00e6rs- meditasjon, oppdager vi at vi alltid holder en intensjon og et form\u00e5l, uansett om dette ikke krever noen som helst anstrengelse. Uansett hvilken tilstand vi er i s\u00e5 kommer vi ikke utenom at det er gjort et valg, og at s\u00e5 lenge handlingen opprettholdes vil intensjonen bli holdt levende i bevisstheten. Denne intensjonen er viljen. Vi opplever ogs\u00e5 at selv om vi kan velge \u00e5 v\u00e6re hva vi vil, s\u00e5 er det noe som oppleves mer sant enn noe annet. Det som forteller oss hva som er sant \u201dmeg,\u201d det er den dynamiske energien som gir en retning. Det er viljen.<\/p>\n<p>Vi er med andre ord \u201det sentrum av ren bevissthet og vilje.\u201d<\/p>\n<h2>Viljebasert psykosynteseterapi<\/h2>\n<p>Alle disse ovenst\u00e5ende perspektivene m\u00e5 omsettes i den n\u00e6rv\u00e6rs- og viljebaserte psykosynteseterapien! Derfor er noe av det f\u00f8rste jeg sp\u00f8r klienten om alltid: Hvor g\u00e5r reisen? Hva slags vekst \u00f8nsker du i denne prosessen? Jeg bruker metaforer som \u00e5 bli kaptein i sitt eget liv, s\u00e5 klienten selv setter sin kurs og styrer det. \u00c5 bli mester i sitt eget hus er ogs\u00e5 en god metafor.<\/p>\n<p>Jeg peker p\u00e5 den grunnleggende kjensgjerning at det finnes en kraft i klientens liv, som VIL v\u00e6re seg selv. Viljen til \u00e5 v\u00e6re seg selv er en av de viktigste drivkreftene som kan oppdages. Vi kaller den ogs\u00e5 for behovet for autentisitet, ekthet og v\u00e6re unik.<\/p>\n<p>N\u00e5r klienten finner ut av sitt m\u00e5l oppst\u00e5r det et viljefokus, som kan handle om alt fra st\u00f8rre v\u00e6ren, spontanitet, fred \u2014alts\u00e5 kort sagt m\u00e5l, som normalt ikke forbindes med vilje. Men nettopp fordi vilje ofte blir misforst\u00e5tt og ikke ses som det den er, nemlig intensjonen bak enhver bevisst handling.<\/p>\n<p>Maja var opptatt av \u00e5 f\u00e5 sitt kj\u00e6rlighetsliv til \u00e5 fungere. Hun ville ha kj\u00e6rligheten til \u00e5 lykkes og de innledende sesjonene handlet om at hun bevisst tok ansvar for det ved \u00e5 beslutte \u00e5 innlede et terapeutisk forl\u00f8p. I sesjonene er jeg alltid sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 \u00e5 ikke ta beslutninger p\u00e5 mine klienters vegne, nettopp fordi klienten styrkes av dette ansvaret som handler om \u00e5 ta beslutninger selv.<\/p>\n<p>I Majas tilfelle handlet det om \u00e5 avslutte aff\u00e6ren med mannen hun hadde et seksuelt forhold til. Forholdet var uverdig sett i lys av hennes behov og verdier. Hun var samtidig klar over at hun var avhengig av den bekreftelse hun fikk og det h\u00e5p om at han en dag ville bli hennes.<\/p>\n<p>Det var med andre ord en konflikt mellom hennes vilje og hennes begj\u00e6r, noe de fleste mennesker har hatt en utvetydig opplevelse av. Viljen i henne bekreftet at hun fortjente bedre fordi den er selve den levende energi som b\u00e6rer opplevelsen av frihet og storhet i seg. Det er den evolusjon\u00e6re kraft som kontinuerlig skubber oss ut over komfortsonene v\u00e5re og \u00f8nsker mer frihet, mer kj\u00e6rlighet, mer storhet. Viljen b\u00e6rer kraften fra den arketypiske kongen og dronningen, som dypest sett er sjelen og det transpersonlige selv.<\/p>\n<p>N\u00e5r denne utviklingsflammen f\u00f8rst er tent og erkjent, uansett om det er p\u00e5 det personlige eller transpersonlige plan, oppst\u00e5r det en tydelig retning i et menneskes liv. For Maja innebar det et oppgj\u00f8r med mindreverd som holdt henne fast i relasjoner der hun ikke ble sett og valgt 100%. I l\u00f8pet av terapien forsto hun at det i virkeligheten var en direkte speiling av at hun ikke s\u00e5 seg selv og valgte sine behov deretter.<\/p>\n<p>Vilje er frihet og derfor motpolen til avhengighet og offerroller. N\u00e5r viljen ikke tas med inn i det terapeutiske rommet, opplever man ofte at klientene regrederer til et umodent niv\u00e5. Spesielt hvis terapeuten ensidig fokuserer p\u00e5 omsorg og dermed fastholder klienten i et avhengighetsforhold til terapeuten, noe som aldri kan v\u00e6re form\u00e5let med psykosynteseterapi. N\u00e5r man speiler klientens viljenatur kan det v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 kalle stolen klienten sitter i for direkt\u00f8rstolen, kapteinens stol, instrukt\u00f8rens stol, kort sagt stolen der det tas beslutninger. Alle andre sider av klienten kan objektifiseres ved \u00e5 plassere stoler i rommet, som representerer de ulike delpersonlighetene som enten kan samarbeide med klientens m\u00e5l eller v\u00e6re motstandere av dette.<\/p>\n<p>Den vesentligste speilingen skjer likevel i relasjonen mellom klient og terapeut. N\u00e5r terapeuten er en god autentisk autoritet, b\u00e5de faglig og menneskelig, overf\u00f8res denne kraften til klienten. N\u00e5r klienten opplever at terapeuten hele tiden s\u00f8ker \u00e5 sette klienten fri til \u00e5 v\u00e6re alt det vedkommende selv velger og har mulighet til \u00e5 bli, opplever klienten \u00e5 bli sett i sin styrke.<\/p>\n<p>Denne overf\u00f8ringen av styrke er et helt sentralt fokus i en n\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi. Den hjelper klienten til \u00e5 se seg selv som terapeuten gj\u00f8r og \u00e5 identifisere seg med det klienten velger er sitt sanne jeg p\u00e5 dette utviklingsniv\u00e5.<\/p>\n<h2>Psykosyntesetrening p\u00e5 skolene<\/h2>\n<p>Jeg h\u00e5per ovenst\u00e5ende fremstilling av n\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteterapi kan inspirere de psykosyntetiske utdanningssentrene til \u00e5 fokusere mer p\u00e5 de essensielle elementene i psykosyntesen. Roberto Assagioli ga oss kun de forel\u00f8pige skissene til dette verdifulle arbeidet, s\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re opp til oss \u00e5 bringe denne arven ut i levende praksis.<\/p>\n<p>Hvis studentene fikk direkte erfaring med iakttakeren, avidentifikasjon og viljen som levende kraft, samt l\u00e6rte \u00e5 ut\u00f8ve dette, ville det v\u00e6re et stort skritt. Psykosyntese er fredsarbeid, fordi det bringer de konfliktfylte sidene sammen i et harmonisk uttrykk. Men en forutsetning for at freden oppst\u00e5r er at klienten oppdager sitt kj\u00e6rlige dynamiske sentrum, som er den indre fredsmekler.<\/p>\n<p>P\u00e5 Norsk Institutt for Psykosyntese, der jeg er faglig leder fra 2015, vil vi fokusere en stor del av v\u00e5r trening p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 nettopp dette.<\/p>\n<p>Slik jeg ser det betyr dette at moralsk og etisk integritet ikke er mulig uten psykologisk integritet. Dermed kan vi ikke snakke meningsfullt om selvaktualisering med betydelige splittinger i psyken. Jo, det kan sies, i et jungiansk perspektiv, at \u201dhver gang vi tenner et lys kaster vi en skygge,\u201d og at vi s\u00e5 og si per definisjon ikke kan se hele v\u00e5r egen skygge. Men jeg vil si at det er stor forskjell p\u00e5 en som ikke er \u00e5pen for at enhver stor sannhet kan ha en skygge og en som mener dette. Evnen til \u00e5 tenke i slike baner kan kalles dialektisk tenkning. Som John Rowan sier: \u201dDialektikken er en hard l\u00e6remester. Den l\u00e6rer oss at enhver verdi som opprettholdes p\u00e5 en ensidig m\u00e5te vil bli en illusjon\u201d (Rowan 2000). Dette f\u00f8rer oss i noen grad bort fra et absolutt syn p\u00e5 integritet. Mens Kohlbergs seksdelte modell grovt sett er delt inn i prekonvensjonelle, konvensjonelle og postkonvensjonelle niv\u00e5er, vil jeg si at denne inndelingen ikke gir avkall p\u00e5 rammene for det vi kan kalle \u201dmodernistiske\u201d perspektiver. Hva kan et postmodernistisk perspektiv v\u00e6re\u2014p\u00e5 hvert av de fem omr\u00e5dene jeg har framsatt tidligere? Jeg vil foresl\u00e5 f\u00f8lgende \u201dniv\u00e5er\u201d:<\/p>\n<p><strong>formativt integritetsniv\u00e5<\/strong>: det det finnes intensjon om \u00e5 tilsikte eller agere med integritet, men der de psykologiske ferdighetene er underutviklete\u2014muligens det vi kan kalle enkel integritet;<\/p>\n<p><strong>konvensjonelt integritetsniv\u00e5<\/strong>: der oppfatningene om hva som utgj\u00f8r \u201dgodt\u201d og \u201dondt\u201d viser til kulturers og tids\u00e5ndens relative normer og verdier;<\/p>\n<p><strong>dialektisk integritetsniv\u00e5<\/strong>: der atferd og verdier kan virke sjokkerende og paradoksale for oss i den forstand at de ikke passer med den kulturelle \u201dnormen\u201d, men likevel har en integritet i seg\u2014enkelte radikale kunstformer kan illustrere dette. I 1913 protesterte folk ved f\u00f8rstegangsoppf\u00f8ringen av Stravinskys V\u00e5rofferet.<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg \u00e5pner for et postmoderne perspektiv, sier jeg ikke at \u201dalt er relativt\u201d og dermed at \u201dalt er gyldig\u201d. Det jeg sier er at det er sjelden mulig \u00e5 v\u00e6re fullstendig konkluderende og d\u00f8mmende om det vi ser p\u00e5, ettersom vi aldri kan gripe hele perspektivet. I s\u00e5 m\u00e5te argumenter jeg for en grad av kaos og \u201dvillskap\u201d i v\u00e5r verdsettelse av som har og hva som ikke har integritet \u2014kanskje mest \u00e5penbart i sp\u00f8rsm\u00e5l som har \u00e5 gj\u00f8re med estetikk, men ogs\u00e5 p\u00e5 alle de \u00f8vrige omr\u00e5dene. Da jeg en gang i en herreekviperingsforretning stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved den \u00e5penbart d\u00e5rlige kvaliteten p\u00e5 det jeg kj\u00f8pte, sa jeg til butikkmedarbeideren: \u201dDette plagget er visst ikke helt vellaget?\u201d Svaret jeg fikk var, \u201dSir, du vil bli lei av det lenge f\u00f8r det slites ut!\u201d Jeg kj\u00f8pte det.<\/p>\n<p><em>Kenneth S\u00f8rensen er utdannet MA i psykosyntese p\u00e5 University of East London og i psykosyntese psykoterapi fra Norsk Institutt for Psykosyntese. Han har siden 1988 hatt en daglig meditasjonspraksis sentrert rundt en kj\u00e6rlighet- og visdomsorientert tilgang. Han har arbeidet i sosialpsykiatrien i 10 \u00e5r, som pedagogisk konsulent og gjennom sin egen virksomhet har han i 12 \u00e5r holdt mangfoldige kurs i psykosyntese, meditasjon og energipsykologi. Han er en erfaren psykosyntese psykoterapeut, som brenner for \u00e5 utvikle den psykoterapeutiske praksis. Han har skrevet flere b\u00f8ker om esoterisk og integral spiritualitet p\u00e5 sitt forlag, som ogs\u00e5 utgir andre b\u00f8ker innenfor omr\u00e5det. Hans siste bok er Storhedens Kald, Integral meditation og vejen til frihed.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker som kan mestre sitt liv, for s\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re denne erkjennelse til virkelighet. Da jeg m\u00f8tte Maja for f\u00f8rste gang i min psykoterapeutiske praksis var det klart at hun levde i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":"","tve_updated_post":"","tve_custom_css":"","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":0,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-4905","post","type-post","status-publish","format-standard","category-psykosyntese-artikler","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO Premium plugin v28.1 (Yoast SEO v28.1) - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-premium-wordpress\/ -->\n<title>N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi - Kenneth S\u00f8rensen<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth S&oslash;rensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2017-06-02T00:11:54+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-12-18T12:53:44+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"33 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\"},\"headline\":\"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi\",\"datePublished\":\"2017-06-02T00:11:54+00:00\",\"dateModified\":\"2025-12-18T12:53:44+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/\"},\"wordCount\":6549,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\",\"articleSection\":[\"psykosyntese artikler\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/\",\"name\":\"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi - Kenneth S\u00f8rensen\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\",\"datePublished\":\"2017-06-02T00:11:54+00:00\",\"dateModified\":\"2025-12-18T12:53:44+00:00\",\"description\":\"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b&oslash;ger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"caption\":\"Kenneth S\u00f8rensen\"},\"sameAs\":[\"http:\\\/\\\/www.kennethsorensen.dk\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/theseventypes\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/author\\\/admin\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi - Kenneth S\u00f8rensen","description":"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi","og_description":"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/","og_site_name":"Kenneth S&oslash;rensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","article_published_time":"2017-06-02T00:11:54+00:00","article_modified_time":"2025-12-18T12:53:44+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg","type":"","width":"","height":""}],"author":"Kenneth S\u00f8rensen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kenneth S\u00f8rensen","Ansl. lesetid":"33 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/"},"author":{"name":"Kenneth S\u00f8rensen","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6"},"headline":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi","datePublished":"2017-06-02T00:11:54+00:00","dateModified":"2025-12-18T12:53:44+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/"},"wordCount":6549,"publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg","articleSection":["psykosyntese artikler"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/","name":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi - Kenneth S\u00f8rensen","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg","datePublished":"2017-06-02T00:11:54+00:00","dateModified":"2025-12-18T12:53:44+00:00","description":"Essensen i en n\u00e6rv\u00e6rs og viljesbasert psykosynteseterapi er \u00e5 hjelpe sin klient frem mot erkjennelsen av at man er den kj\u00e6rlige og dynamiske iakttaker","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#primaryimage","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/1-grundoval-673x1030-196x300.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/naervaers-viljebasert-psykosynteseterapi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"N\u00e6rv\u00e6rs- og viljebasert psykosynteseterapi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b&oslash;ger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6","name":"Kenneth S\u00f8rensen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","caption":"Kenneth S\u00f8rensen"},"sameAs":["http:\/\/www.kennethsorensen.dk","https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"],"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"Kenneth S\u00f8rensen","author_link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4905","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4905"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4905\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4905"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4905"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4905"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}