{"id":4921,"date":"2017-06-02T01:10:00","date_gmt":"2017-06-02T00:10:00","guid":{"rendered":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/?p=4921\/"},"modified":"2026-01-20T19:19:58","modified_gmt":"2026-01-20T18:19:58","slug":"psykosyntesens-sjel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/","title":{"rendered":"Psykosyntesens sjel – Psykosyntesens syv kjernebegreper"},"content":{"rendered":"

Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet<\/h2>\n

Nedenst\u00e5ende artikel indeholder forord og kapitel 1 fra Kenneth S\u00f8rensens bok: Psykosyntesens sj\u00e6l<\/h3>\n

Forord<\/strong><\/h3>\n

\"\"Jeg har siden ferdiggj\u00f8relsen av min MA i psykosyntese (S\u00f8rensen, 2008), hatt lyst til \u00e5 skrive en bok om psykosyntese fordi jeg har oppdaget en rekke ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg ikke hadde tid til \u00e5 unders\u00f8ke i den forbindelse. Jeg kunne se at Roberto Assagioli (1888-1974) kort tid f\u00f8r sin d\u00f8d hadde definert syv kjernebegreper som han fastslo var essensen av psykosyntesen. Men jeg kunne ikke finne litteratur som utdypet disse begrepene ut ifra Assagiolis eget verdigrunnlag(1). Jeg f\u00f8lte derfor at det fortsatt manglet litteratur som g\u00e5r til kjernen av Roberto Assagiolis opfattelse av psykosyntesen.<\/p>\n

Jeg hadde med andre ord lyst til \u00e5 skrive en bok om psykosyntesens sjel slik som Assagioli beskrev den ut fra sin visjon og forskning, men samtidig tilby mine egne innsikter fra alle de \u00e5rene som jeg har arbeidet med personlig og spirituell utvikling. Jeg oppdaget ogs\u00e5 at hans syv kjernebegreper meningsfullt kunne kobles til syv utviklingsveier som f\u00f8rer til st\u00f8rre Frihet, N\u00e6rv\u00e6r, Power, Fokus, Flow, Overflod og kj\u00e6rlighet. Det er disse kjernebegreper og utviklingsveier som er hovedfokus i denne boken.<\/p>\n

Jeg forsto ogs\u00e5 at oppgaven ville bli vanskelig fordi hans psykologi rommer s\u00e5 enorme perspektiver at man lett kan fortape seg i kosmologiske tanker rundt verdens skapelse og v\u00e5r plass i den. Assagiolis metafysiske filosofi var ogs\u00e5 et sp\u00f8rssm\u00e5l som jeg begynte \u00e5 fornemme konturene av i forbindelse med min MA-avhandling. Jeg oppdaget at psykosyntesen oppfylte alle de integrale kjennetegn som den amerikanske tenker Ken Wilber definerer i forhold til sitt eget begrep om integral spiritualitet. Dermed ble psykosyntesen ogs\u00e5 plassert innenfor rammen av en bestemt filosofisk tradisjon i historien som jeg ikke hadde tid til \u00e5 utdype i min MA.<\/p>\n

N\u00e5r man leser den psykosynteselitteratur som er kommet ut etter Assagiolis d\u00f8d, s\u00e5 ser\u00a0man ofte psykosyntesen sammenlignet med en lang rekke forskjellige metafysiske\u00a0og filosofiske skoler som for eksempel yoga, j\u00f8disk mystisisme ,gnostisisme, neoplatonisme, teosofi og esoterisme. Dette er ikke galt, for Assagioli var en integral tenker som dro inn mange forskjellige filosofier. Jeg kommer derfor ikke utenom hvis jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 besvare det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l om psykosyntesens metafysikk hvis form\u00e5let med denne boken skal tydeliggj\u00f8res.<\/p>\n

I introduksjonen til sin bok Psykosyntese \u2013 en samling av grunnleggende skrifter, finner vi f\u00f8lgende kjente sitat av Roberto Assagioli: \u00abpsykosyntese har ikke som m\u00e5l og fors\u00f8ker ikke \u00e5 gi en metafysisk eller teologisk forklaring p\u00e5 det store mysterium \u2013 psykosyntese f\u00f8rer oss frem til d\u00f8ren, men stopper der\u00bb (1975,s.6-7). Samme sted skriver han at psykosyntese forholder seg \u00abn\u00f8ytral til de forskjellige religi\u00f8se former\u00bb, fordi den er basert p\u00e5 vitenskap.<\/p>\n

Dette er en p\u00e5stand som man i h\u00f8y grad kan debattere. N\u00e5r man har lest de f\u00e5 b\u00f8ker han har skrevet og de artikler som er tilgjengelige, s\u00e5 blir det veldig tydelig at Assagioli kommer med endel metafysiske overveielser. Han \u00e5pner d\u00f8ren p\u00e5 vidt gap med begreper som kosmisk syntese, emanasjon, involusjon og evolusjon, Atman, Brahman, Universelt Selv etc.<\/p>\n

Vi kan fastsl\u00e5 at Assagiolis tilgang til spiritualitet er teistisk, det vil si at Gud, Brahman,\u00a0det Universelle Selv, er en realitet for ham. Disse begreper er ikke n\u00f8ytrale, for det blir\u00a0vanskelig \u00e5 bringe en klassisk buddhistisk oppfattelse inn under denne filosofiske rammen.\u00a0Han var f\u00f8rst og fremst et menneske som selv utforsket det store mysterium, og han gj\u00f8r det tydelig at hans psykologi er baseret p\u00e5 hans egne fenomenologiske erfaringer.<\/p>\n

Mitt forslag p\u00e5 den metafysiske forst\u00e5else som Assagioli skriver sine perspektiver\u00a0ut fra, er evolusjon\u00e6r panenteisme<\/em>. Det er et begrep som ogs\u00e5 Wilber og medstifteren\u00a0av Esalen Institute, Michael Murphy, bruker til \u00e5 forklare deres filosofi utifra. I sin\u00a0artikkel om evolusjon\u00e6r\u00a0 panenteisme viser Murphy hvordan noen av historiens st\u00f8rste\u00a0intellektuelle giganter har kommet frem til dette begrepet. De har kalt det forskjellige\u00a0navn, men det er noen fellestrekk som g\u00e5r igjen. (Murphy, 2012\u00a0)<\/p>\n

Kort fortalt s\u00e5 betyr det at Gud (Brahman, \u00c5nden, den Ene) gjennomtrenger og\u00a0transenderer u niverset slik at Gud er b\u00e5de transendent og immanent tilstede i skapelsen. Gud er i alt, men er samtidig st\u00f8rre enn det skapte univers. Det er gjennom evolusjonen og dermed ogs\u00e5 menneskeheten at Gud utfolder sine iboende potensialer. Den menneskelige sjel og alle andre vesener er if\u00f8lge denne teori\u201demanert\u201d fra Gud eller \u201dPleroma,\u201d eller psykologisk sett fra Selvet. Emanasjon kommer fra \u201demanare\u201d, som betyr \u00e5 \u201dflyte ut fra\u201d Guds overflod eller fylle. Alle vesener er p\u00e5 den m\u00e5te \u201dutstr\u00f8mmet\u201d fra samme guddommelige kilde, og ned gjennom de forskjellige indre bevissthetsniv\u00e5er til den fysiske verden hvor mennesket glemmer sin opprinnelse. Det er den ubevisste\/bevisste lengsel etter den opprinnelige enhet som if\u00f8lge teorien f\u00e5r alle levende vesener til \u00e5 s\u00f8ke tilbake til kilden, og det kalles for evolusjon. N\u00e5r det evolusjon\u00e6re perspektivet bringes inn, s\u00e5 blir hele form\u00e5let med den menneskelige eksistens \u00e5 v\u00e5kne opp til det guddommelige potensiale, som vi er kommet for \u00e5 utfolde slik at vi kan manifestere det p\u00e5 jorden.<\/p>\n

Jeg har i forbindelse med utgivelsen av denne boken samlet en omfattende rekke sitater\u00a0fra Assagiolis b\u00f8ker og artikler som jeg stiller til r\u00e5dighet for de av leserne som har lyst til \u00e5 verifisere bakgrunnen for mine tanker. Min egen vurdering er at sitatene ganske entydig peker p\u00e5 at Assagioli har skrevet sin psykosyntese inn i den evolusjon\u00e6re panenteisme. (S\u00f8rensen, 2015<\/a>) Jeg vil underveis i denne bok vise til sitater fra Assagioli som demonstrerer hvordan han antar at Gud som transcendent v\u00e6ren er immanent tilstede i skapelsen, og at universet er skapt og opprettholdt gjennom involusjon og evolusjon. At sjelen eller det transpersonlige Selv spiller en integral rolle i den kosmiske dans.<\/p>\n

Betyr det s\u00e5 at man m\u00e5 tro p\u00e5 panenteismen for \u00e5 praktisere psykosyntese? Naturligvis ikke! Psykosyntesens \u00e5nd og Assagiolis klare holdning er nettopp at:<\/p>\n

\u201dPsykosyntese er en vitenskapelig oppfattelse og er derfor n\u00f8ytral ovenfor de forskjellige religi\u00f8se retninger og filosofiske doktriner og utelater kun de som er materialistiske, og som derfor avviser eksistensen av den spirituelle virkelighet\u201d.\u00a0(1975, s. 6-7)<\/em><\/p>\n

At Assagioli lar sine egne metafysiske holdninger skinne igjennom utelukker ikke at man som psykosyntese-studerende kan v\u00e6re \u00e5pen ovenfor alle hypoteser som m\u00e5tte fremsettes i forhold til det metafysiske.<\/p>\n

Jeg er f\u00f8rst og fremst interessert i den praktiske anvendelsen av psykosyntesen, og hvordan den kan bida til \u00e5 skape st\u00f8rre harmoni, fellesskap og god vilje i verden. Jeg har ikke funnet noe bedre verkt\u00f8y til \u00e5 formidle en praktisk spirituell psykologi enn psykosyntesen. Jeg har undervist ledere, ingeni\u00f8rer og praktikere i psykosyntese, og forklaringskraften i Assagiolis enkle ovaldiagram er formidabel. Den samme anvendeligheten gj\u00f8r seg gjeldende i forhold til det psykoterapeutiske h\u00e5ndtverk der perspektivene er lette \u00e5 omsette i forbindelse med kriseh\u00e5ndtering.<\/p>\n

Det som gj\u00f8r alle store ideer til nettopp store, er deres enkelthet. At det ut av en um\u00e5lelig\u00a0kompleksitet kan trekkes en enkelt essens som rommer en stor forklaringskraft. Jeg h\u00e5per at denne enkeltheten vil tre frem i l\u00f8pet av disse kapitlene. Jeg har \u00f8nsket \u00e5 skrive en praktisk bok som kunne brukes p\u00e5 utdannelsene i psykosyntese psykoterapi, og som er loyal overfor Assagiolis originale oppfattelse av psykosyntesen. Da jeg overtok stillingen som faglig leder p\u00e5 Norsk Institutt for Psykosyntese ble behovet for boken akutt. Vi bestemte oss\u00a0 da for \u00e5 bygge opp undervisningen rundt essensen av Assagiolis syv kjernebegreper.<\/p>\n

Det er med stor ydmykhet at jeg starter med oppgaven, og jeg vil p\u00e5 ingen m\u00e5te p\u00e5st\u00e5\u00a0at denne boken inneholder \u201dsannheten om psykosyntesen\u201d. Assagioli innr\u00f8mmet at han kun hadde skapt en begynnelse, og at han p\u00e5 ingen m\u00e5te var interessert i \u00e5 skape dogmer. Psykosyntesen er evolusjon\u00e6r og vil derfor fortsatt utvikle seg, men den er ogs\u00e5 basert p\u00e5 noen grunnleggende antagelser som jeg vil ta utgangspunkt i. Denne boken er derfor mitt fors\u00f8k p\u00e5, etter beste evne, \u00e5 finne inn til kjernen av den enest\u00e5ende psykologi som Assagioli startet for over 100 \u00e5r siden. Her st\u00e5r jeg naturligvis i gjeld til alle de psykosyntetikere som har g\u00e5tt f\u00f8r meg, Piero Ferrucci, Diana Whitmore og John Firman for bare \u00e5 nevne noen av de viktigste. Jeg vil naturligvis ogs\u00e5 tilby mine egne innsikter fra min praksis som psykosyntese psykoterapeut og min spirituelle praksis gjennom mange \u00e5r.<\/p>\n

Roberto Assagioli var meget tidlig ute med sine tanker om psykosyntese (2). Han var en begeistret tilhenger av psykoanalysen, men allerede i 1910 kritiserte han visse elementer av Freuds teorier i sin doktoravhandling om psykoanalyse som han da kalte psykosyntese.<\/p>\n

Han presenterte sine ideer l\u00f8pende i forskjellige tidsskrifter fra denne tid, og i 1934 publiserte han for f\u00f8rste gang et overblikk over psykosyntesen. Han var dermed flere ti\u00e5r forut for den humanistiske og transpersonlige psykologi, som f\u00f8rst s\u00e5 dagens lys i 50 og 60 \u00e5rene. Assagioli var med andre ord en aktiv bidragsyter til ikke mindre enn tre revolusjoner i psykologien, den psykoanalytiske, den humanistiske og den transpersonlige psykologi.<\/p>\n

Det er en formidabel arv han gir videre til oss som har blitt inspirert av hans arbeid. Jeg h\u00e5per at mitt bidrag kan kaste nytt lys over denne arven og ta den videre til nye evolusjon\u00e6re muligheter.<\/p>\n

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til Gunnar Hansen og Annabritt Jakielski for korrekturlesning av boken.<\/p>\n

Kenneth S\u00f8rensen, K\u00f8benhavn, 2015<\/em><\/p>\n

(1) John Firman (d\u00f8d 2008), har v\u00e6rt en av de mest kreative psykosyntetikere siden Assagioli d\u00f8de. Han har behandlet de syv kjernebegreper og retter forskjellige steder en sterk kritikk av Assagiolis ideer og foresl\u00e5r fundamentale endringer i\u00a0 Assagiolis personlighetsteori og utviklingsteori. Se Firman 1991 og 2004, samt S\u00f8rensen, 2008.<\/a><\/p>\n

(2) Se biografien om Roberto Assagioli<\/a><\/em><\/p>\n

Kapittel 1<\/h2>\n

Psykosyntesens Sjel \u2013 De syv kjernebegreper<\/h2>\n

\u00abSelv om psykosyntesen tilbys som syntese av forskjellige terapier og utdannelsesmessige tiln\u00e6rmelser s\u00e5 er det viktig \u00e5 huske at den har sin egen orginale og sentrale essens\u00bb
\n(Assagioli)<\/p>\n

Jeg har kalt bokens tittel for Psykosyntesens Sjel, <\/em>fordi psykosyntesen er kjent som en \u201dpsykologi med sjel\u201d. Den etymologiske betydning av ordet psykologi betyr l\u00e6ren om sjelen. Men der allmenpsykologien i stor utstrekning avviser sjelen som en spirituell essens, setter psykosyntesen den i sentrum. Jeg har ogs\u00e5 valgt denne tittelen fordi det er et fors\u00f8k p\u00e5 fra min side \u00e5 identifisere hva som er kjernen, essensen eller selve sjelen i psykosyntesen.<\/p>\n

Psykosyntesen er s\u00e5 omfattende og inklusiv i sin fremstilling av mennesket og den spirituelle reisen som vi er p\u00e5, at det er lett \u00e5 miste overblikket over de helt sentrale antagelser i psykosyntesen. I Roberto Assagiolis f\u00f8rste bok, Psykosyntese \u2013 en samling<\/em> av grunnleggende skrifter<\/em>, kommer det tydelig frem at han drar inn mange forskjellige ideer og psykoterapeutiske teknikker fra mange forskjellige retninger. Det kan lett skape en forvirring, og kanskje til og med en antagelse om at stort sett alt kan betraktes som psykosyntese.<\/p>\n

I et ber\u00f8mt intervju med Assagioli kort tid f\u00f8r han d\u00f8de i 1974, ble han spurt av Sam Keen, en redakt\u00f8r p\u00e5 Psychology Today: \u201dHva er begrensningene med psykosyntese?\u201d<\/p>\n

Assagioli svarte: \u201dJeg vil besvare sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en paradoksal m\u00e5te. Begrensningen med psykosyntese er, at den ikke har noen begrensninger. Den er for omfattende og dyptg\u00e5ende. Dens svakhet er, at den aksepterer for mye. Den ser for mange sider p\u00e5 samme tid, og det er dens bakside\u201d. (Keen, 1974)<\/p>\n

Det er en utrolig god og beskrivende uttalelse, fordi psykosyntesen nettopp er s\u00e5 integrativ. Den er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 inkludere \u00d8stens dype visdom om Selvet med den moderne vestlige psykologi, og med dens innsikt i det ubevisste.<\/p>\n

Psykosyntesens overordnede id\u00e9grunnlag<\/h2>\n

Der er imidlertid en rekke sentrale kjerneideer som g\u00e5r igjennom alt som Assagioli skriver; en r\u00f8d tr\u00e5d som binder hele historien sammen, og det er: syntese, bevissthetens evolusjon, energipsykologi og \u00e5ndens manifestasjon. Disse perspektivene finner man ogs\u00e5 i evolusjon\u00e6r panenteisme, som er den metafysiske filosofi som jeg vil anta at Assagioli skrev sine b\u00f8ker og artikler utifra. (S\u00f8rensen, 2015)<\/p>\n

For \u00e5 forst\u00e5 disse perspektivene m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 male det store bildet, s\u00e5 alle de mangfoldige teknikker og teoretiske delelementer gir mening, som ledd i en overordnet prosess.<\/p>\n

I hans f\u00f8rste bok Psykosyntese <\/em>utfolder han dette perspektivet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u201dSett ut fra et enn\u00e5 mer vidtfavende og omfattende synspunkt, viser det universelle liv seg for oss som \u00e5 v\u00e6re en kamp mellom mangfoldighet og enhet \u2013 et arbeid og en aspirasjon mot forening. Enten vi tolker det som et guddommelig vesen eller en kosmisk energi, s\u00e5 kan vi oppfatte \u00e5nden som jobber med og gjennom hele skapelsen, som det som former skapelsen mot orden, harmoni og skj\u00f8nnhet. \u00c5nden forener alle vesener (noen er villige, men hovedparten er blinde og rebelske) med hverandre gjennom et b\u00e5nd av kj\u00e6rlighet. Langsomt og stille, men kraftfullt og uimotst\u00e5elig skapes den h\u00f8yeste syntese\u201d. <\/em>(1975, s. 31)<\/p>\n

Syntese<\/strong> er med andre ord en naturlov, det er selve livets intensjon, en utviklingsprosess som alle levende vesener er underlagt. Den s\u00f8ker \u00e5 forene disse vesener med det guddommelige opphav gjennom kj\u00e6rlighetens og viljens energier (2005, kap. 8-10). Assagioli relaterer denne naturloven til det prinsippet som innenfor vitenskapen kalles for syntropi. Her refererer han til matematikeren Luigi Fantappi\u00e8, men ogs\u00e5 til ideer av Buckminster Fuller og Teilhard de Chardin. (2005, s. 34)<\/p>\n

Bevissthetens evolusjon<\/strong>. Assagioli antar at det st\u00e5r en skapende guddommelig intelligens bak livets utfoldelse, og at denne kraften virker i oss som en lengsel mot en st\u00f8rre og mer omfavnende kj\u00e6rlighet. Det er denne indre kraften som f\u00e5r oss til \u00e5 utvikle oss gjennom noen universelle utviklingsstadier fra kropp-, psyke-, sjels- til \u00e5ndelig bevissthet. Det handler kort sagt om \u00e5 utvide sin bevissthet fra egosentrisk til kosmosentrisk kj\u00e6rlighet. Disse stadier blir beskrevet i kapitel III. Det er ikke kun mennesket som utvikler seg, det er hele skapelsen. Assagioli antar at vi utvikler oss gjennom en rekke indre energiverdener fra det fysiske plan, gjennom de psykologiske og til de spirituelle og transendente niv\u00e5er. Disse energiverdener kaller han for et av de \u201dessensielle trekk med psykosyntesen\u201d. (Udatert, 2)<\/p>\n

Assagioli forteller f\u00f8lgende: \u201dVi kan si at den store involusjonsprosess\u00a0 kuluminert i mineralet, s\u00e5 vidt vi vet, for s\u00e5 \u00e5 starte den motsatte bevegelse eller evolusjonsprosessen. Litt optimistisk s\u00e5 kan vi si at vi er midtveis. Vi har passertmineral-, plante-, dyre- og delvis menneskeriket. S\u00e5 vi m\u00e5 fortsette dette evolusjon\u00e6re arbeide mot den \u201dEne\u201d, men det er fortsatt et stykke igjen\u201d. (Udatert, 2)<\/p>\n

Assagioli omtaler bevissthetens evolusjon mange steder, (1975, s. 214, 2005, s. 177)1 og han beskriver den b\u00e5de individuelt og sosialt. I enhver nasjon er det mennesker som bevissthetsmessig lever ut de basale drifter og behov, mens andre (tenkere) utvikler nasjonens selvbevissthet gjennom deres prestasjoner. Heldigvis er det ogs\u00e5 inspirerede mennsker i enhver nasjon som uttrykker nasjonens sjel. (Assagioli, 1965, udatert, 4)Assagiolis psykologi er i den henseende n\u00e6rt beslektet med den innflytelsesrike amerikanske filosofen KenWilber og hans moderne forskning. 2<\/p>\n

Psykosyntesen er med andre ord en psykologi som bevisst s\u00f8ker et samarbeid med evolusjonen da menneskeheten er de f\u00f8rste p\u00e5 planeten v\u00e5r som har v\u00e5knet opp til denne prosessen. Dette gj\u00f8r psykosyntesen ved \u00e5 gi perspektiver og metoder til harmoni og enhet. Syntese er en gradvis prosess som starter inni mennesket, f\u00f8rst ubevisst, s\u00e5 bevisst, n\u00e5r vi begynner v\u00e5r egen personlige og transpersonlige psykosyntese. Det handler med andre ord om \u00e5 harmonisere og forene de konflikter og splittelser som vi opplever inni oss, mellom mennesker og med planeten som helhet.<\/p>\n

Energipsykologi. <\/strong>Et annet vesentligt trekk med psykosyntesen er at den er en energipsykologi. Det som Assagioli h\u00e5pet ville utvikle seg var en \u201dvitenskap om Selvet, dets energier, manifestasjoner og hvordan disse energier kan utfoldes, kontaktes og anvendes til konstruktive og terapeutiske form\u00e5l\u201d. (1975, s. 194).<\/em> Han er naturligvis klar over at det ikke kan f\u00f8res empirisk bevis for denne antakelsen, selv om n\u00e5tidens forskning rundt bevisstheten og dens virkninger p\u00e5 hjernen i forbindelse med mindfulness gir tydelige indikasjoner i retningen av en klar kropp\/psyke sammenheng.<\/p>\n

Psykosyntesen har derfor i stor utstrekning en fenomenologisk tilgang til energienes verden, det er alts\u00e5 noe vi kan oppleve i v\u00e5r bevissthet gjennom introspeksjon. Vi kan direkte erkjenne og l\u00e6re \u00e5 anvende disse fysiske, psykologiske og spirituelle energier ved de mange metodene som psykosyntesen tilbyr. Det er i virkeligheten en forutsetning for psykosyntese at vi begynner \u00e5 arbeide, i og med energier. For slik kan vi l\u00e6re \u00e5 mestre de fysiske, emosjonelle, mentale og spirituelle energiene, og dermed ogs\u00e5 v\u00e5rt liv.<\/p>\n

1 I sitatsamlingen: Psykosyntese og evolusjon\u00e6r panteisme er det mange kildereferenser til evolusjon.
\n<\/em>2 Les min MA-avhandling: Integral Psychosynthesis, en sammenligning av Ken Wilber og Roberto Assagiolis teorier: http:\/\/psykosyntese.dk\/a-198\/ LINK<\/em><\/p>\n

\u00c5ndens manifestasjon<\/strong>. Det siste overordnede perspektivet som jeg her innledningsvis vil trekke frem, er at psykosyntesens form\u00e5l ikke n\u00f8dvendigvis er \u00e5 f\u00e5 en mystisk opplevelse. Det er ikke tilbaketrekning fra verden eller den introverte transendens inn i en \u201dhimmelsk\u201d verden, som tilstrebes. Assagioli gjorde det helt klart at psykosyntese handler om \u00e5 komme inn i verden med alle de kreative ressurser som vi har til r\u00e5dighet. Det er nettopp p\u00e5 den m\u00e5te at vi bidrar til livets utvikling. (1975, s. 207) Syntesen som vi jobber for er en forening som inkluderer kroppen, og som manifesterer de spirituelle energier i verden. Det er \u00e5ndens manifestasjon p\u00e5 jorden som er den storsl\u00e5tte visjonen, og i den henseende deler han perspektiv med mange av n\u00e5tidens evolusjonister og ikke minst den \u00f8stlige mystiker Sri Aurobindos integrale yoga.<\/p>\n

Assagiolis \u201dsiste vilje\u201d<\/h2>\n

Fra de overordnede perspektiver vil vi n\u00e5 g\u00e5 til en langt mer detaljert forst\u00e5else av hva som er helt enest\u00e5ende med psykosyntesen og spesielt da treningen i psykosyntese.Vi m\u00e5 til det form\u00e5l ta utgangspunkt i et sentralt dokument som Assagioli skrev kort tid f\u00f8r sin d\u00f8d.<\/p>\n

I uttalelsen Assagioli ga til psykosynteseinstitusjoner rundt omkring i verden (se appendiks) beskriver han kortfattet at psykosyntesen har, \u201dsin egen originale og sentrale essens\u201d. John Firman og Ann Gila (2007) forteller at Assagioli i mai 1974, noen m\u00e5neder f\u00f8r sin d\u00f8d, f\u00f8lte seg kallet til \u00e5 diktere noen notater om hva som utgj\u00f8r den essensielle trening i psykosyntese. Dette dokumente blir av noen oppfattet som hans \u201dsiste vilje\u201d.<\/p>\n

Han sl\u00e5r fast at psykosyntese f\u00f8rst og fremst baserer seg p\u00e5 en opplevelsesmessig tilgang til de \u201dkjennsgjerninger\u201d som psykosyntesen baserer seg p\u00e5. Disse kan enhver eksperimentere med i bevissthetens labratorium, og det er en forutsetning for \u00e5 kunne forst\u00e5 psykosyntese at man gj\u00f8r dette. Assagioli skriver f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u201dSelv om psykosyntesen tilbys som en syntese av forskjellige terapier og utdannelsesmessige tiln\u00e6rmelser, s\u00e5 er det viktig \u00e5 huske at den har sin egen orginale og sentrale essens. Det er viktig for \u00e5 unng\u00e5 en utvannet eller forvrengt versjon, eller en som overbetoner andre skolers begreper og tendenser. Det eksisterer visse fundamentale kjennsgjerninger og en utdypning av disse begreper, og den dype erfaring og forst\u00e5else av disse er sentrale og helt uunv\u00e6rlig i enhver psykosyntese trening. Dette er opplevelsen av: Disidentifikasjon, Det personlige selv, Viljen; den gode, sterke og intelligente, Idealmodellen, Syntese (i dens forskjellige aspekter), Det overbevisste, Det transpersonlige Selv (i langt de fleste tilfeller er det ikke muligt \u00e5 ha en fullkommen opplevelse av dette, men det er godt \u00e5 ha en teoretisk viten om dets karakteristika og en erfaring av dets veiledning)\u201d.<\/p>\n

Det er syv \u201dkjennsgjerninger\u201d og fundamentale trekk som er Assagiolis eget forslag som pensum til enhver psykosyntese trening, og det m\u00e5 v\u00e6re disse kjernebegreper som kjennetegner psykosyntesens sjel.<\/p>\n

Vi kan trygt si at psykosyntese trening og utdannelse m\u00e5 inneholde direkte erfaring med disse omr\u00e5der hvis den skal v\u00e6re autentisk. Det vil si i overensstemmelse med Assagiolis egen forst\u00e5else. Det er dermed ikke sagt at psykosyntesen ikke videreutvikler seg, det m\u00e5 og skal den naturligvis gj\u00f8re, ellers vil den faktisk ikke v\u00e6re psykosyntetisk. De syv kjernebegreper er et n\u00f8dvendig fundament som treningen m\u00e5 ta utgangspunkt i.<\/p>\n

Assagioli definerer ogs\u00e5 i samme uttalelse de anvendelsesomr\u00e5der hvor han gjerne vil se psykosyntesen anvendt:<\/p>\n

\u201dPsykosyntesen opererer innenfor fem hovedomr\u00e5der: Det terapeutiske; terapeut\/klient relasjoner. Personlig integrasjon og aktualisering; realisering av egne potensialer. Utdannelse, det vil si den psykosyntese som skapes av foreldre og undervisere i utdannelsessystemet p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det interpersonelle; ekteskap, par etc. Det sosiale; rette sosiale relasjoner innenfor for grupper og mellom grupper\u201d.<\/p>\n

Alle de ovenst\u00e5ende omr\u00e5dene m\u00e5 ta utgangspunkt i den personlige psykosyntese, det vil si den personlige erfaring med \u00e5 integrere de syv kjernebegreper i praksis i det personlige liv. Psykosyntese er f\u00f8rst og fremst en opplevelsesorientert og praktisk tilgang til personlig og spirituell utvikling, s\u00e5 den kan kun forst\u00e5s og videreformidles gjennom egne erfaringer. Det er ogs\u00e5 uhyre interessant det som kommer ut av praktiseringen av disse kjernebegrepene. Hva er f.eks det direkte utbytte av \u00e5 praktisere disidentifikation og \u00e5 utvikle selvet og viljen etc.?<\/p>\n

Mitt forslag er, at hvert kjernebegrep \u00e5pner en utviklingsvei til syv spesifikke bevissthetsdimensjoner, nemelig frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, overflod og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n

Denne p\u00e5standen vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 redegj\u00f8re for i de kommende kapitlene.<\/p>\n

De syv kjernebegreper i psykosyntesen<\/h2>\n

Jeg vil n\u00e5 kort forklare hvordan jeg forst\u00e5r Assagiolis syv kjernebegreper, og da basert p\u00e5 mine egne opplevelser og refleksjoner. Jeg vil i de kommende kapitler utdype begrepene, og ikke minst gi eksempler p\u00e5 hvordan man kan arbeide med disse omr\u00e5dene som et ledd i den personlige og transpersonlige psykosynteseprosess, og innen for det terapeutiske omr\u00e5det.<\/p>\n

Disidentifikasjon \u2013 veien til frihet<\/h2>\n

Evnen til \u00e5 disidentifisere som vi trener gjennom selvidentifikasjons\u00f8velsen er moren til alle de andre teknikkene som psykosyntesen er kjent for \u00e5 bruke. Det er derfor Assagioli foresl\u00e5r at psykoterapeuten \u201ds\u00e5 tidlig som mulig\u201d <\/em>begynner \u00e5 bruke selvidentifikasjons\u00f8velsen fordi den skaper de grunnleggende evner som m\u00e5 til for \u00e5 bruke alle de andre psykoterapeutiske teknikkene. (1975, s. 119).<\/p>\n

Treningen i disidentifikasjon har som form\u00e5l \u00e5 oppdage selvet, og Assagioli definerer v\u00e5r identitet, selvet eller det bevisste \u201djeg\u201d som \u201det punkt av ren selvbevissthet\u201d. (1975, s. 18) V\u00e5r identitetsopplevelse er ofte farget av v\u00e5r identifikasjon med bestemte sosiale roller (foreldreroller, faglige roller, kj\u00f8nnsroller) eller med bevissthetens innhold av forskjellige tanker, f\u00f8lelser og sansninger. Dette betyr at vi ikke oppdager hvem vi dypest sett er. Assagiolis poeng er at v\u00e5r innerste identitet ikke er disse rollene og dette innholdet, men er den iakttaker <\/em>og den bevissthet<\/em> som opplever og uttrykker seg gjennom disse rollene.<\/p>\n

Det som kjennetegner v\u00e5re roller og bevissthetens innhold er at de er i konstant forandring, mens bevisstheten og iakttakeren alltid er konstant; et permanent senter som ikke forandrer seg.<\/p>\n

En forutsetning for \u00e5 oppleve dette stabile og permanente senter av bevissthet er at vi er i stand til \u00e5 disidentifisere <\/em>oss fra v\u00e5re roller og bevissthetens innhold. Det vil si \u00e5 ta et skritt tilbake i bevisstheten s\u00e5 vi kan oppleve disse sider av v\u00e5r natur (tanker, f\u00f8lelser, sansninger) som objekter som kan iakttas. Dette er naturligvis en prosess og en s\u00e6rdeles vanskelig prosess fordi v\u00e5r tilknytning og bindinger til mange av v\u00e5re ubevisste og halvbevisste identifikasjoner er vanskelig \u00e5 slippe. \u00c5 skulle slippe identifikasjonen er kun f\u00f8rste skritt, for dypest sett s\u00e5 handler prosessen om at vi identifiserer oss med bevisstheten selv, subjektet og iakttakeren som opplever <\/em>bevissthetens innhold.<\/p>\n

S\u00e5 hvorfor er dette viktig? Assagioli formulerer svaret p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Vi er dominert av alt det som vi identifiserer oss med, og kan mestre og styre alt det som vi kan disidentifisere oss fra. (1975, s. 111) Det er med andre ord et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 bli fri nok til \u00e5 mestre alt som vi inneholder.<\/p>\n

Assagioli er tydeligvis inspirert av den \u00f8stlige praksis som kalles for Vipassana (Keen, 1974), hvor man disidentifiserer seg fra alt som opptrer som objekter i bevisstheten for p\u00e5 den m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 en direkte opplevelse av selvet som ren bevissthet. Psykosyntesen er med andre ord en radikal psykospirituel retning som kan sidestilles med de gamle yogiske praksiser som har til form\u00e5l \u00e5 oppdage selvet som ren selvbevissthet og tilby metoder der man kan oppdage selvet (1975, s. 19).<\/p>\n

\u00c5 v\u00e5kne opp til og erkjenne seg selv som ren selvbevissthet er en prosess og en reise, for selv om selvet\/subjektet alltid er til stede som potensiale, <\/em>s\u00e5 er det gjemt bak lag av identifikasjoner med tanker, f\u00f8lelser og kroppslige sansninger. Disse lag m\u00e5 f\u00f8rst erkjennes for det de er, og man m\u00e5 gi slipp p\u00e5 de som identititetsomr\u00e5der, f\u00f8r den rene identiteten som bevissthet kan oppst\u00e5.<\/p>\n

Den prim\u00e6re metoden som Assagioli bruker for \u00e5 vise til opplevelsen av ren selvbevissthet er hans selvidentifikasjons\u00f8velse (1975, s. 111), som nettopp inneb\u00e6rer en disidentifikasjon fra kroppen, f\u00f8lelsene og tankene slik at det blir mulig \u00e5 identifisere seg med bevisstheten selv. Det er en iakttakelse av kroppens, f\u00f8lelsenes og tankenes tilstand og en bekreftelse av at man ikke er disse tilstandene\u00a0 men nettopp iakttakeren. Disidentifikasjon f\u00f8rer til st\u00f8rre frihet<\/em>, fordi vi n\u00e5 f\u00e5r mulighet til \u00e5 velge \u00e5 identifisere oss med alt som vi har mulighet for \u00e5 bli. I stedet for \u00e5 v\u00e6re slave av bestemte roller som vi spiller. Disidentifikasjon er en frihetsteknikk <\/em>fordi den \u00e5pner opp til selvets bevissthet, og der er det frihet fordi den er \u00e5pen og uten innhold. Vi vil senere g\u00e5 langt dypere inn i selvidentifikasjonsprosessen under kapittelet om disidentifikasjon.<\/p>\n

Disidentifikasjon er med andre ord en forutsetning for sann identitet med selvet som ren selvbevissthet. La oss s\u00e5 vende oppmerksomheten\u00a0 mot det andre kjernebegrepet som Assagioli nevner, nemlig selvet.<\/p>\n

Selvet \u2013 veien til n\u00e6rv\u00e6r<\/h2>\n

Assagioli brukte forskjellige betegnelser til \u00e5 beskrive selvet. Han kaller det henholdsvis for det personlige selv, det bevisste \u201djeg\u201d og ogs\u00e5 for egoet. (1975, s. 7, 18,) Det kan naturligvis skape forvirring hvis leseren sammenligner begrepet ego med andre psykologiske retninger der det ofte betyr noe helt annet. I denne boken kaller jeg det personlige selv for selvet eller iakttakeren og det betyr alltid \u201det senter av ren<\/em>selvbevissthet og vilje<\/em>\u201d, slik som Assagioli definerte det. (2005, s. 178) Selvet er som allerede beskrevet ovenfor ikke en tanke, en f\u00f8lelse eller en sansning, men den dynamiske bevissthet som kan iaktta og l\u00e6re \u00e5 mestre bevissthetens innhold. Jeg vil i neste avsnitt definere viljen, s\u00e5 la oss her fokusere p\u00e5 selvet som ren selvbevissthet og utdype hvorfor den psykosyntetiske tilgang er s\u00e5 enest\u00e5ende sammenlignet med andre vestlige psykologier. Opplevelsen av selvet som ren selvbevissthet er ikke noe som normalt oppst\u00e5r spontant. Det krever introspeksjon og \u00f8velse i \u00e5 disidentifisere seg fra bevissthetsstr\u00f8mmen fordi vi er s\u00e5 identifiserte med alt som skjer i bevisstheten, og helt overser bevisstheten selv. Det er et poeng som Assagioli selv ofte trekker frem (1975, s. 112), men hvorfor er den rene selvbevisstheten s\u00e5 viktig?<\/p>\n

Form\u00e5let med disidentifikasjon er \u00e5 finne et senter der vi kan integrere alle personlighetens ressurser. Psykosyntese er nettopp den prosessen der vi erkjenner, utvikler, og utfolder alle v\u00e5re psykologiske ressurser til glede og gavn for oss selv og andre. Selvet er dette senter. Det er gjennom selvets n\u00e6rv\u00e6r at vi oppdager oss selv som en indre iakttaker som har kapasiteten til \u00e5 skape et harmonisk og virkelig frigjort liv.<\/p>\n

N\u00e5r vi identifiserer oss med iakttakeren s\u00e5 har vi funnet et utsiktspunkt der vi kan erkjenne hva vi inneholder. Vi har med andre ord funnet den kilden til lys som opplyser og skaper klarhet inni oss. En forutsetning for frihet er at vi kan ta valg basert p\u00e5 bevisste innsikter i v\u00e5re ressurser, behov og verdier. I motsatt tilfelle blir vi ofte styrt av ubevisste drifter, frykt og emosjoner, som kanskje rett og slett ikke kommer fra oss selv. N\u00e5r vi oppdager selvet som iakttakeren, s\u00e5 f\u00e5r vi mulighet til \u00e5 evaluere hvorfor vi handler som vi gj\u00f8r, dette utelukker ikke spontane selvuttrykket, men sikrer oss at vi handler ut fra v\u00e5re egne dypeste verdier og sanne behov.<\/p>\n

Selvets bevissthet er n\u00e6rv\u00e6r <\/em>\u2013 evnen til \u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken og opmerksomt tilstede i n\u00e5et p\u00e5 en ubundet m\u00e5te. Det er et kj\u00e6rlig n\u00e6rv\u00e6r som vennlig rommer, observerer og interagerer med det som er oppe i bevisstheten. Utviklingen av selvet blir<\/em> derfor en utviklingsvei mot st\u00f8rre og st\u00f8rre n\u00e6rv\u00e6r; <\/em>evnen til \u00e5 v\u00e6re helt hjemme i oss selv, og i v\u00e5r v\u00e5kne v\u00e6ren. I kapittelet om selvet vil vi utdype dette, og gi eksempler gjennom den n\u00e6rv\u00e6rsbaserte psykoterapi.<\/p>\n

Viljen \u2013 veien til power<\/h2>\n

Det tredje kjernebegrepet som Assagioli nevner som essensielt for psykosyntesen, er viljen. Det er ikke mange psykologiske pionerer i verden som har skrevet s\u00e5 detaljert om viljen som Assagioli gjorde. Derfor virker det ogs\u00e5 innlysende at viljen m\u00e5 v\u00e6re et av de viktigste trekk ved psykosyntesen. Spesielt n\u00e5r man forst\u00e5r den sentrale posisjon han gir viljen ved \u00e5 knytte den direkte til v\u00e5r innerste identitet. Han beskriver selvet som \u201det senter av ren selvbevissthet og vilje<\/em>\u201d, og at oppdagelsen av viljen som et indre eksistensielt faktum foreg\u00e5r i tre faser. F\u00f8rst erkjenner man at viljen eksisterer, s\u00e5 oppdager man at man har en vilje<\/em>, mens det siste og fullendte stadie er \u00e5 bli en vilje<\/em>. (2005, s. 13) Det er dette siste stadiet og m\u00e5let for selvrealiseringsprosessen slik at vi oppdager at: \u201dJeg er en vilje; Jeg er en bevisst, kraftfull og dynamisk vilje\u201d. (2005, s. 148) \u00a0Man kan skyte inn at det faktisk er et stadie f\u00f8r erkjennelsen av viljen der man opplever\u00a0 at man ikke har noen vilje, men at ens liv utvikler seg som f\u00f8lge av tilfeldigheter og ubevisste prosesser.<\/p>\n

Da viljen er tett knyttet til identiteten s\u00e5 handler den i stor utstrekning om viljen-til \u00e5-v\u00e6re-seg-selv, <\/em>og nettopp derfor er den forbundet med lengselen etter autensitet og \u00e5 v\u00e6re et unikt individ. Den erfaring jeg har gjort meg fra min undervisning er at n\u00e5r vi forbinder viljen direkte med identiteten<\/em>, som viljen-til-\u00e5-v\u00e6re-seg-selv, s\u00e5 blir opplevelsen av viljen ganske raskt mer eksistensiell. Det vil si en direkte indre opplevelse. Jeg vil utdype dette viktige poeng i kapittelet om viljen.<\/p>\n

N\u00e5r viljen kommer fra selvet s\u00e5 er den forbundet med den dynamiske kraft i det \u00e5 uttrykke seg selv<\/em>. N\u00e5r Assagioli snakker om viljen s\u00e5 peker han alts\u00e5 p\u00e5 noe helt annet enn den viktorianske vilje som ofte handler om \u00e5 undertrykke begj\u00e6r og drifter. Viljen er derimot den sentrale kraft som \u2013 hvis den er utviklet \u2013 kan dirigere og regulere begj\u00e6r i overensstemmelse med det som det man selv opplever som autentisk.<\/p>\n

Viljen er alts\u00e5 ikke begj\u00e6r, ofte kan begj\u00e6r v\u00e6re stikk i strid med et menneskes vilje. For eksempel n\u00e5r det er noe man ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re fordi det er ydmykende for selvf\u00f8lelsen, men gj\u00f8r det likevel fordi man er blitt en slave av begj\u00e6ret. Viljen er med andre ord selvbevisst;<\/p>\n

den er forbundet med et bevisst valg, et samtykke, en kraft som har iakttakerens samtykke. Viljen er derfor dypest sett viljen til \u00e5 v\u00e6re seg selv<\/em>, men det er ikke altid vi kan uttrykke denne viljen, fordi vi er blitt avhengig av en adferd som ikke lengre er i overensstemmelse med v\u00e5r selvoppfattelse.<\/p>\n

Vi m\u00e5 derfor oppdage og utvikle v\u00e5r kontakt med viljen hvis vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re oss selv.<\/p>\n

Selvbevissthet (iakttakeren) er en uung\u00e5elig forutsetning for individualitet fordi den skaper erkjennelse<\/em>, men viljen er like viktig fordi den styrker oss med friheten til \u00e5 v\u00e6re oss selv. Viljen \u00e5pner opp til en utviklingsvei mot st\u00f8rre og st\u00f8rre kraft. Det finnes nemlig ikke noen st\u00f8rre kraft enn \u00e5 v\u00e6re seg selv.<\/p>\n

Viljen er ofte den siste psykologiske funksjonen vi oppdager. Det er fordi det kan v\u00e6re skremmende \u00e5 bli seg selv da vi skal l\u00e6re \u00e5 st\u00e5 alene. Friheten har en pris, og det er det bevisste valget i \u00e5 slippe flokkbevisstheten og dens avhengighet av sosiale roller, konformitet og normalitet. Det er viljen som gir oss mot til \u00e5 tre ut av flokkbevisstheten og inn i det selvbevisste og individualistiske uttrykket. Det er derfor ikke nok for oss \u00e5 erkjenne at hver og en av oss er enest\u00e5ende, vi m\u00e5 ogs\u00e5 uttrykke <\/em>det igjennom de valgene vi tar. Identiteten er alts\u00e5 ikke noe som vi bare er, det er noe vi aktivt velger og utfolder i livet. Vi har behov for viljen som den kraft der vi samler, koordinerer og uttrykker de mangfoldige ressurser som vi er i besittelse av. Det er f\u00f8rst n\u00e5r vi oppdager viljen-til-\u00e5 v\u00e6re-seg-selv at vi begynner \u00e5 f\u00e5 en stabil retning \u00e5 v\u00e5rt liv og trer i karakter som et fritt og uavhengig menneske. Denne oppn\u00e5elsen kalte Assagioli for den personlige psykosyntese. I kapittelet om viljen vil vi vende tilbake til dens utviklingsvei, dens stadier, kvaliteter og aspekter.<\/p>\n

Idealmodellen \u2013 veien til fokus<\/h2>\n

Idealmodellen er det fjerde sentrale kjernebegrep som Assagioli nevner i sin uttalelse. Det er en teknikk som p\u00e5 linje med selv-identifikasjons\u00f8velsen er en viktig hjelp til \u00e5 skape en harmonisk og integrert personlighet. Det er en visualiseringsteknikk som skaper et bilde av hva man kan bli, og som man samler sine ressurser for \u00e5 virkeligj\u00f8re. Det overordnede form\u00e5l er nettopp \u00e5 skape syntese \u2013 \u00e5 samle og koordinere alle krefter i mennesket til en samlet enhet s\u00e5 vi f\u00e5r en frigjort, levende og spontan evne til \u00e5 utfolde alle v\u00e5re kreative ressurser i livet. Innen jeg kort skisserer idealmodellteknikken s\u00e5 er det viktig \u00e5 fremmheve Assagiolis egne ord i sin uttalelse: \u201dPsykosyntesen er ikke identifisert med en teknikk eller praksis. P\u00e5 tross av den kjennsgjerning\u00a0 at man ofte i gruppesammenhenger benytter seg av guidede forestillinger og visualiserings\u00f8velser, kan psykosyntesen under ingen omstendigheter kokes ned til disse teknikker\u201d.<\/p>\n

En idealmodell er som sagt et realistisk bilde av hva man har muligheter for \u00e5 bli n\u00e5r man fokuserer sin vilje og begeistring p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 det. En idealmodell er et autentisk selvbilde som guider ens forestilling og handlem\u00f8nstre i en bestemt retning. Det er en teknikk som forener selvinnsikt, vilje, visualiseringsevne og lidenskap med det form\u00e5l \u00e5 bli den beste utgave av \u00e9n selv.<\/p>\n

Det er en teknikk der man utnytter naturens eget design, forst\u00e5tt p\u00e5 den m\u00e5te at vi allerede best\u00e5r av en rekke selvbilder og selvoppfattelser som vi bevisst\/ubevisst har \u201dspilt inn\u201d i l\u00f8pet av v\u00e5rt livsforl\u00f8p. Disse indre selvbilder styrer v\u00e5rt liv fordi de f\u00e5r oss til \u00e5 handle i overensstemmelse med deres innhold. Assagioli henviser til psykologisk forskning som underbygger denne tese og setter denne \u201dmekanisme\u201d i en psykologisk lov: \u201dBilder eller mentale forestillinger og ideer er tilb\u00f8yelige til \u00e5 frembringe<\/em> de fysiske betingelser og ytre handlinger som svarer til dem\u201d. <\/em>(2005, s. 49) Han setter opp en lang rekke psykologiske lover, men i forhold til idealmodellen er denne den viktigste. Denne lov blir flittig utnyttet av reklameindustrien som vet at bilder har en suggesjonsaktig effekt p\u00e5 forbrukerne som da p\u00e5virkes til en bestemt adferd.<\/p>\n

Assagioli nevner seks forskjellige kategorier av falske selvbilder (1975, s.167), og da flere typer selvoppfattelser der vi enten undervurderer eller overvurderer oss selv. Det psykosyntesiske arbeide best\u00e5r i \u00e5 avsl\u00f8re disse falske selvbilder som ofte er basert p\u00e5 en tilpasning til omgivelsene. For s\u00e5 \u00e5 formulere og skape en ny idealmodell som er \u201dbildet av ham selv, som han kan og til sist vil n\u00e5 frem til, n\u00e5r psykosyntesen er gjennomf\u00f8rt\u201d. (Assagioli, 1975, s. 164)<\/p>\n

Idealmodelteknikken baserer seg p\u00e5 visualisering der man bruker forestillingsevnen\/fantasien, som er en av de syv psykologiske funksjoner Assagioli bruker i psykosyntesen. Skapende visualisering er en de sterkeste teknikker som vi kan bruke fordi den skaper syntese mellom alle de andre psykologiske funksjoner. (1975, s. 144) N\u00e5r vi visualiserer et bilde av hva vi realistisk sett har mulighet for \u00e5 bli, s\u00e5 utvikler vi konsentrasjon og vilje. Vi vekker f\u00f8lelser og lidenskap til live som vil hjepe oss til \u00e5 handle i overensstemmelse med bildet, som igjen forsterker selvbildet. Kort sagt, vi bygger opp en ny personlighet rundt idealmodellen, basert p\u00e5 v\u00e5r innsikt i de allerede tilgjengelige psykologiske ressursene og opplevelsen av mening. Det er innlysende at dette arbeide skaper et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 bli seg selv, og i den forstand er arbeidet med idealmodeller en vei til st\u00f8rre fokus<\/em>. \u00e5 bli seg selv er det viktigste fokus vi kan ha, for det inneb\u00e6rer at vi utfolder dette selv i kreativitet til glede og gavn for oss selv og andre.<\/p>\n

Assagioli anbefaler at vi starter med \u00e5 anvende idealmodelteknikken p\u00e5 delm\u00e5l, det vil si til \u00e5 utvikle bestemte psykologiske kvaliteter eller til \u00e5 styrke svake sider av v\u00e5r natur slik at vi oppn\u00e5r mer ro, vilje, empati, eller det v\u00e5rt behov er. I kapittelet om idealmodellen vil vi unders\u00f8ke hvordan vi praktisk kan anvende denne potente teknikken til st\u00f8rre fokus.<\/p>\n

Syntese \u2013 veien til flow<\/h2>\n

Syntese er naturligvis et helt sentralt fokusomr\u00e5de i psykosyntesen og er allerede beskrevet i innledningen til dette kapittel i forhold til det helt store kosmiske perspektivet som Assagioli tar utgangspunkt i. Syntese er en naturlov og kommer til uttrykk som den bevegelsen mot harmoni, helhet og enhet som vi ser overalt. Det er denne energien som st\u00e5r bak bevissthetens evolusjon.<\/p>\n

Historisk sett s\u00e5 kan vi se hvordan menneskeheten organiserer seg i st\u00f8rre og st\u00f8rre grupper uttrykt gjennom det vi kaller for globaliseringen i dag. Det har naturligvis b\u00e5de gode og d\u00e5rlige konsekvenser. Den samme bevegelse mot helhet oppst\u00e5r i individet n\u00e5r behovet for \u00e5 bli kjent med seg selv oppst\u00e5r. Som resultat av dette \u00f8nsket, samles personligheten rundt utvalgte m\u00e5l, verdier og behov. Behovet for personlig utvikling og selvrealisering har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre.<\/p>\n

Livet er ogs\u00e5 konflikt, krig og kamp, spesielt n\u00e5r motstridende krefter i mennesket og mellom de forskjellige grupper i samfunnet g\u00e5r mot hverandre. Dualitet er et faktum, og har v\u00e6rt det siden universet ble skapt. Det finnes dualitet p\u00e5 alle niv\u00e5er av eksistensen, fysisk, psykologisk og spirituelt, men det er nettopp gjennom disse kamper det oppst\u00e5r mulighet for harmoni gjennom konflikt.<\/p>\n

De psykologiske dualiteter mellom lyst-smerte, tillit-frykt, tiltrekning-frast\u00f8tning, kj\u00e6rlighet-hat, kjenner vi alle til n\u00e5r de utspiller seg i v\u00e5re relasjoner og i oss selv. Det er harmoniseringen av disse indre konfliktene som psykosyntesen tilbyr innsikt i, og teknikker for \u00e5 h\u00e5ndtere. Prinsippet er at konflikten ikke kan l\u00f8ses p\u00e5 det forst\u00e5elsesniv\u00e5 den har oppst\u00e5tt p\u00e5, men m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. Det er nettopp her erkjennelsen av iakttakeren og v\u00e5r evne til \u00e5 disidentifisere blir viktig. N\u00e5r vi disidentifiserer oss fra v\u00e5r identifikasjon med de polene som er i konflikt, oppst\u00e5r det et h\u00f8yere bevissthetsenter (iakttakeren), som gjennom erkjennelse, aksept og kreative teknikker kan forene de krefter som er i konflikt, fra et h\u00f8yere niv\u00e5.<\/p>\n

N\u00e5r vi f.eks tar opp en ny utfordring\u00a0 i livet v\u00e5rt kan vi oppleve at vi reagerer med b\u00e5de begeistring og med frykt. L\u00f8sningen er ikke \u00e5 fortrenge frykten, men \u00e5 forl\u00f8se den siden av oss som blir redd gjennom innsikt og kj\u00e6rlighet. Dermed kan den bli en samarbeidspartner til begeistringen, og det kan skapes en syntese mellom de to polene som ikke bare blir en balanse mellom dem, men en helt ny sammensmeltet tilstand. I dette tilfelle kunne det kanskje bli til fornuftig engasjement<\/em>.<\/p>\n

Resultatet av syntese oppleves som en flow, en evne til spontant og frigjort uttrykke seg p\u00e5 det gjeldende omr\u00e5de. Derfor er arbeidet med syntese en utviklingsvei som f\u00f8rer til st\u00f8rre og st\u00f8rre flow p\u00e5 en lang rekke omr\u00e5der. Vi vil unders\u00f8ke disse flow-tilstandene, og hvordan de skapes, i kapittelet om syntese.<\/p>\n

Det overbevisste<\/h2>\n

Psykosyntesen er en transpersonlig psykologi som innlemmer de s\u00e5kalte h\u00f8ydepunktsopplevelser som er mystiske og transcendente bevissthetstilstander. Historien<\/p>\n

er full av vitnesbyrd om mennesker som har hatt opplevelser med inspirasjon som har endret verden. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re forening med en altomfattende kj\u00e6rlighet eller dype innsikter i loven om eksistens. Disse ekstraordin\u00e6re opplevelser er, selv om de er meget sjeldne, ogs\u00e5 like naturlige som de mer basale og normale opplevelser av f.eks sult, aggresjon og seksualitet. Assagioli nevner det overbevisste som det sjette sentrale kjernebegrepet i psykosyntesen fordi utforskningen og utviklingen av de transpersonlige tilstandene er i fokus. Det overbevisste er en etasje i v\u00e5rt indre hus (personligheten), som rommer energier, verdier og tilstander som gir oss tilgang til holistiske og universelle erfaringer. Det er her vi forst\u00e5r og direkte opplever hvordan verden er \u00e9t sammenhengende nettverk av energier som alle levende vesener er forbundet med.<\/p>\n

I neste kapittel vil vi fordype oss i Assagiolis ovaldiagram, der beskriver han de forskjellige ubevisste omr\u00e5der, eller etasjer i personligheten. Her og n\u00e5 kan vi si at de forskjellige ubevisste niv\u00e5ene i mennesket er forskjellige typer av energi som gjennomtrenger hverandre (1975, s. 200), og at det overbevisste best\u00e5r av energier som har en h\u00f8yere frekvens enn innholdet i det normale ubevisste. (1975, s. 198)<\/p>\n

Det er gjennom de store opplyste diktere, politikere, kunstnere, undervisere, forskere, mystikere og skapere at det overbevisste viser sine kvaliteter. De viser en mer omfavnenede etikk og humanisme, en genialitet og dybde i innsikt som er med p\u00e5 \u00e5 forme v\u00e5r sivilisation og kultur slik at den f\u00e5r st\u00f8rre sammenhengskraft. Disse mennesker er ofte uten at de selv vet det, et uttrykk for syntesens \u00e5nd og peker p\u00e5 de h\u00f8yere \u00e5ndelige muligheter som vi alle har mulighet for \u00e5 tilegne oss.<\/p>\n

Psykosyntesen har utviklet en filosofi basert p\u00e5 erfaring som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tappe de overbevisste verdener for deres skj\u00f8nnhet, kj\u00e6rlighet og kraft, slik at de kan manifesteres i verden gjennom v\u00e5rt kreative virke. P\u00e5 samme m\u00e5te som de basale ubevisste krefter skal integreres, s\u00e5 skal de spirituelle energier det ogs\u00e5 for at vi skal kunne h\u00f8ste hele det menneskelige potensialet. Det overbevisste er sjelens indre skattekammer, den etasjen som inneholder en overflod av kreative potensialer som vi kan \u00e5pne opp for, og utfolde i v\u00e5re liv. Sett fra dette perspektivet kan vi si at de teknikkene som f\u00f8rer til det overbevisste er en utviklingsvei mot st\u00f8rre overflod. I stedet for \u00e5 leve ut fra et tomrom som skal fylles s\u00e5 skaper vi et liv ut fra en overflod som skal deles med verden. Det er dette m\u00e5let Assagioli beskriver som den transpersonlige psykosyntese. Vi vil i kapitelet om det overbevisste beskrive veien til denne overfloden.<\/p>\n

Det transpersonlige Selv \u2013 veien til kj\u00e6rlighet<\/h2>\n

Vi er opptatt av \u00e5 unders\u00f8ke hva som er de essensielle elementene i psykosyntesen slik at vi kan f\u00e5 en id\u00e9 om hva som m\u00e5 v\u00e6re fundamentet i et pensum i forbindelse med trening og utdannelse i psykosyntese. N\u00e5r vi kommer til det siste punktet \u2013 Det transpersonlige Selv \u2013 erkjenner Assagioli at det er vanskelig \u00e5 skape en fullkommen opplevelse av Selvet. Den teoretiske forst\u00e5else av det transpersonlige Selv og den veiledning det gir er veldig viktig. Assagioli brukte forskjellige begreper om det transpersonlige Selv og kalte det ogs\u00e5 for det h\u00f8yere Selv, eller ogs\u00e5 bare Selvet (med stort S) og sjelen. Jeg har valgt i denne presentasjonen \u00e5 kalle det for det transpersonlige Selv eller sjelen.<\/p>\n

Utallige er de mennesker som har b\u00e5ret vitnesbyrd om sjelen, og Assagioli skriver da ogs\u00e5: \u201dUansett hva, s\u00e5 har tusener av mennesker, kanskje millioner, hatt opplevelser med Selvet og har gitt vitnesbyrd om dette. I India kalles det tradisjonelt for \u201dAtman\u201d.<\/p>\n

Noen av de dypere kristne mystikere har v\u00e6rt klar over det og har gitt den forskjellige navn: menneskets \u201dguddommelige gnist\u201d, \u201dToppunktet\u201d, \u201dGrunden\u201d, \u201dSenteret\u201d og den \u201dInnerste essens\u201d. (Miller, 1973)<\/p>\n

Vi har <\/em>ikke et transpersonligt Selv, vi er <\/em>dette selv. N\u00e5r Assagioli skjelner mellom det personlige selv og det transpersonlige Selv, s\u00e5 er det ikke fordi han antar at det er to selv\u2019er. Det personlige selv er en svak refleksjon eller emanasjon <\/em>av dets kilde. S\u00e5 det han peker p\u00e5 er den fenomenologiske forskjellen n\u00e5r vi opplever selvet i personlighetens verden gjennom det mentale filteret og <\/em>sjelen i dets egen transcendente verden (det transpersonlige Selv). Selvet er alltid et senter av ren selvbevissthet og vilje, uansett hvilket vi snakker om. Assagioli forklarer forskjellen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u201dDen virkelige adskillende faktor mellom det lille selv og det h\u00f8yere Selv er, at det lille selv er meget oppmerksom p\u00e5 seg selv som et klart adskilt individ, og en f\u00f8lelse av ensomhet eller adskillelse kan til tider oppst\u00e5 som en eksistensiell opplevelse. Omvendt er opplevelsen av det h\u00f8yere Selv en f\u00f8lelse av frihet, av ekspansjon og av kommunikasjon med andre Selv\u2019er og med virkeligheten, og det oppleves en f\u00f8lelse av universalitet. Det f\u00f8les individuelt og universelt p\u00e5 samme tid\u201d. (1975, s. 87)<\/p>\n

Det er det transpersonlige Selv som skaper det overbevisste (2005, s. 206) med alle dets kreative prosesser av lys, skj\u00f8nnhet og kj\u00e6rlighet. Sjelen er et statisk senter av ren v\u00e6ren og selvbevissthet, som utstr\u00e5ler sine energier, og han sammenligner det med solen og dens utstr\u00e5ling \u2013 vi ser kun solens str\u00e5ler, ikke dens stabile kjerne. (udatert 2.)<\/p>\n

Sjelen er i Assagiolis terminologi et levende guddommelig vesen, og n\u00e5r vi opplever denne essens er det som en stille universell v\u00e6ren som er i intim forbindelse med hele det kosmiske universelle liv. I Sjelens kjerne opplever vi oss selv som en stille iakttakende og dynamisk v\u00e6ren, som er selve den universelle og statiske v\u00e5kenhet og bevissthet. Denne v\u00e5kenhet og bevissthet forandrer seg ikke, den er permanent tilstede som en bakgrunn. Den er vitne til alle de bevissthetstilstander og prosesser som den selv skaper ut fra sin vilje-til-\u00e5-v\u00e6re og med sin utstr\u00e5ling. Sjelen er ogs\u00e5 individuell fordi den har et unikt form\u00e5l, \u00e5 manifestere den universelle bevisstheten gjennom et konkret fysisk uttrykk. Sjelen og dens utstr\u00e5ling er forholdet mellem v\u00e6ren og tilblivelse. Sjelen er aldri noe annet enn meg-heten, men der det personlige selv er begrenset av kroppen, f\u00f8lelsene og tankene, d\u00e9r \u201dlever Selvet som over og er uber\u00f8rt av bevissthetsstr\u00f8mmen og kroppslige betingelser\u201d. (1975, s. 19) Sjelen er \u201dutenfor tid og lever hinsides tiden i evighetens dimensjon\u201d. (Assagioli, 1973)<\/p>\n

Selvidentiteten blir med andre ord utvidet til grensel\u00f8se vidder, og det vi normalt identifiser oss med i personlighetens verden blir i sjelens verden utelukkende et fragment, som et sandkorn i en \u00f8rken av vidtstrakte muligheter og ressurser. Det transpersonlige Selv kan aldri forklares godt nok, da det overskrider enhver begrepsdannelse, s\u00e5 vi kan kun peke p\u00e5 kvaliteten av opplevelsen. Men det er er \u00e9n kvalitet som mer enn noe annet beskriver sjelens v\u00e6ren, og det er kj\u00e6rlighet. Det er en kj\u00e6rlighet som kan kalles for en samh\u00f8righetsbevissthet<\/em>, eller fellesbevissthet, for sjelen opplever en dyp forbundethet med alle levende vesener. Sjelen opplever ingen adskillelse, for den forst\u00e5r livets essensielle enhet som et eksistentielt faktum. Derfor \u00e5pner den kontakt til det transpersonlige Selv opp til en utviklingsvei mot grensel\u00f8s kj\u00e6rlighet. Vi vil i kapittelet om det transpersonlige Selv komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 denne utviklingsveien.<\/p>\n

Vi har n\u00e5 skapt det f\u00f8rste overblikket over de syv sentrale kjernebegreper og deres utviklingsveier og har ber\u00f8rt de overordnede ideer som Assagioli skrev psykosyntesen inn i. Vi vil i de neste to kapitler presentere hans personlighetsmodell og utviklingsteori, slik at vi mer presist kan relatere de syv kjernebegreper til mennesket og dets psykospirituelle oppbygning og utvikling.<\/p>\n

1 I sitatsamlingen: Psykosyntese og evolusjon\u00e6r panteisme<\/a> er det mange kildereferenser til evolusjon.<\/em><\/p>\n

2 Les min MA-avhandling: Integral Psychosynthesis<\/a>, en sammenligning av Ken Wilber og Roberto Assagiolis teorier<\/em><\/p>\n

Kenneth S\u00f8rensen: 1962<\/strong>, er faglig leder p\u00e5 Norsk Institutt for Psykosyntese, forfatter og forelegger. Han har en MA i Psykosyntese fra University of East London og er utdannet psykoterapeut i psykosyntese. Han har igjennom flere \u00e5r undervist i psykosyntese, meditasjon og energipsykologi, og har utviklet utdannelser innenfor omr\u00e5det. Han har skrevet flere b\u00f8ker om esoterisk filosofi og meditasjon. De to seneste er Integral Meditation<\/a>, <\/em>samt n\u00e5v\u00e6rende bok; Psykosyntesens sjel<\/em><\/a><\/p>\n

Han har ogs\u00e5 jobbet 10 \u00e5r innen for sosialpsykiatrien som pedagogisk konsulent for psykiatribrukere.<\/p>\n

Om psykosyntesens sjel<\/h2>\n

Kort tid f\u00f8r sin d\u00f8d i 1974 beskrev Dr. Roberto Assagioli, hva han betraktet som essensen i psykosyntesen. Han var p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt 85 \u00e5r og opphavet til en av de tidligste transpersonlige psykologier i verden. Han introduserte allerede psykoanalysen i Italia i 1910, samtidig med at han oppfant grunnlaget til en helt ny psykologi, der sjelen som et spirituelt vesen ble satt i sentrum. Det er ikke rart at psykosyntesen siden da er blitt kalt for en psykologi med en sjel. I Psykosyntesens Sjel presenteres essensen av psykosyntesen ut fra de syv kjernebegreper, som Assagioli definerte, og som noen oppfatter som hans \u201dsiste vilje\u201d.<\/p>\n

Kenneth S\u00f8rensen presenterer i bogen\u00a0psykosyntesen som en vej til st\u00f8rre:<\/p>\n

    \n
  • Frihet \u2013 til \u00e5 velge den du er<\/li>\n
  • N\u00e6rv\u00e6r \u2013 til \u00e5 v\u00e6re her og n\u00e5<\/li>\n
  • Power \u2013 i viljen-til-\u00e5-v\u00e6re-deg<\/li>\n
  • Fokus \u2013 i lengselen mot autensitet<\/li>\n
  • Flow \u2013 gjennom frigjorthet og syntese<\/li>\n
  • Overflod \u2013 i din sjels skattekammer<\/li>\n
  • Kj\u00e6rlighet \u2013 i samh\u00f8righet med verden<\/li>\n<\/ul>\n

    KENTAUR FORLAG<\/p>\n

     <\/p>\n

    Oversatt av Krestine Pettersen, for Norsk Institutt For Psykosyntese<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet Nedenst\u00e5ende artikel indeholder forord og kapitel 1 fra Kenneth S\u00f8rensens bok: Psykosyntesens sj\u00e6l Forord Jeg har siden ferdiggj\u00f8relsen av min MA i psykosyntese (S\u00f8rensen, 2008), hatt lyst til \u00e5 skrive en bok om psykosyntese fordi jeg har oppdaget en rekke […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":"","tve_updated_post":"","tve_custom_css":"","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":0,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-4921","post","type-post","status-publish","format-standard","category-psykosyntese-artikler","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"yoast_head":"\nPsykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper - Kenneth Sorensen<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Psykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth Sørensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2017-06-02T00:10:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-01-20T18:19:58+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"41 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\"},\"headline\":\"Psykosyntesens sjel – Psykosyntesens syv kjernebegreper\",\"datePublished\":\"2017-06-02T00:10:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-01-20T18:19:58+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/\"},\"wordCount\":8259,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"articleSection\":[\"psykosyntese artikler\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/\",\"name\":\"Psykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper - Kenneth Sorensen\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-06-02T00:10:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-01-20T18:19:58+00:00\",\"description\":\"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/psykosyntesens-sjel\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Psykosyntesens sjel – Psykosyntesens syv kjernebegreper\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, bøger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228\",\"caption\":\"Kenneth S\u00f8rensen\"},\"sameAs\":[\"http:\\\/\\\/www.kennethsorensen.dk\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/theseventypes\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/author\\\/admin\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Psykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper - Kenneth Sorensen","description":"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Psykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper","og_description":"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/","og_site_name":"Kenneth Sørensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","article_published_time":"2017-06-02T00:10:00+00:00","article_modified_time":"2026-01-20T18:19:58+00:00","author":"Kenneth S\u00f8rensen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kenneth S\u00f8rensen","Ansl. lesetid":"41 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/"},"author":{"name":"Kenneth S\u00f8rensen","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6"},"headline":"Psykosyntesens sjel – Psykosyntesens syv kjernebegreper","datePublished":"2017-06-02T00:10:00+00:00","dateModified":"2026-01-20T18:19:58+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/"},"wordCount":8259,"publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"articleSection":["psykosyntese artikler"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/","name":"Psykosyntesens sjel - Psykosyntesens syv kjernebegreper - Kenneth Sorensen","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"datePublished":"2017-06-02T00:10:00+00:00","dateModified":"2026-01-20T18:19:58+00:00","description":"Psykosyntesens syv kjernebegreper og veier til st\u00f8rre frihet, n\u00e6rv\u00e6r, power, fokus, flow, over\u00adflod og kj\u00e6rlighet","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/psykosyntesens-sjel\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Psykosyntesens sjel – Psykosyntesens syv kjernebegreper"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, bøger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6","name":"Kenneth S\u00f8rensen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1785736228","caption":"Kenneth S\u00f8rensen"},"sameAs":["http:\/\/www.kennethsorensen.dk","https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"],"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"Kenneth S\u00f8rensen","author_link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4921","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4921"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4921\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4921"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4921"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4921"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}