{"id":4926,"date":"2017-05-31T01:46:03","date_gmt":"2017-05-31T00:46:03","guid":{"rendered":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/?p=4926\/"},"modified":"2026-08-18T00:34:34","modified_gmt":"2026-08-17T23:34:34","slug":"veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/","title":{"rendered":"Et veiskille i transpersonlig psykologi"},"content":{"rendered":"

Frank Visser stiftet www.integralworld.net i 1997 (da under navnet \u201cThe World of Ken Wilber\u201d). Han er forfatter av den f\u00f8rste monografi om Ken Wilber og hans arbeid: \u201cKen Wilber: Tanke som Passion\u201d (SUNY Press, 2003) og av mange essays p\u00e5 denne nettsiden. Han er for tiden service desk manager for det verdensomspennende Sara Lee nettstedet p\u00e5 online reklamebyr\u00e5 Lost Boys.<\/em><\/p>\n

Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi<\/a> \u2013 en dybde versus en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. I Psykosyntesen viser denne forskjellen seg mellom Assagiolis teorier og Firman \/ Gilas teorier.<\/h3>\n

Innenfor transpersonlig psykologi eksisterer det to konkurrerende retninger innenfor feltet menneskelig utvikling. Dybdepsykologien (Grof, Washburn) ser p\u00e5 den menneskelige utviklingen som en dialektisk, spiral-aktig og i utgangspunktet regressiv bevegelse, der man i l\u00f8pet av andre halvdel av livet gjenoppretter forbindelsen med det ubevisste<\/a> st\u00e5stedet man hadde i barndommen.<\/p>\n

I h\u00f8ydepsykologien (Assagioli, Wilber) blir den menneskelige utvikling sett p\u00e5 som en ekstra, stige lignende, utviklende bevegelse inn i andre halvdel av livet. Ved \u00e5 sammenligne arbeidet til ledende transpersonlige forfattere, kan vi f\u00e5 hjelp til \u00e5 forst\u00e5 de transpersonlige dimensjoner. Dagens uenigheter st\u00e5r mellom Wilber og Washburn, og mellom Wilber og Grof. Det blir diskutert og evaluert, og det er p\u00e5st\u00e5tt at transpersonlig psykologi egentlig er h\u00f8yde psykologi, og at dybde psykologiens tiln\u00e6rming til det transpersonlige er \u00f8delagt.<\/p>\n

Det transpersonlige milj\u00f8et virker forn\u00f8yd og fredfullt. Det har oppst\u00e5tt et nytt paradigme som lover \u00e5 forene vitenskapen og det spirituelle, og slik redde verden fra den \u00f8kologiske krisen. Det er fremdeles de som lever i det gamle paradigmet, basert p\u00e5 mekanisk vitenskap, men en villedende enkel forskjell skjuler en dyp rift som gjennomsyrer hele det transpersonlige milj\u00f8et.<\/p>\n

Noen ser p\u00e5 menneskelig utvikling som en rett linje mens andre ser p\u00e5 det som en spiral som tilslutt returnerer til seg selv. Dette er noen ganger referert til som forskjellen mellom \u00abstige\u00bb modellen og \u00abspiral\u00bb modellen. (Washburn, 1988,1994), mellom \u00abprogressive\u00bb og \u00abregressive\u00bb syn p\u00e5 utvikling. (wilber 1995,1996) eller mellom \u00abtilf\u00f8rende\u00bb og \u00abdialektiske\u00bb teorier. (Scotton, Chinen og Battista, 1996). Min mening er at disse kontraster er nyttige, men begrensende. De kan alle bli redusert til den mer fundamentale og enkle forskjellen mellom dybde psykologien, og hva som i kontrast blir kalt for \u00abh\u00f8yde\u00bb psykologien. Dybde psykologiens tiln\u00e6rming til det transpersonlige er veldig spiral aktig, regressiv og dialektisk, og h\u00f8yde psykologiens tiln\u00e6rming er er stige lignende, progressiv og tilf\u00f8rende. Disse to retningene gir et ganske forskjellig syn p\u00e5 to ulike konsepter innenfor transpersonlig<\/a> vekst og utvikling.<\/p>\n

Denne utfordringen har ikke f\u00e5tt nok oppmerksomhet frem til n\u00e5. Den er ikke nevnt i Rowan`s (1992) unders\u00f8kelse av det transpersonlige, heller ikke i Walsh og Vaughn`s (1980,1993) transpersonlige skrifter. Ken Wilbers`s 14 punkts transpersonlige skrifter for det kommende ti\u00e5r (fortalt i detalj i Walsh og Vaughn, 1993) har heller ikke nevnt dette, foruten uttalelsen (i punkt 9 om jungiansk psykologi) om relasjonen mellom jungiansk teori og transpersonlig teori, \u00abvil faktisk v\u00e6re den viktigste diskusjonen i det kommende ti\u00e5r\u00bb. Men dette problemet er kun en del av det mer fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5let som handler om verdien og begrensningen av dybde psykologisk rammeverk for transpersonlig psykologi. I denne artikkelen vil vi derfor utforske antagelser og konsekvenser av disse dimentrale forskjellige tiln\u00e6rminger til det transpersonlige.<\/p>\n

Hvis man tar i betraktning opphavet til moderne transpersonlige psykologi, som er det Californiske Bay Area, kan man si at skjulte spenninger eksisterer i dette feltet, der dybde og h\u00f8yde psykologi trekker i motsatt retning, nesten umerkelig, lett gjenkjennelig og uimotst\u00e5elig. Denne skjulte spenningen kan muligens f\u00f8re til jordskjelv. La oss utforske konsekvensen av denne type teoretiske jordskjelv.<\/p>\n

Dybde og H\u00f8yde Psykologi<\/h2>\n

Sigmund Freud, grunnleggeren av vestlig psykologi kalte sin psykoanalytiske tiln\u00e6rming til bevissthet<\/a> for \u201cdybde psykologi\u201d. Han delte menneskets bevissthet inn i bevissthet, som er styrt av virkelighets prinsippet, og det ubevisste som f\u00f8lger lystprinsippet. Det ubevisste blir ofte avbildet som \u00e5 v\u00e6re mange ganger st\u00f8rre enn det bevisste; det bevisste sinn danner det velkjente toppen av isfjellet. Om lag en tiendedel av menneskets bevissthet eksisterer over vannet og ni tiendedeler av det finnes under overflaten. Freud avbildet prosessen med menneskelig utvikling som en bevegelse fra det ubevisste til det bevisste, fra id til egoet. Wo Es war, soll Ich sein, var hans formel. Dette betyr mer eller mindre: egoet oppst\u00e5r fra dypet av det ubevisste, f\u00f8rst som en skj\u00f8r struktur som er lett overveldet av f\u00f8lelser, senere som en mer stabil struktur som er tilpasset omskiftninger i livet. Det bevisste har den type logikk vi forbinder med rasjonalitet og sunn fornuft<\/a>, den s\u00e5kalte sekund\u00e6r prosess. Det ubevisste har ogs\u00e5 sin egen logikk, prim\u00e6rprosess, som vi fortsatt opplever i dr\u00f8mmer<\/a>og fantasier. Det er velkjent at Freud ikke verdsetter religion og spiritualitet veldig mye. Han s\u00e5 religion generelt som produktet av en umoden mentalitet fra fortiden, som ser forfedre i himmelen (eller m\u00f8dre i jorda). If\u00f8lge Freud, b\u00f8r den moderne mannen forlate illusjonen av religion. Freud tolket mystiske opplevelser som symbiotiske \u201cdybde\u201d f\u00f8lelser som han knyttet til den fredelige \u201cinfantile bryst\u201d tilstanden som ethvert menneske lengter etter \u00e5 komme tilbake til.<\/p>\n

Hans viktigste elev, Carl Gustav Jung, hadde en mye mer liberal holdning til feltet av religion og \u00e5ndelighet. Han er derfor med rette sett p\u00e5 som en av de store forl\u00f8perne for transpersonlig psykologi. Jung uttalt at religion spiller en viktig rolle i andre halvdel av livet, under prosessen med individualisering. Jung har holdt seg trofast til dybdepsykologisk perspektiv gjennom hele livet. For if\u00f8lge Jung s\u00e5 framg\u00e5r egoet ogs\u00e5 fra dypet av det ubevisste, i en heroisk innsats for \u00e5 oppn\u00e5 autonomi. Den detaljerte studien av symboler og myter i verden utfordret Jung til \u00e5 dele det ubevisste inn i et personlig, og et dypere kollektivt lag. I dette \u00abkollektive ubevisste\u00bb eksisterer det arketyper som kan oppst\u00e5 i visjoner og dr\u00f8mmer i hele verden. Jung hadde en hypotese om at i kjernen av dette \u00abkollektive ubevisste\u00bb\u00a0 fantes en \u00abgrunnleggende kraft\u00bb som har oppst\u00e5tt fra naturen og den kollektive psyke. Dette universelle lag av det ubevisste omfatter ikke bare hele menneskeheten, men ogs\u00e5 det lavere biologiske menneske og naturen. I den jungianske formel betyr dybde: mer universell, mer kollektiv, mer spirituell<\/a> og mer transpersonlig. Selv om den individuelle og personlige dimensjonen er i kontrast til den kollektive og transpersonlige. Kollektiv og transpersonlig blir mer eller mindre likestilt i det jungianske syn, selv om dette ikke er berettiget. Der Freud s\u00e5 p\u00e5 det ubevisste som et basseng fylt med instinkter, mente Jung at det ubevisste var ladet med religi\u00f8s og spirituell mening. Hans blikk var fundamentalt i nedadg\u00e5ende retning. Uansett, lik Freud, s\u00e5 inns\u00e5 han verdien av utvikling av egoet i den f\u00f8rste halvdel av livet. Kun et ferdig formet ego kan v\u00e6re sterkt nok til \u00e5 romme det ubevisstes energier og dets arketyper, og som Selvet<\/a> som den prim\u00e6re arketype. Gjennom denne individualiseringsprosessen i andre halvdel av livet blir den s\u00e5kalte ego \u2013 Selv aksen formet, der vi blir bevisste at vi har et Selv. Jung hadde sine reservasjoner mot den \u00f8stlige spiritualitetens verdier for vesten. Selv om han skrev forordet til mange vestlige klassikere, s\u00e5 hadde han innvendinger mot den radikale retningen i India som handler om at den h\u00f8yere bevissthet<\/a>, Selvet eller Atma kan erfares i dyp meditasjon<\/a>. For Jung var Selvet prim\u00e6rt en arketype og ikke en realitet som man kunne erfare direkte, og ikke minst s\u00e5 var den ikke alene den sanne identitet.<\/p>\n

Den dybdepsykologiske tiln\u00e6rmingen til spiritualiteten er karakterisert som fundamentalt tvetydig. For b\u00e5de de prim\u00e6re instinkter og de mest forfinede spirituelle aspirasjoner oppst\u00e5r fra den samme kilden \u2013 det ubevisste. Det ubevisste er blitt til en slags samling av opplevelser der man noen ganger kan oppleve en positiv oppl\u00f8ftende spirituell opplevelse og noen ganger en nedgraderende opplevelse. Primitive tanker og mytologi blir blandet med spirituelle. Mange Jungianske kristne henvender seg fremdeles til mytologien for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 menneskets spirituelle behov. Denne fundamentale tvetydighet har f\u00f8rt til mange tilfeller som Wilber(1983) har kalt for \u00abpre-trans fallacy\u00bb. N\u00e5r prepersonlige og transpersonlige opplevelser kommer fra den samme kjerne, det ubevisste, er forvirring uunng\u00e5elig, som Wilber har vist. Freud gjorde den feilen at han reduserte all spiritualitet til \u00e5 v\u00e6re instinkter, mens Jung gjorde den motsatte feilen: s\u00e5 spirituell mening i det instinktive. Ingen av dem hadde en reell forst\u00e5else for den transpersonlige dimensjonen som en egen realitet bak det prepersonlige og personlige. S\u00e5 dette teoretiske endestoppet kunne bare l\u00f8ses ved \u00e5 utvikle h\u00f8yde psykologien der det prepersonlige, det personlige og det transpersonlige er separat p\u00e5 en entydig m\u00e5te i s\u00f8ken etter den spirituelle dimensjon.\u00a0 B\u00e5de Freud og Jung hadde ingen andre steder enn det ubevisste sinn \u00e5 lete i etter den spirituelle dimensjonen.<\/p>\n

Assagioli – grunnleggeren av h\u00f8yde psykolog<\/h2>\n

Den italienske psykiateren Roberto Assagioli<\/a> (1888-1974) som grunnla psykosyntesen i tjue\u00e5rene av dette \u00e5rhundret, s\u00e5 veldig tidlig i karrieren at denne dybde psykologiske retningen ville i det lange l\u00f8p f\u00f8re til absurditeter. Han er mest kjent for sitt syn p\u00e5 viljen<\/a> som en verdifull \u00e5ndelig ressurs (Assagioli, 1973). Ved siden av Jung er han en av de store forl\u00f8perne for dagens transpersonlig psykologi, men dessverre s\u00e5 har han frem til n\u00e5 v\u00e6rt alvorlig og urettferdig neglisjert. Han var velkjent med arbeidet til b\u00e5de Freud og Jung, og var den f\u00f8rste til \u00e5 introdusere Freud i Italia. Han f\u00f8lte mye slektskap til den Jungianske retning og var overbevist om at den menneskelige bevissthet ikke bare hadde en dybdedimensjon, men ogs\u00e5 en h\u00f8yde dimensjon. Innenfor det ubevisste skilte han mellom en nedre del (\u00abdet lavere ubevisste<\/a>\u00bb) og en \u00f8vre del (\u00abdet h\u00f8yere ubevisste eller overbevisste\u00bb), og skilte veldig klart de mer primitive deler fra de mer \u00e5ndelige deler av den menneskelige natur. Dette betyr ikke at han verdsatte de \u00abh\u00f8yere\u00bb deler mer enn de \u00abnedre\u00bb delene, selv om dette kan sikkert v\u00e6re en legitim tolkning . Han mente bare \u00e5 si at disse to verdener aldri b\u00f8r bli sammenlignet. I motsetning til Jung, som avviste tanken p\u00e5 et overbevisst sinn, forsto Assagioli Selvet som en realitet som kan oppleves gjennom prosessen og praktisering av disidentifikasjon<\/a>. Denne erfaringen av Selvet er imidlertid i en kategori for seg selv, for den som blir erfart og den som erfarer er en og samme. Selve ordet \u201cerfaring\u201d er misvisende her. Heller ikke kan man si, i ordets egentlig forstand, at vi identifiserer oss med v\u00e5rt Selv, for Selvet er den som gj\u00f8r identifiseringen (og disidentifikasjonen). En bedre m\u00e5te \u00e5 forklare dette p\u00e5 er at ved dis-identifikasjon fra deler av det bevisste Selvet, s\u00e5 oppdager Selvet seg selv(Visser, 1995).<\/p>\n

Det som n\u00e5 er interessant om \u00abh\u00f8yde psykologi\u00bb er at dybdedimensjonen n\u00e5 kommer frem i sitt sanne lys for f\u00f8rste gang- mer Freudiansk enn Jungiansk- ikke overbelastet med spirituell betydning. Men viktigst av alt er at niv\u00e5et p\u00e5 det bevisste og det mentale ego er at to bevegelser i to motsatte retninger n\u00e5 er mulig: nedover til de (for det meste ubevisste) f\u00f8lelser og kroppslige f\u00f8lelser, og oppover til de ( stort sett ubevisste) intuisjoner, handlinger av vilje og det sanne Selv. Denne vertikale dimensjon som fundamentalt mangler i dybde psykologien gir en retning til utviklingsprosessen. For det kan sies at vi beveger oss fra det ubevisste til det bevisste til det overbevisste. Eller: vi beveger oss fra fortid til n\u00e5tid til fremtid. Eller: vi beveger oss fra dyr til menneske til den \u00e5ndelige eller guddommelig niv\u00e5.<\/p>\n

Assagioli kan betraktes som grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi, for han var den f\u00f8rste psykolog til \u00e5 spekulere systematisk p\u00e5 det overbevisste sinn. Dessverre har han ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 bidra mye til denne revolusjonerende tiln\u00e6rming til bevissthet i form av publisert arbeid. Sammenlignet med den litter\u00e6re produksjonen av Freud og Jung, er Assagiolis litter\u00e6re arbeid sv\u00e6rt begrenset (Assagioli, 1965, 1973, og posthumt: 1988). Imidlertid er hans teoretiske betydning nesten omvendt proporsjonal med st\u00f8rrelsen p\u00e5 hans begrensede litter\u00e6re arbeid. Assagioli har hentet mye av sitt system fra den \u00d8stlige filosofi og esoteriske tradisjoner som teosofi (Campbell, 1980; Hardy, 1987). Allerede s\u00e5 tidlig som i 1904 \u2013 bare fire \u00e5r etter Freud publiserte sitt f\u00f8rste store verk om tolkningen av dr\u00f8mmer (!) \u2013 Hadde allerede teosofiske forfattere skissert en sann h\u00f8yde psykologi,\u00a0 spesielt med vekt p\u00e5 viljen og det \u00e5ndelige Selv (Besant, 1904). Assagioli var en god venn med en annen teosof, Alice Bailey, som han representerte i Italia. Hans system viser mange likheter med hennes, noe som enhver student av teosofi kan se (Visser, 1996). Tatt i betraktning dagens interesse i transpersonlig psykologi og esoteriske tradisjoner, fortjener feltet av teosofi mer oppmerksomhet. Det er gjort tidlige fors\u00f8k (for mer enn hundre \u00e5r siden) p\u00e5 \u00e5 formulere et transpersonlig syn p\u00e5 menneskets natur, utvikling og evolusjon som inneholder noen bemerkelsesverdig moderne innsikter (Roszak, 1976). Det som er viktig er at det kan gi en s\u00e5rt tiltrengt metafysisk bakgrunn for mange \u2013 om ikke alle \u2013 transpersonlige teorier (Visser, 1995). For eksempel sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvor kommer dette h\u00f8yere Selv fra i utgangspunktet?\u00bbkan faktisk bare bli besvart metafysisk.<\/p>\n

P\u00e5 en m\u00e5te tok Assagioli\u00a0 \u201cden smaleste veien \u201d og det har gjort en stor forskjell faktisk. Sv\u00e6rt f\u00e5 har fulgt hans sti, men mange har fortsatt \u00e5 arbeide innenfor rammen av dybde psykologi.<\/p>\n

Psykoanalyse<\/h2>\n

Freud hadde ogs\u00e5 tilhengere som tok menneskekroppen som utgangspunkt for sine teorier om menneskets natur. Selv om Freud ga mye verdi til kroppen og til seksualitet, mente han ogs\u00e5 at vi skal komme til enighet med v\u00e5re instinkter p\u00e5 en rasjonell og moden m\u00e5te, ved \u00e5 styrke v\u00e5rt ego. Vi kan ikke lenger bare g\u00e5 tilbake til den lykksalig tilstand i den bevisstl\u00f8se natur. For \u00e5 bli menneske m\u00e5 vi til en viss grad undertrykke v\u00e5re instinkter som dermed for\u00e5rsaker f\u00f8lelser av ubehag som er s\u00e5 vanlig i den menneskelig kultur. Men psykoanalyse<\/a> lyktes ikke i alle tilfeller. Kroppsorienterte terapeuter som Wilhelm Reich og Alexander Lowen s\u00e5 svikt i psykoanalysens bevis som st\u00f8tter deres syn om at kroppen ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re engasjert i terapi. If\u00f8lge dem s\u00e5 kan man ved \u00e5 fokusere p\u00e5 kroppen behandle psykiske problemer langt mer effektivt enn ved \u00e5 bare bruke snakke-terapi. Det som er interessant er at kroppen her har erstattet det ubevisste og det dybde psykologiske (Conger, 1988). For det ubevisste blir da bare den delen av kroppen vi ikke er i stand til \u00e5 f\u00f8le. I dybde psykologi anses det ubevisste \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmere v\u00e5r virkelige natur enn det bevisste sinnet<\/a>, og i kroppsorientert terapi er kroppen ofte tatt for \u00e5 v\u00e6re v\u00e5rt sanne vesen. Det taler noen ganger sitt eget spr\u00e5k, utenom sensur av det bevisste ego. N\u00e5r vi skjuler det ubevisste og dets hemmelige motiver skjuler vi ogs\u00e5 kroppen, \u00abkroppen lyger ikke\u00bb er blitt et popul\u00e6rt utrykk. Der Jung letet etter essensen av den menneskelige natur i det ubevisste, letet Lowen etter i kroppen. I hans litteratur skriver han om kroppens behov for mat, sex og trening p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Mens egoets behov for ber\u00f8mmelse, gjenkjenning og godkjenning blir ofte sett p\u00e5 som nevrotisk (helt motsatt av Marslow`s behovspyramide der kroppens, sjelens og \u00e5ndens behov alle har deres egen plass i hierarkisk orden). En annen popul\u00e6r retning i disse milj\u00f8er er: kropp\/hode. \u00c5 leve fra hode betyr \u00e5 v\u00e6re rasjonell, leve et ikke religi\u00f8st og statisk liv. \u00c5 leve fra kroppen betyr: \u00e5 v\u00e6re spirituell, leve et hellig, guddommelig og dynamisk liv. Dette ignorerer det som skiller oss fra dyrene og dyreriket, at vi er i stand til \u00e5 bruke \u00abhodet\u00bb. Med andre ord s\u00e5 er det v\u00e5r evne til abstrakt tankegang som virkelig gj\u00f8r oss som mennesker. Det ville v\u00e6rt veldig rart hvis denne evnen viser seg \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r minst spirituelle del, mens den delen vi har til felles med dyreriket skal v\u00e6re v\u00e5r mest spirituelle del. Da ville jo alle dyrene v\u00e6re opplyste. Men dette er faktisk det mye av den kroppsorienterte litteraturen sier. I Lowen`s siste arbeid har han blitt mer og mer eksplisitt i sitt utrykk og i sin overbevisning om at det er kroppen som virkelig betyr noe. Som for eksempel \u00a0\u00ab i kroppens spiritualitet\u00bb skriver han: \u00ab I mitt sinn, er sinnet sekul\u00e6rt, kroppen er hellig\u00bb. Og i hans siste bok \u00bbGlede \u2013 overgivelse til kroppen og livet\u00bb sier han \u00abM\u00e5let i terapi er \u00e5 komme i kontakt med Gud. Gud lever i selvet, i kroppen og enn\u00e5 mer eksplisitt, \u00e5 gi seg hen til kroppen er \u00e5 gi seg hen til Gud\u00bb. Men det er en ting \u00e5 jobbe med kroppen i terapi, det er noe annet \u00e5 fastsl\u00e5 den som hellig og eksklusiv. Fornektelsen av kroppen som er hovedtema i alle Lowen`s skrifer, likestilles til fornektelsen av det sanne Selv. Selvet og kroppen er synonymer, de er begge kontraster til det flyktige og lite spirituelle ego.<\/p>\n

B\u00e5de dybde psykologi og kroppsorientert terapi bruker samme oppskrift: dypere \u2013 \u00e5 bli det ubevisste eller kroppen- betyr mer virkelighet, mens h\u00f8yere betyr mer uvirkelig. Begge ser p\u00e5 den menneskelige naturen som bipolar: ubevisst\/bevisst, selvet\/ego, kropp\/ego, kropp\/hode eller jord\/ego. Denne dualistiske utviklingen leder i min mening til et \u00abregressivt\u00bb syn p\u00e5 spiritualitet. For hvis spiritualitet i det hele tatt blir gjenkjent vil det utvilsomt bli plassert i den f\u00f8rste kategori av det ubevisste som er Selvet, naturen eller kosmos. Det virker ikke som om noen er i stand til \u00e5 se noe spiritualitet i egoet. \u00c5 vokse opp kan virke som \u00e5 bety \u00e5 fjerne seg fra \u00e5nden. Finne \u00e5nden senere i livet kan derfor bety \u00e5 returnere eller regredere til kilden fra hvor vi kommer. Det er faktisk ingen annen mulighet, det er ingen andre veier \u00e5 g\u00e5 enn bakover. Det h\u00f8yde psykologiske alternativet er det totale motsatte. Det f\u00f8lger en trefoldig utviklingsmodell. Den menneskelige natur er delt inn i kropp, sjel(ego eller selvet) og \u00e5nd (Selv). Utvikling blir da sett p\u00e5 som en rett linje av utvikling fra kropp til sjel til \u00e5nd. \u00c5 vokse opp betyr ikke lenger da \u00e5 vokse fra \u00e5nden, men motsatt, \u00e5 vokse inn i \u00e5nden. Veien fra det modne ego til spiritualitet betyr ikke lenger \u00e5 g\u00e5 tilbake til der vi kommer fra, men \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 veien som allerede er valgt. Dette f\u00f8rer til et \u00abprogressivt\u00bb syn p\u00e5 spiritualitet. I dette synet oppdager vi ikke \u00e5nden ved \u00e5 se \u00abbakover\u00bb eller i \u00abdybden\u00bb, men \u00e5 se \u00abforover\u00bb og \u00abopp\u00bb. Dette progressive og fremtidige synet p\u00e5 spiritualitet er fundamentalt p\u00e5 linje med det regressive og retrospektive synet som er utbredt i transpersonlig psykologi i dag. Den konsentrer seg mindre om hva som har blitt \u00abmistet\u00bb og mer om hva man kan \u00aboppn\u00e5\u00bb gjennom \u00e5 fortsette \u00e5 utvikle seg. Ideen om at vi har mistet \u00e5nden p\u00e5 veien i l\u00f8pet av modningsprosessen\/siviliseringsprosessen utrykker en utbredt f\u00f8lelse som vi kommer tilbake til senere.<\/p>\n

Hvis vi f\u00f8lger den trefoldige utviklingsmodellen, s\u00e5 kan vi se for oss den menneskelige natur som en pyramide. Psykologisk sett s\u00e5 kan livet sees p\u00e5 som om at man bygger en pyramide av kropp, sjel (ego eller selv) og \u00e5nd (Selv). Dette relaterer til det prepersonlige, personlige og de transpersonlige niv\u00e5er av den menneskelige natur. Utviklingen starter p\u00e5 det grunnleggende niv\u00e5 med kroppen hvor alt fundament for p\u00e5f\u00f8lgende vekst blir lagt. Et d\u00e5rlig fundament er skadelig for resten av bygningen, men det hadde v\u00e6rt verre om det ikke ble bygget i det hele tatt. P\u00e5 samme m\u00e5te trenger vi \u00e5 jorde v\u00e5r f\u00f8lelse av identitet i kroppen, men vi b\u00f8r ikke kun holde det p\u00e5 dette niv\u00e5et. Vi trenger ikke \u00e5 vente med neste skritt oppover f\u00f8r det n\u00e5v\u00e6rende er ferdig. Vi b\u00f8r f\u00f8rst konstruere en grunnleggende sterk struktur for s\u00e5 senere fylle p\u00e5 med detaljer. P\u00e5 samme m\u00e5te s\u00e5 trenger vi kun en moderat kroppsbevissthet for \u00e5 kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 transendere kroppen, og vi trenger kun en viss mestring av sinnet for \u00e5 kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 transendere det. Og det er alltid godt \u00e5 kunne returnere til grunnstrukturene for \u00e5 reparere den skade som livets vinder har p\u00e5f\u00f8rt oss. Men vi m\u00e5 aldri glemme at vi er p\u00e5 vei mot toppen. Alle niv\u00e5er er viktig for \u00e5 kunne bygge en komplett pyramide, men det er toppen som gj\u00f8r pyramiden.<\/p>\n

Hva er s\u00e5 relevansen i disse diskusjoner for den transpersonlige psykologi ? Dagens dominerende trend innen transpersonlig psykologi- ledet av Stanislav Grof og konsolodiert filosofisk av Michael Washburn- bruker fremdeles det dybde psykologiske rammeverket, mens en mindre kritisk minoritet- ledet av Ken Wilber \u2013 introduserer og promoterer terminologien rundt h\u00f8ydepsykologien. Det interressante er at b\u00e5de Grof og Washburn er publisert av State University of New York (SUNY) Press, mens Wilber`s arbeid er publisert av Shambhala som er spesialisten p\u00e5 \u00f8stens spiritualitet, og Quest Books at Wheaton som er et teosofisk forlag. Grof og Washburn st\u00e5r n\u00e6rmere den vitenskapelige retning mens Wilber st\u00e5r n\u00e6rmere \u00f8sten og de esoteriske studier. Dette indikerer mer eller mindre at det er en teoretisk kamp p\u00e5 gang: Hva skjer med psykologien n\u00e5r den blir p\u00e5virket av den spirituelle\/esoteriske tradisjon? Krysser Wilber en grense, eller er det motsatt? Er dette vitenskapelig n\u00f8dvendig ? Min mening er at forskjellen mellom meningene til de ledende transpersonlige forfattere fortjener \u00e5 bli etterforsket dypere. De burde i det minste bli gjenkjent. I resten av denne artikkelen vil vi derfor unders\u00f8ke noen av de teoretiske forskjellene mellom ledende transpersonlige autoriteter.<\/p>\n

Wilbur \/ Washburn-debatten<\/h2>\n

Ken Wilber har siden sin f\u00f8rste utgivelse p\u00e5 slutten av 70 tallet bevisst brukt utviklingsretningen innenfor det transpersonlige feltet. Han har brukt denne modellen til sv\u00e6rt mange vitenskapelige felt: utviklingspsykologi, kulturhistorie og religionssosiologi bare for \u00e5 nevne noen f\u00e5. Hans tanker har utviklet seg gjennom \u00e5rene. Etter hans f\u00f8rste og mer dybdepsykologiske orienterte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en bevissthetsmodell (Wilber 1977,1979), har Wilber skiftet til en h\u00f8ydepsykologisk modell der han bruker \u00abGreat Chain Of Being\u00bb som en metafysisk metafor (Wilber, 1980,1981,1982,1983,1995,1996). Mens hans tidligere modell bruker det personlige niv\u00e5 som startpunkt, starter hans n\u00e5v\u00e6rende modell med den fysiske kropp. Hans tidligere modell beskriver prosessen i personlig og transpersonlig utvikling fra perspektivet til den modne voksne. Hans n\u00e5v\u00e6rende modell beskriver den naturlige og kronologiske prosessen i utvikling, i b\u00e5de det personlige og det transpersonlige feltet. I l\u00f8pet av de siste tjue \u00e5rene har han videreutviklet denne modellen inn i en ni-trinns modell, som dekker omtrent tre prepersonlige, tre personlige og tre transpersonlige stadier (se Wilber 1995, 1996, 1997). De tre f\u00f8rste er f\u00f8rst og fremst kroppslige og f\u00f8lelsesmessige, de tre midterste overveiende mentale, og de tre siste har genuint \u00e5ndelig natur. Wilber har advart kraftig ved forskjellige anledninger mot den utbredte tendensen til \u00e5 lete etter \u00e5nd i det prepersonlige niv\u00e5et av fysisk art og i kroppen. Vi trenger ikke \u00e5 lete etter \u00e5nd der, hevder han, for \u00e5nd har sin egen plass i tilv\u00e6relsens \u00abGreat Chain of Being\u00bb som transenderer det personlige. Dermed har Wilber egenhendig laget en omfattende h\u00f8yde psykologisk modell av bevissthet og utvikling.<\/p>\n

Wilber`s modell har ikke v\u00e6rt uten kritikk<\/a>. Det fleste kritikere protestere mot den tilsynelatende line\u00e6re og hierarkiske natur. N\u00e5r det gjelder det f\u00f8rste punktet er det noen ganger argumentert for at det virkelige liv er mye mer rotete enn disse pene line\u00e6re modeller tillater. Etter min mening s\u00e5 er dette p\u00e5 siden av hva som er poenget. Fakta er at hvis vi kan g\u00e5 opp og ned en trapp s\u00e5 sier ikke dette noe i mot eksistensen av denne trappen, tvert i mot, det beviser dens eksistens. P\u00e5 et mer abstrakt spr\u00e5k: vi burde skille mellom logisk utvikling som detaljert beskriver stegene en etter en, og den dynamiske utvikling som konsentrerer seg om den aktuelle utviklingsprosessen med alle sine tvister og retninger, regresjoner og progresjoner, fikseringer og motstand. N\u00e5 til det faktum at generell spirituell utvikling eller menneskelig utvikling ikke f\u00f8lger et line\u00e6rt m\u00f8nster, og at dette ikke kan forby oss i \u00e5 lage en slik modell. Og til den antatte hierarkiske modellen til Wilber kan man si at h\u00f8ydepsykologiens modell av bevisstheten i sin natur er hierarkisk. Den beskriver ulike niv\u00e5er av \u00e5 kunne transendere den ordin\u00e6re bevisstheten. P\u00e5 samme m\u00e5te snakker transpersonlig psykologi om ulike niv\u00e5er av erfaringer som transenderer opplevelsen av den dagligdagse personlighet. S\u00e5 dette hierarkiske aspektet er innebygget i den transpersonlige retningen med mindre vi insisterer p\u00e5 \u00e5 leve i et \u00abflatt\u00bb univers. For fysikere jobber med kvantitative \u00abniv\u00e5er\u00bb av \u00e5ndelighet, ikke kvalitative eller ontologiske forskjellige niv\u00e5er (Smith, 1976), og dette er ikke i det hele tatt hva som menes her (se ogs\u00e5: Wilber, 1995, 1996).<\/p>\n

Michael Washburn (1988, 1994) har utviklet et teoretisk alternativ til Wilber`s modell av transpersonlig utvikling basert p\u00e5 prinsippene for dybdepsykologi. Han st\u00e5r fast i tradisjonene til Freud og Jung, og fors\u00f8ker faktisk \u00e5 integrere begge. Selv om Washburn mener at de to paradigmene er \u00ablikeverdige\u00bb, velger han den dybde psykologiske \u00abspiral\u00bb modellen fordi han mener at det gir en mer \u00abf\u00f8lsom\u00bb utgave av de transpersonlige niv\u00e5er, (ikke \u2013 \u201cegoic\u201d) og h\u00f8yere potensialer i livet (1988, s40). Washburn f\u00f8lger den todelte utviklingslogikk som er beskrevet tidligere: han ser p\u00e5 menneskets natur som bipolar, best\u00e5ende av en \u00abegoic\u00bb (hjernen) og en \u00abikke-egoic\u00bb s\u00f8yle (kropp\/\u00e5nd) og ellers kalt \u00abGround\/grunnlaget\u00bb. Vi starter v\u00e5r utvikling med en ikke-egoic, prepersonlig fase, deretter g\u00e5r vi videre til den egoic, personlige fase, og s\u00e5 g\u00e5r vi tilbake til den ikke-egoic fasen-som n\u00e5 blir \u00absett annerledes\u00bb i den tredje transpersonlige fasen. I denne tredje fasen g\u00e5r vi tilbake til kilden, det ubevisste, for \u00e5 oppdage nye aspekter. I terminologien i v\u00e5r introduksjon nevner vi at Washburn behandler b\u00e5de kropp og det ubevisste som det \u00e5ndelige prinsipp, og stiller det opp mot ego som p\u00e5 grunn av sine undertrykkende krefter blir sett p\u00e5 som \u00e5ndens fiende.<\/p>\n

Washburn`s modell minner sterkt om synspunktene i europeisk eksistensialistisk litteratur. Her er mennesker avbildet som en \u00abbipolar\u00bb enhet av kropp og sinn, og noen ganger omtalt som \u00abperson\u00bb for \u00e5 unng\u00e5 forveksling med de to andre elementene. Disse to prinsippene kan faktisk danne grunnlaget for en tre-fase modell for utvikling. Menneskelig utvikling kan forst\u00e5s som en dialektisk prosess hvor en fase av legemet (tese) etterf\u00f8lges av en fase av tankene (antitese), og hvis alt g\u00e5r bra, en fase hvor tankene og kroppen er integrert (syntese<\/a>). Den franske filosofen Georges Gusdorf (1953) kalte for eksempel disse stadiene for: \u00abmystisk\u00bb, \u00abrasjonelle\u00bb og \u00abeksistensielle\u00bb. Den f\u00f8rste fasen er dominert av kroppen, den andre fasen av sinnet, kroppen er da undertrykt og sinnet blir da p\u00e5 en m\u00e5te kroppsl\u00f8st. Den tredje eksistensielle fase er karakterisert ved \u00aben retur av det fortrengte\u00bb, dvs. av kroppen. De kroppsl\u00f8se tankene blir s\u00e5 inkarnert p\u00e5 nytt, men eksistensialisme betyr ikke transpersonlig, s\u00e5 \u00e5 integrere kropp og sinn er ikke det samme som \u00e5 integrere \u00e5nden. Washburn har endret denne retningen til en klar transpersonlig modell der han har tilskrevet en del av kvalitetene til kroppen slik at ved overgangen fra den f\u00f8rste til den andre fase vil vi ikke bare undertrykke kroppen, men ogs\u00e5 det guddommelige aspekt. I den tredje fasen der man returnerer den fortrengte kroppen, blir ogs\u00e5 de transpersonlige energier forl\u00f8st. De implementerende kvaliteter av tredje fase blir tolket som f\u00f8lger: egoet (andre fase) gjenopptar kontakten med energien i det ubevisste (f\u00f8rste fase), men n\u00e5 i en bevisst tilstand (tredje fase) slik at kropp og ego trenger \u00e5 n\u00e5 den tredje fase. Jungianere sier at utviklingen av egoet er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne ha et sterkt nok fundament for \u00e5 kunne komme i kontakt med de arketypiske krefter i det ubevisste. En regresjon enkelt og greit (fra fase to til fase en) er ikke hva disse forfatterne har i tankene. Men p\u00e5 grunn av at de setter \u00e5nden i samme kategori som kroppen, aldri som sinnet, vil deres modell ha en streng regressiv undertone! I kontrast til den h\u00f8ydepsykologiske modellen der utviklingen av egoet er positivt av helt andre grunner. Dette tar oss et skritt n\u00e6rmere \u00e5nden. Egoet er \u00e5ndens venn, ikke fiende. Eller i tradisjonelle termer: sjelen (ego) er ett skritt fra \u00e5nden (Selvet), kroppen er to skritt. Det er derfor absolutt en god grunn til \u00e5 tilskrive transendent<\/a> makt til egoet.<\/p>\n

Washburn har foresl\u00e5tt at forskjellen mellom han og Wilber prim\u00e6rt sett er kulturelt betinget. Der Wilber har lagt seg p\u00e5 den kognitive utviklingspsykologien, og \u00f8stens tradisjon og tanker som vektlegger tanker og bevissthet, har Washburn basert seg p\u00e5 dybde psykologi og kristen mystisisme som favoriserer dynamiske faktorer og emosjonell utvikling. Han hevder at en virkelig tverrkulturell transpersonlig utviklingsmodell fremdeles er langt unna og kanskje en umulighet. Dette kan selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re det siste ordet for en sann transpersonlig modell. For dette ligger dypere enn kulturelle forskjeller som er sanne nok i seg selv. Og enda mer viktig, og som en forlengelse er at Washburn komplementerer Wilber i hans mulige ensidige kognitive interesse. Vi kan kun v\u00e6re takknemlige for dette fors\u00f8ket. Men at Washburn pr\u00f8ver \u00e5 hindre fremgangen til Wilber b\u00f8r vi etter min mening v\u00e6re mindre entusiastisk til. Hvis \u00abWilber revolusjonen\u00bb (begrepet er skapt av den britiske psykologen John Rowan, 1992) i hovedsak er at den \u00e5ndelige eller transpersonlige dimensjonen er gitt sin egen plass i transpersonlig teori \u2013 utover de kroppslige og mentale verdener \u2013 kunne vi karakterisere Washburn (som merkelig nok ikke vises i Rowen`s unders\u00f8kelse) som en kontrarevolusjon\u00e6r som operere fra leiren av dybdepsykologer. Han plasserer faktisk \u00e5nden tilbake til det ubevisste og dets primitive impulser. Han f\u00f8lger en annen utviklingslogikk.<\/p>\n

Washburn (1988) har henholdsvis d\u00f8pt de to rivaliserende modellene \u00abstige modell\u00bb (Wilber) og \u00abspiral modell\u00bb (Washburn). Stige modellen er hierarkisk, line\u00e6r og scene lignende, mens spiral modellen har form av en u-sving i den forstand at rundt midtpunktet i den menneskelige utviklingsprosessen reverserer den sin retning og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te g\u00e5r den tilbake til sitt avreisepunkt igjen, men ikke p\u00e5 en bokstavelig m\u00e5te som dybdepsykologene er opptatt av \u00e5 p\u00e5peke, men p\u00e5 et \u00abh\u00f8yere\u00bb niv\u00e5, derav bilde p\u00e5 en spiral. En annen vesentlig forskjell er at mens Wilber ser p\u00e5 utvikling som en mer eller mindre transenderende prosess, ser Washburn det som et resultat av en undertrykkelse som oppheves i de senere stadier. Wilber (1996 b) kommenterer her at selv om undertrykking absolutt vil forekomme i l\u00f8pet av utviklingen, s\u00e5 kan det aldri bli sett p\u00e5 som mekanismen for selve utviklingen.<\/p>\n

Begge modellene kan brukes til \u00e5 beskrive en trefase sekvens. Den grunnleggende forskjellen mellom dem ligger i m\u00e5ten overgangen fra den andre til den tredje fase er beskrevet: som et neste skritt fremover i utvikling (stige) eller som en tilbakevending til opprinnelse (spiral). I stige modellen, bare for \u00e5 ta den enkleste av de to f\u00f8rst, starter utviklingen med kroppen (fase 1), g\u00e5r videre til sjelen, ego eller Selv (fase 2), og kulminerer i \u00e5nden eller Selvet (fase 3). De tre stadiene i utviklingen \u2013prepersonlig, personlig og transpersonlig \u2013 er ikke bare mulig \u00e5 skille, de er \u00abst\u00f8ttet\u00bb av tre forskjellige \u00abstrukturer\u00bb. La oss kalle de: kropp, sjel og \u00e5nd. Spiral modellen har ogs\u00e5 tre faser, ogs\u00e5 kalt: prepersonlig, personlig og transpersonlig, men med en stor forskjell: mens de to f\u00f8rste faser nesten er like, er den tredje transpersonlige fase sett i et annet lys. Ved \u00e5 flytte seg fra fase en til fase to har vi -if\u00f8lge Washburn- ikke bare undertrykt kroppen, men ogs\u00e5 \u00e5nden. For \u00e5 finne denne \u00e5nden igjen, m\u00e5 vi omgj\u00f8re denne undertrykkelsen og g\u00e5 tilbake til stadiet av kropp\/\u00e5nd. Ved \u00e5 sette b\u00e5de kropp og \u00e5nd i den samme kategorien \u2013den ikke- egoic tilstanden-blir Washburn tvunget til utsagnet som \u00abdynamisk tilstand\u00bb (Washburn`s navn for de ubevisste tilstander der egoet oppst\u00e5r). Dette er spesielt relatert til kroppen og kilden til b\u00e5de libido<\/a> og \u00e5nden. Det kan virke som om han sammenligner frigj\u00f8ringen fra instinktets undertrykking fra egoet med frigj\u00f8ringen av \u00e5nden. Min mening er at det er tvilsomt om et enkelt prinsipp i den menneskelige natur- ingen ego-kan gj\u00f8re rede for s\u00e5 ulike fenomener som kropp og \u00e5nd.<\/p>\n

Washburn(1990) har oppsummert sitt synspunkt i artikkelen \u00abTwo patterns of transcendence\/to transenderende m\u00f8nstre\u00bb som ironisk dukket opp i tidskriftet \u201cHumanistisk psykologi\u201d, der Wilber ogs\u00e5 deltok med en lang artikkel om det samme tema. De adresserer det fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5let direkte: F\u00f8lger utvikling en rett linje, eller f\u00f8lger det et m\u00f8nster med en u-sving? Formulert annerledes: har vi mens vi vokste opp, vokst fra (det ubevisste) \u00e5nden, eller har vi forflyttet oss et skritt n\u00e6rmere \u00e5nden? Dette sp\u00f8rsm\u00e5l kan i siste ende kun besvares metafysisk: er \u00e5nden den mest sentrale del av v\u00e5r eksistens? Som vi oppdager p\u00e5 slutten av v\u00e5r personlige utvikling, eller er \u00e5nden gjemt i det ubevisste som vi med alle midler har pr\u00f8vd \u00e5 r\u00f8mme fra i oppveksten? Dybde psykologi og h\u00f8yde psykologi kommer til \u00e5 besvare dette sp\u00f8rsm\u00e5l forskjellig. Washburn argumenterer med at spiralmodellens syn p\u00e5 utvikling er bekreftet av vestlige alkymi tradisjoner og kristen teologi, og er sammenhengende i seg selv.<\/p>\n

Wilbers svar til Washburn tilbakeviser disse argumentene. Han mener at modellen ikke har st\u00f8tte i de kildene som Washburn gir. Wilber fortsetter s\u00e5 med at spiralmodellens motiv kan bli integrert i stigemodellen, men at den m\u00e5 forkaste sine reduksjonistiske elementer. Han hevder s\u00e5 at spiralmodellens syn er ulikt noe av det den vestlige spirituelle tradisjoner har \u00e5 fortelle oss om utvikling. Hans mening er at det er en romantisk forestilling der vi g\u00e5r tilbake til Schelling, som i sin tid var p\u00e5virket av Jung og romantikken, og som f\u00f8rer oss tilbake til det tapte paradis som vi mistet i oppveksten og at dette kan st\u00f8tte spiralmodellen. Wilber p\u00e5peker ogs\u00e5 at hans tidligere modell hadde en sirkul\u00e6r form som foreslo at all utvikling til slutt returnerte til sin kjerne\/opphav. I senere versjoner har han forlatt dette synet p\u00e5 grunn av dets regressive implikasjoner. Uheldigvis s\u00e5 refereres det fremdeles til dette syn i transpersonlige kretser n\u00e5r det gjelder personlig \u00aboutward Arc\u00bb og transpersonlig utvikling \u00abinward Arc\u00bb. P\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 kan den menneskelige livssyklusen bli beskrevet som en \u00abutover\u00bb bevegelse, fulgt av en \u00abinnover\u00bb bevegelse. For i f\u00f8rste halvdel av livet s\u00e5 l\u00e6rer vi \u00e5 fokusere p\u00e5 tiden, karriere, politikk, hvordan vi skal leve, f\u00e5 familie, mens i andre halvdel av livet l\u00e6rer vi, eller burde l\u00e6re \u00e5 fokusere p\u00e5 uendeligheten, religion, meningen med livet, hva d\u00f8den er og hva som skjer etter d\u00f8den. Dette betyr ikke at vi m\u00e5 returnere til den barnlige delen, v\u00e5re yngre dager, tvert i mot s\u00e5 n\u00e5r vi bare dette stadiet hvis vi fortsetter \u00e5 modnes. Wilber p\u00e5peker ogs\u00e5 at hans utviklingsmodell ikke skal bli sett p\u00e5 som en rett linje som strekker seg mot \u00e5nden, men som en prosess der hvert skritt er fulgt av en retur tilbake til det foreg\u00e5ende for \u00e5 kunne integrere det nye. Menneskelig utvikling blir da en prosess som er kontinuerlig \u00aboppover spiraliserende\u00bb. P\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 kan man si at hans modell ogs\u00e5 er grunnleggende sirkul\u00e6r. Wilber sier at den p\u00e5st\u00e5tte rette linjen fra kropp til sjel til \u00e5nd egentlig er den andre halvdel av en st\u00f8rre bevegelse: prosessen i innvikling (involusjon), fra \u00e5nd til sjel til kropp og den p\u00e5f\u00f8lgende prosessen med utvikling fra kropp til sjel til \u00e5nd. Denne viktige oppfatningen om innvikling(involusjon) er det eneste vern som den transpersonlige psykologien har mot den regressive tilknytningen til \u00e5ndelig vekst.<\/p>\n

I hans siste bok, The Eye of Spirit, Wilber (1997) bruker han et helt kapittel til \u00e5 dr\u00f8fte Washburns synspunkt. Han sammenfatter diskusjonen de har hatt s\u00e5 langt og p\u00e5peker at Washburn`s posisjon viser mye likhet til den romantiske-Jungs syn som han selv utrykte i sitt tidligere arbeid. Rundt 1980 derimot s\u00e5 br\u00f8t Wilber radikalt med dette synet og utviklet sin h\u00f8ydepsykologiske modell for vekst og utvikling. Wilber konsentrerte s\u00e5 sin kritikk mot Washburn mot hans sistnevnte oppfatning av opphavet, og p\u00e5standen om at barn er i ett med dette opphavet. Ingen av de eksisterende spirituelle tradisjoner p\u00e5st\u00e5r at barn lever fullt ut i kontakt med \u00e5nden. Derimot s\u00e5 blir de sett p\u00e5 som mer bundet mot det materiellet. Det faktum at barn noen ganger gir et helhetlig inntrykk til oss halve voksne b\u00f8r ikke gj\u00f8re oss blonde for den sannhet at de er totale i sin begrensning. Barn virker \u00abhele\u00bb p\u00e5 oss p\u00e5 grunn av at de kun m\u00e5 konsentrere seg om en ontologisk realitet, som er den fysiske kropp og dens behov. Mens voksne m\u00e5 forholde seg til mange flere realiteter: tanker, sjel og \u00e5nd. For Washburn s\u00e5 inkluderer opphavet kropp og \u00e5nd, men merkelig nok ikke tanker og egoet. For Wilber s\u00e5 inkluderer opphavet: kropp, tanker og \u00e5nd, og at den menneskelige utvikling beveger seg suksessfullt gjennom kropp til tanker til \u00e5nd. Dette synet p\u00e5 utvikling kan man finne i alle store spirituelle tradisjoner der ingen begrenser Gud til det kroppslige niv\u00e5et. Washburn`s posisjon er derfor at hele hans syn p\u00e5 den menneskelige utvikling som er prosessen av en Gud som er tapt og gjenerobret igjen vil faktisk kollapse n\u00e5r det guddommelige er spredt over hele eksistensen.<\/p>\n

Den\u00a0Esoteriske tradisjon<\/h2>\n

Esoterisk tradisjon kan fylle inn en del viktige detaljer her (Visser, 1995). For eksempel dannelsen av sf\u00e6rene burde v\u00e6re skilt fra prosessen innvikling\/utvikling, det samme gjelder prosessen inkarnasjon\/ekskarnasjon av den menneskelige individuelle sjel. \u00a0I f\u00f8lge teosofisk forst\u00e5else er sf\u00e6rene formet gjennom en prosess der amorphous root-matter (forml\u00f8st materie) \u00a0er gruppert i flere distinkte lag, lagene i naturen. Disse inneholder scenen der dramaet i utviklingen foreg\u00e5r. Etter denne kosmiske hendelsen blir \u00e5nden eller monaden som befinner seg i det guddommelige og p\u00e5 det h\u00f8yeste planet f\u00f8rt ned gjennom de ulike lag helt til de treffer det fysiske laget. Her vil det s\u00e5 reversere sin retning for s\u00e5 \u00e5 returnere til det guddommelige igjen. Gjennom en rolig og krevende prosess der naturen, mineral, planter, dyr og mennesker blir formet. Denne store bevegelsen er med rette kalt innvikling\/utvikling da det hele skjer p\u00e5 et kollektivt niv\u00e5 som dekker hele naturen. Denne nedover\/oppover prosessen blir s\u00e5 repetert igjen i syklusen gjennom reinkarnasjon. N\u00e5r vi inkarnerer, kommer vi ned, n\u00e5r vi trekker oss tilbake (ekskarnasjon) stiger vi opp gjennom de ulike sf\u00e6rene. Gjennom livet er v\u00e5re sanser innstillet p\u00e5 det fysiske eksistens niv\u00e5, men v\u00e5r bevissthet kan ha reist til h\u00f8yere niv\u00e5er. Emosjonelt, mentalt eller spirituelt. Hele den menneskelige prosessen (personlig og transpersonlig) utvikling kan bli forst\u00e5tt som en gradvis stigning eller reise mot sf\u00e6rene, mens man fremdeles er i kontakt med den synlige verden gjennom den fysiske kroppen. Hvis dette er sant s\u00e5 blir det ekstremt viktig \u00e5 bestemme seg for hvilke sf\u00e6rer som befinner seg bak den fysiske eksistens niv\u00e5, og i hvilken orden de er i. Teorien om sf\u00e6rene fortjener et eget studie. Forskjellige syn p\u00e5 sf\u00e6rene vil f\u00f8re til forskjellige forutsigelser i forbindelse med den menneskelige utvikling. En sammenligning av Wilbers modell og sf\u00e6rene l\u00e6rer oss at hans eksistensielle og psykiske niv\u00e5er er det som er annerledes. For de svarer ikke til en bestemt sf\u00e6re av eksistens eller \u00e5ndelige niv\u00e5er. Sf\u00e6rer\/niv\u00e5-samarbeidet faller sammen.<\/p>\n

Begrepet involusjon er en n\u00f8kkeldoktrin for den transpersonlige teori. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 akseptere for den moderne forsker. Men det er et n\u00e6rere eksempel p\u00e5 det samme i prinsippet bak teorien om reinkarnasjon. Den nedover\/oppover bevegelsen er ogs\u00e5 \u00e5penbar i syklusen av reinkarnasjon som best\u00e5r av en nedadg\u00e5ende bevegelse mot inkarnasjon og en oppadg\u00e5ende bevegelse mot ekskarnasjon. Involusjon\/evolusjon \u00a0og inkarnasjon\/ekskarnasjon er forskjellige men analoge prosesser. Gjennom inkarnasjon beveger vi oss fra \u00e5nden, nedover mot sf\u00e6rene inntil vi n\u00e5r niv\u00e5et av fysisk f\u00f8dsel, for s\u00e5 \u00e5 reversere retning igjen. S\u00e5 hvert skritt vi tar fra det minuttet vi er f\u00f8dt tar oss n\u00e6rmere til \u00e5nden. Dette leder oss til et paradoks som er en utrolig viktig innsikt, for \u00e5 returnere til \u00e5nden som vi har mistet s\u00e5 m\u00e5 vi fortsette p\u00e5 veien som vi har reist til n\u00e5, og ikke returnere til tidligere stadier som befinner seg i v\u00e5r individuelle og kollektive historie. (Som for eksempel, v\u00e5r herlige barndom, ekstasen med brystet \u2013 eller til \u00e5 med tilstanden i livmoren, det primitive mennesket osv). La meg repetere: for \u00e5 returnere s\u00e5 m\u00e5 vi fortsette fremover! Fysisk f\u00f8dsel er det siste sted \u00e5 lete etter \u00e5nden fordi det representerer det laveste punkt \/nadir av denne sykliske prosessen av inkarnasjon\/ekskarnasjon. (Synspunktet til Stanislav Grof der han legger stor betydning i prosessen med den fysiske f\u00f8dsel og forl\u00f8sningen i f\u00f8dselsprosessen som en inngang til det spirituelle niv\u00e5, vil bli diskutert i neste avsnitt). S\u00e5 Wilbers modell er ogs\u00e5 en spiralmodell men hans spiral er opp ned. Og mens Wilber og Washburn begge bruker utrykk som \u00abreturnere til kjernen\u00bb s\u00e5 er kjernen deres dramatisk forskjellig.<\/p>\n

S\u00e5 det som st\u00e5r p\u00e5 spill her er det n\u00f8yaktige innholdet i den \u00e5ndelige eller transpersonlige dimensjonen. Det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l for transpersonlig psykologi, for hva annet er transpersonlig psykologi enn det vitenskapelige studiet av \u00e5ndelig erfaring og utvikling. Wilber\/Washburn striden er i siste instans sp\u00f8rsm\u00e5let om den transpersonlige \u00e5nd eksisterer som en separat struktur av den menneskelige bevissthet. Hvis det er slik s\u00e5 kan vi fortsette p\u00e5 veien som vi har g\u00e5tt hittil der utvikling i sin helhet f\u00f8lger en rett linje, hvis ikke m\u00e5 vi se andre steder etter \u00e5nden og vi m\u00e5 absolutt se tilbake til der vi kommer ifra, s\u00e5 da m\u00e5 utviklingen ta en u-sving. Men fra n\u00e5r vokste tr\u00e6r ved \u00e5 stikke grenene tilbake i jorden igjen? Kun strutser er kjent for \u00e5 gj\u00f8re dette! Dybdepsykologiens teori om at \u00e5nden gjemmer seg i dypet av det ubevisste, er utdatert og burde bli revurdert i lys av n\u00e5v\u00e6rende kunnskap. Det virker som om det er et vedheng fra dybdepsykologiens fortid. Det er faktisk en forn\u00e6rmelse mot \u00e5nden, for det kobler sammen spirituell utvikling med regresjon. Washburn og dybdepsykologien er veldig knyttet til denne formen for regresjon. Han snakker til og med om regresjon i service for det transendente, parapha-sing, det velkjente uttrykket for \u00abregresjon i service for egoet\u00bb. Denne forestillingen gir kun mening hvis det ikke er noen form for \u00e5nd bak kroppen og egoet som vi kan utvikle etter vi har gjort ferdig v\u00e5r personlige utvikling.<\/p>\n

Det virker som om dybdepsykologien lever i fornektelse av \u00e5nden som et autonomisk prinsipp. En ny dybdepsykologisk tiln\u00e6rming til det transpersonlige synes \u00e5 v\u00e6re en selvmotsigelse. Den kan aldri unnslippe sine regressive implikasjoner s\u00e5 lenge de s\u00f8ker etter \u00e5nden i dypet av det ubevisste. Dybde psykologien synes \u00e5 lete etter solen p\u00e5 havets bunn, kun fordi de ser refleksjonen av solen p\u00e5 overflaten av vannet. H\u00f8yde psykologien ser opp mot den virkelige solen.<\/p>\n

Wilber\/Grof-Debatten<\/h2>\n

Den andre store teoretiske motstanderen til Wilber er Stanislav Grof. Han fremst\u00e5r som lederen av den transpersonlige bevegelsen. Han tilbyr ikke bare en komplett bevissthetsmodell (basert p\u00e5 hans forskning p\u00e5 ikke-ordin\u00e6re tilstander p\u00e5 bevissthet) men ogs\u00e5 en praktisk metode for personlig utvikling (kalt: \u00abHolotropisk pusting\u00bb) og en verdensomspennende organisasjon (Det internasjonale transpersonlige forbund). Han har skrevet mye men ikke bare basert p\u00e5 egen forskning. (Grof, 1975, 1985, 1988) men ogs\u00e5 p\u00e5 temaet d\u00f8den og livet etter d\u00f8den. (Grof,1980, 1994) og p\u00e5 New Paradigm (Grof, 1983). Grof har v\u00e6rt en del av det transpersonlige milj\u00f8et nesten helt siden slutten p\u00e5 60 tallet og han har v\u00e6rt i stand til \u00e5 debattere med nesten alle store intellektuelle i feltet. Der Washburn har kritisert Wilber prim\u00e6rt av teoretiske grunner, har Grof lagt frem sin utvidede kliniske erfaring som er basert p\u00e5 tusenvis av terapeutiske sesjoner. Grof tydeliggj\u00f8r konseptet av ikke-ordin\u00e6re tilstander, mens Wilber tydeliggj\u00f8r konseptet om \u00abstadier\u00bb av personlig og transpersonlig utvikling, eller kontemplativ utvikling. Veldig forskjellige perspektiver! Grof og Wilber representerer to konkurrerende, alternative og p\u00e5 en m\u00e5te like eksklusive modeller som fortjener \u00e5 bli sammenlignet. For igjen s\u00e5 har vi her et interessant tilfelle av dybde versus h\u00f8ydepsykologi. I Grofs kjente modell \u00abrealm of the human unconscios\/menneskets ubevisste felt\u00bb er det tre niv\u00e5er definert: et personlig niv\u00e5, som inneholder biografisk materiale; et dypere \u00abprenatalt\u00bb niv\u00e5, som inneholder minner fra f\u00f8dselsprosessen og et dyperer mer \u00abtranspersonlig \u00ab niv\u00e5, mer eller mindre som det jungianske kollektivt ubevisste<\/a>. Beskrevet p\u00e5 rette m\u00e5ten s\u00e5 er det personlige niv\u00e5et Freuds domene, det prenatale niv\u00e5 er Rank`s og Reich`s domene, og det transpersonlige er Jung`s domene. Det virker ikke som om Grof noen steder transenderer det dybdepsykologiske rammeverket. Grof ser i likhet med Washburn p\u00e5 seg selv som en dybdepsykolog som f\u00f8lger i fotsporene til Freud og Jung, og for Grof \u2013 Otto Rank (som studerte f\u00f8dselstraumer). S\u00e5 ikke overaskende gikk ogs\u00e5 Grof for spiralmodellen. Ettersom bevissthetsutviklingen fortsetter (inn i det transpersonlige) s\u00e5 f\u00f8lger det ikke en line\u00e6r bane skriver han, men p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 folder det seg tilbake til seg selv igjen. I denne prosessen s\u00e5 returnerer den enkelte til tidligere stadier av utvikling, men vurderer dem fra det voksne sitt synspunkt. Samtidig blir han eller hun bevisst oppmerksom p\u00e5 ulike aspekter og kvaliteter i disse fasene som var underforst\u00e5tte, men som ikke ble gjenkjent n\u00e5r det ble konfrontert i den line\u00e6re utviklingen. (Grof, 1985,p.137). Grof og Washburn var helt enig om dette viktige punktet.<\/p>\n

Modellen til Grof blir jevnlig brukt som et kart for spirituell utvikling. Gjennom en intens prosedyre med psykologiske regresjoner gjennom pusteteknikker har Grof og hans kone Christine utviklet det f\u00f8rste personlige og biografiske niv\u00e5 der det ubevisste blir utforsket. \u00a0Minner fra livet som lite barn og som baby kommer til overflaten. Og ved \u00e5 g\u00e5 dypere kan minner fra f\u00f8dselen dukke opp. Dette ubevisste niv\u00e5et har blitt inng\u00e5ende studert av Grof. Det er helt sentralt i hans konsept av bevissthetsutvikling og spirituell utvikling. Dette studiet har resultert i en detaljert teori av de fire stadiene i f\u00f8dselsprosessen (kalt: basisk \u00abperinatale matriser\/strukturer\u00bb) som former alle senere erfaringer i livet. Erfaringer fra det perinatale strukturer kan variere fra \u00e5 v\u00e6re ekstremt smertefulle og sadomasokistiske, til \u00e5 v\u00e6re ekstatiske og frigj\u00f8rende. Det f\u00f8rste av disse niv\u00e5er er den relative fredelige perioden i magen f\u00f8r f\u00f8dselen settes i gang. Grof relaterer dette stadiet til mystisk union. Ved \u00e5 gjenoppleve denne f\u00f8dselsprosessen som vi kjenner som \u00abn\u00e6r d\u00f8den\u00bb opplevelse, men som er \u00abn\u00e6r f\u00f8dsel\u00bb opplevelse, s\u00e5 kan vi f\u00e5 tilgang til \u00abspirituelle niv\u00e5er\u00bb \u2013 det dypeste laget av det Grofianske ubevisste. Her kan utrolige arketyper erfares, mest av dem som er relatert til d\u00f8d og gjenf\u00f8dsel. Grof definerer transpersonlige opplevelser som en f\u00f8lelse av enhet eller identifikasjon med andre entiteter fra biologiske celler, planter, dyr, andre mennesker, og \u00e5nder av den universelle hjerne eller Meta-\u201ccosmic void\u201d\/det h\u00f8yere universelle tomrom.<\/p>\n

Det faktum at en ledende transpersonlig teoretiker relaterer mystiske erfaringer til det symbiotiske og oseaniske forholdene i livmoren er ingen liten overraskelse, men ganske pinlig for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig. Freud, for eksempel, ville ha elsket det! Grof skriver eksplisitt at: \u00abden mystiske erfaringen i kosmisk enhet virker som \u00e5 v\u00e6re relatert til den prim\u00e6re enhet mellom foster og mor. N\u00e5r ingen skadelige p\u00e5virkninger p\u00e5virker barnet s\u00e5 er situasjonen for fosteret nesten helt ideelt, det er helt beskyttet og alle dets behov er dekket. Man kan beskrive dette som en transendens av subjekt\/objekt, en f\u00f8lelse av hellighet, \u00e5 bevege seg forbi grensene av tid og rom, en enorm lykksalighet og en kosmisk innsikt\u00bb Grof, 1980). Selv om Grof og hans tilhengere ikke g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 si at den mystiske opplevelse er en gjentagelse av den fysiske f\u00f8dselsprosessen s\u00e5 leder en logisk forst\u00e5else av denne modellen til en slik konklusjon. For Grof ser bakover og fremover i tid etter \u00e5nden: fra her og n\u00e5, tilbake til fortiden, tilbake til f\u00f8dselen, og enda lengre tilbake til den relative fredfulle \u00abtranspersonlige\u00bb perioden av \u00e5 ligge i livmoren og som Grof kaller for \u00abden gode livmor\u00bb. Men hvorfor er f\u00f8dselen en inngang til \u00e5nden? Og kan vi si at behovene til et foster kan sammenlignes med behovene til en voksen person, og ikke minst en moden mystiker? Som vi har sett tidligere s\u00e5 representerer f\u00f8dselen det laveste punkt i den sykliske prosessen i reinkarnasjon, det er faktisk den motsatte polen i forhold til \u00e5nden. Det virker som om Grof ligger mye betydning i \u00abn\u00e6r-f\u00f8dsel opplevelse\u00bb fordi han leter etter \u00e5nden i dypet av det ubevisste, slik at kroppen blir den prim\u00e6re inngangen til \u00e5nden. Han har funnet et paradigme av spirituelle opplevelser i (symbolsk) opplevelsen av d\u00f8d og gjenf\u00f8dsel, som ogs\u00e5 er utbredt i mytologien. Han ser b\u00e5de f\u00f8dsel og d\u00f8d som inngang til spirituelle niv\u00e5er. I min mening, og n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 den tilgjengelige kunnskap om sf\u00e6rene, s\u00e5 er det h\u00f8yst tvilsomt om vi burde lete etter \u00e5nden i disse dype gj\u00f8rmete vann.<\/p>\n

Grof og Wilber har dessverre enn\u00e5 ikke deltatt i en personlig ansikt til ansikt debatt (men Wilber, 1997, beskriver Wilbers omfattende kritikk av Grof). Hvis vi vurderer viktigheten av deres teoretiske meninger vil en slik debatt absolutt v\u00e6rt p\u00e5 sin plass. De har kommunisert sporadisk gjennom deres publiserte verk, men det som er interessant er at der Wilber nylig har utestengt Rank fra sin ellers inklusive spektrumsmodell,\u00a0 s\u00e5 har Grof fokusert alt rundt Ranks domene som en hovedinngang til \u00e5nden! Wilber og Grof er hverandres speil i den henseende. Og begge hevder at de har en komplett bevisthetsmodell! Grof har kritisert Wilber for rigiditeten i hans lin\u00e6re modell, og for hans utelatelse av fenomenet rundt f\u00f8dselen og d\u00f8d (Grof, 1985). Wilbers modell starter med f\u00f8dselen, Grofs starter tidligere. Den lin\u00e6re modellen har vi dr\u00f8ftet tidligere. Og til det andre punktet: for f\u00f8dselstraumets plass i den menneskelige utvikling har Wilber modifisert sitt synspunkt ved \u00e5 ta med den f\u00f8rste utviklingen og en mulig p\u00e5virkning fra f\u00f8dselstraumet i sin modell, kalt: \u00abFol crum-0\u00bb (Wilber, 1995,1996). Han er ogs\u00e5 villig til \u00e5 innr\u00f8mme at f\u00f8dselstraumet kan ha innvirkning p\u00e5 utviklingen senere i livet, men han ser ikke p\u00e5 det som fundamentalt og s\u00e5 grunnleggende som Grof gj\u00f8r. Og han benekter at den fysiske f\u00f8dselen setter grunnlaget for all utvikling.<\/p>\n

For Washburn sin del s\u00e5 er det en markant parallell mellom Grof og Wilbers tidligere arbeid. I hans f\u00f8rste bok, The spectrum of consciousness (spekteret av bevissthet), (Wilber, 1977), er det skissert en utviklingsmodell som har sterke dybdepsykologiske faktorer. Den starter p\u00e5 toppen med personaen for s\u00e5 \u00e5 synke ned til lavere niv\u00e5er ved \u00e5 integrere skyggen, som er representert av kroppen (organismen) og det transpersonlige. I det \u00abdypeste\u00bb niv\u00e5et av tankene blir vi s\u00e5 forent med det store kosmos. Dette er repetert i Grofs modell der det er beskrevet som: personlig\/perinatal\/transpersonlig. Begge modeller bruker den daglige personligheten som startpunkt for utviklingen, utviklingen g\u00e5r s\u00e5 videre derfra til et mer dypere niv\u00e5 av v\u00e6ren<\/a>. Som vi har sett i hans tidligere arbeid s\u00e5 har Wilber byttet til en eksplisitt h\u00f8yde psykologisk modell som starter p\u00e5 det grunnleggende niv\u00e5 med den fysiske kroppen og som s\u00e5 jobber seg oppover mot sjel og \u00e5nd. Her har Wilber ogs\u00e5 distansert seg mer og mer fra den dybde psykologiske modellen.<\/p>\n

I hans siste store verk, sex, \u00f8kologi, spiritualitet, det f\u00f8rste bind av en planlagt kosmisk triologi (Wilber, 1997) har han besvart Grofs kritikk mer eksplisitt. Men han pr\u00f8ver \u00e5 minimere forskjellene mellom modellene ved \u00e5 opprettholde at selv om de begge har kommet frem til ulike modeller, s\u00e5 startet de begge med den samme sannhet rundt menneskelig bevissthet. Der Wilber beskriver en kronologisk prosess har Grof dokumentert resultatet av en hel mengde med erfaring i regresjons terapi, s\u00e5 der har han redusert rekkef\u00f8lgen av hendelser kan man si. I f\u00f8lge Wilber s\u00e5 er arbeidet som skal til for \u00e5 integrere begge modeller sv\u00e6rt lite, for begge f\u00f8lger den samme bevegelsen, men i motsatt retning. Grofs retning er den vanlige ego\/freudian \/f\u00f8dsel traume\/transpersonlig, mens Wilbers er f\u00f8dselstraume\/freudian\/vanlig ego\/transpersonlig. Men i f\u00f8lge Wilber s\u00e5 vil hans modell skape den samme bevegelsen som for prosessen i regresjon: ego\/ freudian\/f\u00f8dselstraume\/transpersonlig. Men fakta er at en alternativ tolkning av Wilbers modell er relevant her: fra synspunktet til det personlige ego er to ulike og motsetningsfylte retninger mulig: oppover og fremover (progresjon) til det transpersonlige og nedover og bakover (regresjon) til det freudianske og prenatale niv\u00e5er. Min mening er at det er en essensiell forskjell mellom Wilber og Grof. Dybde og h\u00f8yde psykologi m\u00f8tes ikke her, de tar forskjellige veier.<\/p>\n

I den samme debatten karakteriserer Wilber Grofs tiln\u00e6rming til det transpersonlige som en form for \u00abskap-spiritualitet\u00bb (Wilber,1995, p587). For Wilber er de eksistensielle stadiene en inngang til det transpersonlige, for Grof er f\u00f8dselen inngangen. Men n\u00e5r kunne disse to innganger f\u00f8re til den samme realiteten? N\u00e6r-f\u00f8dsel opplevelsen og n\u00e6r-d\u00f8den opplevelsen kan kanskje v\u00e6re en inngang til en trans-fysisk bevissthet p\u00e5 bakgrunn av at den fysiske kroppen er transendert. Alle s\u00e5kalte paranormale fenomener (ekstrasensorisk persepsjon, n\u00e6r d\u00f8den opplevelse og ut av kroppen opplevelser, osv) peker p\u00e5 en mulig transendens av det fysiske, kroppslige eller sensoriske niv\u00e5, og ikke n\u00f8dvendigvis mentalt eller personlig. If\u00f8lge teosofien s\u00e5 er det sf\u00e6rene man kommer i kontakt med gjennom f\u00f8dsel og d\u00f8d ikke spirituelle men astrale\/emosjonelle i natur (Visser, 1995). Dette kan forklare den sterke \u00abastrale\u00bb og de psykedeliske utrykkene i Grofs b\u00f8ker der han beskriver m\u00f8rke og intense f\u00f8lelser i den menneskelige psyke. Grof definerer ogs\u00e5 det transpersonlige p\u00e5 en ganske grensel\u00f8s m\u00e5te, han inkluderer paranormale og spirituelle fenomener. Rowan (1992) referer til dette som ekstrapersonlig og transpersonlig. Tradisjonell forst\u00e5else er at forskjellen mellom \u00abpsykisme\u00bb (det paranormale) og \u00abspiritualitet\u00bb (det transpersonlige), eller mellom \u00abokkultisme\u00bb og \u00abmystisisme\u00bb er to veldig ulike felt.<\/p>\n

Wilber (1997) har nylig gitt en dybdeanalyse av Grofs synspunkt og niv\u00e5er innen det prenatale. Grof bruker en dobbel definisjon, noe som er helt sentralt i hans oppfattelse. Der Grof gjentatte ganger repeterer at det er obligatorisk \u00e5 gjenoppleve f\u00f8dselsprosessen f\u00f8r de spirituelle niv\u00e5ene kan kontaktes, s\u00e5 mener Wilber at ingen spirituelle retninger noen gang har beskrevet dette som en n\u00f8dvendighet. Fakta er at en eksistensiell bevissthet rundt fenomener i livet og i d\u00f8den virker som \u00e5 v\u00e6re en forutsetning for spiritualitet. I f\u00f8lge de fleste kilder s\u00e5 er det ingen som mener at det er n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 tilbake til v\u00e5r egen f\u00f8dselsprosess for \u00e5 f\u00e5 tilgang til det spirituelle. Denne meningen til Wilber virker avgj\u00f8rende for meg for sp\u00f8rsm\u00e5let er: m\u00e5 man inkluderer en lindring av den kliniske f\u00f8dsel for \u00e5 kunne komme i kontakt med det eksistensielle niv\u00e5? Kanskje noen ganger, men m\u00e5 det v\u00e6re en regel at man m\u00e5 igjennom dette? Grof sier ja, men nesten alle andre sier nei. Man finner ikke noe om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 lindre den kliniske f\u00f8dselen i noen av de andre spirituelle retningene. Det er nesten heller ikke funnet i den asketiske praksis, sjamanistiske teknikker eller i kontemplativ yoga<\/a>. Du finner den heller ikke i den store klassiske prenatale filosofi, eller i noen av de andre store visdomstradisjonene. Heller ikke i de aller fleste av vestens dybdepsykologier, James , Jung og den Jungianske tradisjonen, (heller ikke hos Washburn som man kunne forventet \u00e5 finne det pga av hans interesse i det regressive). Min mening er at Grof er s\u00e5 dedikert i fenomenet f\u00f8dsel at han som dybdepsykolog er forpliktet til \u00e5 g\u00e5 tilbake, og ikke frem i tid for \u00e5 finne \u00e5nden.<\/p>\n

Grof har gitt temaet d\u00f8den og livet etter d\u00f8den spesiell oppmerksomhet i flere av sine b\u00f8ker (Grof & Halifax, 1977, Grof, 1980, 1994). Wilber har ogs\u00e5 tatt opp dette tema, men p\u00e5 en mer teoretisk og personlig m\u00e5te (Wilber 1991). B\u00e5de Wilber og Grof har bidratt til Gary Door ang\u00e5ende temaet livet etter d\u00f8den (Doore 1990). P\u00e5 bakgrunn av at dette er et sentralt tema i moderne esoterikk, s\u00e5 kunne en sammenligning av de ulike perspektivene vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt opplysende. Grof (i Doore, 1990) er optimistisk rundt muligheten for et liv etter d\u00f8den, basert p\u00e5 resultatene av moderne forskning rundt bevisstheten, og da spesielt forskning p\u00e5 utvidede bevissthetstilstander, inkludert LSD og holotropisk pusting. Disse retninger virker \u00e5 fremkalle paranormale opplevelser av ulike kvaliteter, visjoner, erfaringer og minner beskrevet i den tibetanske d\u00f8deboken,ut av kroppen opplevelser, spiritistiske eller astrale fenomener, eller minner fra tidligere inkarnasjoner. I f\u00f8lge Grof s\u00e5 gir disse fenomenene en st\u00f8tte til en verdensomfattende anerkjennelse av realiteten rundt d\u00f8den, og opplevelsen av bevisstheten. Hans syn er at tid, rom og hele det fysiske univers er transendert i transpersonlige opplevelser, de er i siste kategori arketypiske visjoner, m\u00f8te med \u00e5nder av avd\u00f8de personer, klarsynte observasjoner som skinner nytt lys p\u00e5 at det kan v\u00e6re en virkelighet etter d\u00f8den. Spesielt kategorien i OBE`S , m\u00f8ter med \u00ab\u00e5nder\u00bb i det \u00abastrale\u00bb og minner fra tidligere inkarnasjoner som Grof ser p\u00e5 som transpersonlige \u00a0selv om \u00abpsykisk\u00bb ville v\u00e6re en mer hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 beskrive det p\u00e5 for \u00e5 danne en kilde til bevis for livet etter d\u00f8den. Den esoteriske tradisjonen en enkel forklaring av sf\u00e6rene som transenderer det fysiske planet. Denne ordningen er mer komplett og klart formulert enn det sjamanistiske og tibetanske verdenssynet som er s\u00e5 popul\u00e6rt i dag.<\/p>\n

Wilber (Door, 1990) viser ikke til paranormale beviser for \u00e5 st\u00f8tte sin teori om at reinkarnasjon er fakta. Han mener at reinkarnasjon er en spirituell hypotese og at man kan gjennom meditasjon f\u00e5 tilgang til alle n\u00e6r d\u00f8den opplevelser som er beskrevet i religi\u00f8se tradisjoner. Hans antropologiske teori er enklere en Grofs -kropp, tanke, sjel og \u00e5nd som er de grunnleggende elementer i den menneskelige natur. Wilber mener at det ikke er tanken som reinkarnerer, men sjelen. Han tviler ogs\u00e5 p\u00e5 minner fra tidligere liv, han mener at de tilh\u00f8rer tankelivet og ikke den ud\u00f8delige sjelen eller Selvet. Hans syn er at minner som noen ganger oppst\u00e5r hos sv\u00e6rt unge barn gir et unntak fra at ingenting av den jordiske personligheten er igjen bortsett fra \u00abdyd\u00bb og \u00abvisdom\u00bb. I f\u00f8lge den Tibetanske tradisjonen som Wilber f\u00f8lger, s\u00e5 passerer vi alle sf\u00e6rene mellom to liv, hele veien opp og ned. Vi flytter oss gjennom den d\u00f8ende kroppen til det klare og absolutte lyset gjennom \u00e5tte stadier. Etter en relativ rask stigning gjennom sf\u00e6rene og s\u00e5 vidt i kontakt med lyset \u2013 s\u00e5 forlater vi kroppen og entrer bardo-life som inneholder stadiene av skinnende visjoner og stadiene av reinkarnasjon inn i en ny kropp. Wilber ser ikke bare dette som en interessant fenomenologisk hendelse, men som en bekreftelse: \u00abi min mening er disse niv\u00e5er sanne, de har en reell og klar ontologisk status, s\u00e5 derfor er opplevelsen av disse niv\u00e5er sanne\u00bb (p186)<\/p>\n

Teosofi som er en moderne filosofi, og som omhandler disse niv\u00e5er, er enig i at det ikke er tanken (personligheten eller egoet) som reinkarneres, men sjelen (individuel eller Selvet). Men de tar med minner fra tidligere liv p\u00e5 grunn av at Selvet har sine egne minner. For hvordan ellers kunne minner fra tidligere liv bli beskrevet i den Buddhistiske litteratur? Hvorfor skulle vi fornekte Selvet sitt mentale aspekt? I f\u00f8lge teosofien s\u00e5 inneholder Selvet viljen (Avirtue), intuisjon<\/a> (Awisdom), og abstrakt tanke (Amemory). Videre s\u00e5 beveger vi oss gjennom sf\u00e6rene mellom de ti livene men: (1) vi g\u00e5r ikke hele veien opp til det absolutte, men kun til sjelen (eller selvet), (2) denne stigningen tar mye lengre tid enn de f\u00e5 timene den Tibetanske d\u00f8deboken gir oss, (3) den p\u00e5f\u00f8lgende nedstigning til det kroppslige niv\u00e5 kan v\u00e6re ganske rask, (4) denne perioden er p\u00e5 ingen m\u00e5te begrenset til de 49 dagene som den Tibetanske boken beskriver, (5) \u00e5 returnere i en dyrekropp er helt uaktuelt. Det ville v\u00e6re relevant \u00e5 plassere den teosofiske retningens syn p\u00e5 livet etter d\u00f8den ved siden av den tibetanske eller sjamanistiske retningen. I f\u00f8lge teosofisk forskning s\u00e5 kan man ogs\u00e5 si at de tradisjonelle beskrivelser av himmel, helvete og skj\u00e6rsilden ikke er langt fra sannheten. Dette betyr at vi kan etablere et metafysisk syn p\u00e5 livet etter d\u00f8den uten \u00e5 m\u00e5tte l\u00e5ne fra \u00f8stens primitive kulturer. Der Wilber sidestiller seg med det tibetanske synet, tar Grof et mer tverrkulturelt synspunkt, selv om dette gj\u00f8r at hans syn blir litt mer generelt og vagt. Ingen detaljert informasjon ang\u00e5ende sjelens reise etter d\u00f8den er \u00e5 finne i hans modell. Utforsker vi de prenatale og transpersonlige lag i det ubevisste under d\u00f8dsprosessen og i livet etter d\u00f8den? Blir vi gjenf\u00f8dt i det transpersonlige? Teosofien gir et enkelt svar til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som skjer n\u00e5r vi d\u00f8r, v\u00e5rt personlige selv<\/a> overlever d\u00f8den av kroppen, erfarer \u00abhimmelen\u00bb og \u00abhelvete\u00bb, men vil til slutt oppl\u00f8ses , mens v\u00e5rt transpersonlige selv er relativt ud\u00f8delig og i stand til \u00e5 motta frigj\u00f8ring fra reinkarnasjonssyklusen.<\/p>\n

Det som Grof ser i New Sciences er: system teori, kvantefysikk, holografi osv -en reel arena for samling av det transpersonlige. Studiet er et annet punkt for uenighet mellom han og Wilber. Wilber har kritisert den regressive og reduksjonistiske natur, og nesten all s\u00e5kalt ny paradigmetenkning (Wilber, 1995). Grof er faktisk den som snakker h\u00f8yest n\u00e5r det gjelder holisme. Han mener at der eldre vitenskap svikter det ikke-ordin\u00e6re fenomenet i bevissthet, kan den nyeste vitenskap h\u00e5ndtere det. Den transpersonlige opplevelse er helt klart fundamentalt uforenelig med den mekaniske vitenskap. Men den kan bli integrert gjennom revolusjonerende utvikling i de ulike vitenskapelige disipliner. Dette blir referert til som det nye paradigme (Grof, 1988, p.163).\u00a0 Men det som er trist og tankevekkende i min mening, er at verken den gamle eller den nye vitenskapen er i stand til \u00e5 trenge inn i de indre verdener av den subjekte bevissthet, den kan kun h\u00e5ndtere det materialistiske, uansett utviklet, automatisert eller helhetlig. Ingen kvantefysikk kan si oss noe om selv den minste menneskelige f\u00f8lelse. Og Grofs fundamentale metaforer, hylotropisk vs, holotropisk tenkning, som betyr \u00e5 g\u00e5 fremover mot part-ness vs, g\u00e5 fremover mot helhet, eller helhetlig bundet opp mot det fysiske. Metaforen deler\/helhet burde etter min mening v\u00e6re erstattet med dybde\/h\u00f8yde metaforen.<\/p>\n

Det reduksjonistiske holistiske syn plasserer ofte \u00e5nden i naturen, slik at splitten fra naturen blir v\u00e5r splitt fra Gud. Det verdensomspennende \u00f8nske om et mer \u00f8kologisk samfunn gir dette en spirituell overtone, for healing av splitten fra naturen blir da det samme som \u00e5 heale v\u00e5r splitt fra Gud. I f\u00f8lge Wilber er v\u00e5r splitt fra naturen ikke en splitt fra Gud, men motsatt et skritt n\u00e6rmere Gud. Hele prosessen med modernisering og sekularisering kan i sin opprinnelse bli sett p\u00e5 som en handling av Gud! Og selv om de \u00f8kologiske problemer er seri\u00f8se og ekstreme, og burde bli h\u00e5ndtert, s\u00e5 burde de aldri bli sammenlignet med spirituelle problemer. Men de er like store og alvorlige. I Wilber sitt siste arbeid (Wilber, 1995, 1996) gjorde han klart at denne holistiske p\u00e5standen er ubegrunnet. S\u00e5 her er det ogs\u00e5 en dyp splitt i det transpersonlige milj\u00f8 der Grof og Wilber er hovedpersonene.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Forskjellen mellom dybde og h\u00f8yde psykologien er den viktigste teoretiske uenighet i den transpersonlige psykologien. To dimentrale og motsatte perspektiver p\u00e5 mennesket og samfunnet kan trekkes ut av disse perspektiver. Det dybde psykologiske\/holistiske syn virker som \u00e5 poengtere viktigheten av den kollektive dimensjonen, det som alle mennesker har til felles. Det snakkes kun om enhet og helhet, som ofte er forst\u00e5tt som \u00e5 v\u00e6re fysisk og et pre-moderne samfunn som et middel for moderne problemer. Man ber her om en mer holistisk verden som er mindre splittet og fragmentert. Det h\u00f8yde psykologiske synet ser ut til \u00e5 understreke den individuelle dimensjonen av vekst og ser etter det sjelelige og de uvanlige opplevelser som mystikere har. Den forteller om en stigning mor \u00e5nden og et hierarki som tar oss i kontakt med flere spirituelle niv\u00e5er, for s\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re de neste skritt p\u00e5 veien mot enhet.<\/p>\n

S\u00e5 man kan si at transpersonlig psykologi st\u00e5r ved et veiskille. Vi st\u00e5r midt i mellom det ubevisste og dets mange niv\u00e5er \u2013 kroppen, seksualitet, f\u00f8lelser osv \u2013 og det overbevisste \u2013 \u00e5nden, intuisjonen, h\u00f8yere Selvet osv. Denne superbevisstheten er antagelig s\u00e5 komplisert som sitt lavere motstykke at den former et riktig domene for transpersonlig psykologi. S\u00e5 hvor kan vi finne \u00e5nden? S\u00f8ker vi etter \u00e5nden i dybden og derfor i fortiden (i v\u00e5r egen utviklingshistorie?) \u00a0eller ser vi oppover etter \u00e5nden, og derfor inn i fremtiden? Dybdepsykologi ser ikke kun inn i fortiden, den er selv en del av fortiden. En sann \u00abtranspersonlig\u00bb transpersonlig psykologi vil derfor v\u00e6re en h\u00f8ydepsykologi som omfavner domenet \u00e5nd p\u00e5 en entydig og vitenskapelig m\u00e5te. Det beste ville v\u00e6re om den kunne inkludere den personlige dimensjonen ogs\u00e5, \u00abintegral psykologi\u00bb (Wilber, 1997). En virkelig omfattende psykologi av menneskelig bevissthet og utvikling vil dekke b\u00e5de dybde- og h\u00f8ydepsykologiske dimensjoner. I denne integrale psykologien vil den \u00abvertikale\u00bb dybde\/h\u00f8yde dimensjonen v\u00e6re den viktigste. Det er p\u00e5 tide \u00e5 forlate v\u00e5r dybdepsykologiske fortid for \u00e5 bli en pioner inn i v\u00e5r h\u00f8yde psykologiske fremtid. Dybdepsykologi har ingenting her \u00e5 gj\u00f8re. Psykologien starter som vi alle, med det instinktive niv\u00e5. Og det vil bli fullf\u00f8rt, som vi alle, p\u00e5 det spirituelle niv\u00e5.<\/p>\n

Oversatt av: Krestine Pettersen<\/a><\/em><\/p>\n

References<\/em><\/p>\n

ASSAGIOLI, R. (1965). Psychosynthesis. New York: Viking.<\/em><\/p>\n

ASSAGIOLI, R. (1973). The act of will. New York: Viking.<\/em><\/p>\n

ASSAGIOLI, R. (1988). Lo sviluppo di transpersonale [Transpersonal development]. Rome: Editrice Astrolabio.<\/em><\/p>\n

BESANT, A. (1904). A study in consciousness. London: Thesophical Publishing Society. Current edition: Adyar, Madras, India: Theosophical Publishing House, 1987.<\/em><\/p>\n

CAMPBELL, B.F. (1980). Ancient wisdom revived. Berkely: University of California Press.<\/em><\/p>\n

CONGER, J.P. (1988). Jung and Reich. Berkeley: North Atlantic Books.<\/em><\/p>\n

DOORE, G. (1990). What survives? Los Angeles: Tarcher.<\/em><\/p>\n

FREUD, S. (1961\/1923). The ego and the id. Standard Edition 19. London: Hogarth Press.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1975). Realms of the human unconscious. New York: Viking.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1980). Beyond death. London: Thames & Hudson.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1983). Ancient wisdom and modern insight. Mill Valley: Cal.: Robert Briggs Ass.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1985). Beyond the brain. Albany: SUNY Press.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1988). The adventure of self-discovery. Albany: SUNY Press.<\/em><\/p>\n

GROF, S. (1994). Books of the dead. London: Thames & Hudson.<\/em><\/p>\n

GROF, S. & J. HALIFAX. (1977). The human encounter with death. New York: Dutton.<\/em><\/p>\n

GROF, S. & H. BENNETT. (1992). The holotropic mind. San Francisco: Harper.<\/em><\/p>\n

GUSDORF, G. (1953). Mythe et mJtaphysique. Paris: Flammarion.<\/em><\/p>\n

HARDY, J. (1987). A psychology with a soul. London: Routledge.<\/em><\/p>\n

JACOBI, J. (1942). The psychology of C.G. Jung. London: Routledge.<\/em><\/p>\n

LOWEN, A. (1967). The betrayal of the body. New York: Macmillan.<\/em><\/p>\n

LOWEN, A. (1990). The spirituality of the body. New York: Macmillan.<\/em><\/p>\n

LOWEN, A. (1996). Joy: surrender to the body and to life. (in press)<\/em><\/p>\n

ROSZAK, Th. (1976). Unfinished animal. New York: Harper & Row.<\/em><\/p>\n

ROWAN, J. (1992). The transpersonal. London: Routledge.<\/em><\/p>\n

SCOTTON, B.W., CHINEN, A.B. & J.R. BATTISTA (ed.). (1996). Textbook of transpersonal psychiatry and psychology. New York: Basic Books.<\/em><\/p>\n

SMITH, H. (1976). Forgotten truth. New York: Harper & Row.<\/em><\/p>\n

VISSER, F. (1995). Zeven sferen [Seven spheres]. Amsterdam, Uitgeverij der Theosofische Vereniging in Nederland.<\/em><\/p>\n

VISSER, F. (1996). Transpersonal views of human nature: Jung, Assagioli and the esoteric tradition. Submitted for publication.<\/em><\/p>\n

VISSER, F. (Spring 1996). `Bodhisattvas will have to turn to politics\u2019. Interview with Ken Wilber, Panta (journal of the ITANT, the Dutch section of the ITA).<\/em><\/p>\n

WALSH, R. & F. VAUGHAN. (1980). Beyond ego. Los Angeles: Tarcher.<\/em><\/p>\n

WALSH, R. & F. VAUGHAN. (1993). Paths beyond ego. Los Angeles: Tarcher.<\/em><\/p>\n

WASHBURN, M. (1988). The ego and the dynamic ground. Albany: SUNY Press.<\/em><\/p>\n

WASHBURN, M. (1990). Two patterns of transcendence. Journal of Humanistic Psychology, 30(3), pp. 84-112.<\/em><\/p>\n

WASHBURN, M. (1994). Transpersonal psychology in psychoanalytic perspective. Albany: SUNY Press.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1977). The spectrum of consciousness. Wheaton: Quest Books.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1979). No boundary. Los Angeles: Center Publications. Current edition: Shambhala.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1980). The Atman project. Wheaton: Quest Books. Second edition 1996.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1981). Up from Eden. New York: Anchor Books. Current edition: Wheaton, Quest Books, 1996.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1982). A sociable God. New York: McGraw-Hill.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1983). Eye to eye. New York: Anchor Books. Current edition: Shambhala, 1996.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1990). Two patterns of transcendence: A reply to Washburn. Journal of Humanistic Psychology, 30(3), 113-136.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1991). Grace and grit. Boston: Shambhala.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1995). Sex, ecology, spirituality. Boston: Shambhala.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1996). A brief history of everything. Boston: Shambhala.<\/em><\/p>\n

WILBER, K. (1997). The eye of spirit. Boston: Shambhala.<\/em><\/p>\n

WILBER, K., Engler, J. & D.P. Brown. (1986). Transformations of consciousness. Boston: Shambhala.<\/em><\/p>\n

(c) 1998 Frank Visser<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Frank Visser stiftet www.integralworld.net i 1997 (da under navnet \u201cThe World of Ken Wilber\u201d). Han er forfatter av den f\u00f8rste monografi om Ken Wilber og hans arbeid: \u201cKen Wilber: Tanke som Passion\u201d (SUNY Press, 2003) og av mange essays p\u00e5 denne nettsiden. Han er for tiden service desk manager for det verdensomspennende Sara Lee nettstedet […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":"","tve_updated_post":"","tve_custom_css":"","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":0,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-4926","post","type-post","status-publish","format-standard","category-psykosyntese-artikler","entry","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"yoast_head":"\nEt veiskille i transpersonlig psykologi - Frank Visser<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Et veiskille i transpersonlig psykologi\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2017-05-31T00:46:03+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-08-17T23:34:34+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"58 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\"},\"headline\":\"Et veiskille i transpersonlig psykologi\",\"datePublished\":\"2017-05-31T00:46:03+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:34+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/\"},\"wordCount\":11630,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"articleSection\":[\"psykosyntese artikler\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/\",\"name\":\"Et veiskille i transpersonlig psykologi - Frank Visser\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-05-31T00:46:03+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:34+00:00\",\"description\":\"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Et veiskille i transpersonlig psykologi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278\",\"caption\":\"Kenneth S\u00f8rensen\"},\"sameAs\":[\"http:\\\/\\\/www.kennethsorensen.dk\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/theseventypes\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/author\\\/admin\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Et veiskille i transpersonlig psykologi - Frank Visser","description":"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Et veiskille i transpersonlig psykologi","og_description":"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/","og_site_name":"Kenneth S\u00f8rensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","article_published_time":"2017-05-31T00:46:03+00:00","article_modified_time":"2026-08-17T23:34:34+00:00","author":"Kenneth S\u00f8rensen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kenneth S\u00f8rensen","Ansl. lesetid":"58 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/"},"author":{"name":"Kenneth S\u00f8rensen","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6"},"headline":"Et veiskille i transpersonlig psykologi","datePublished":"2017-05-31T00:46:03+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:34+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/"},"wordCount":11630,"publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"articleSection":["psykosyntese artikler"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/","name":"Et veiskille i transpersonlig psykologi - Frank Visser","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"datePublished":"2017-05-31T00:46:03+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:34+00:00","description":"Det er to konkurrerende utviklingsmodeller innenfor transpersonlig psykologi, en dybde og en h\u00f8yde tiln\u00e6rming. Assagioli er grunnleggeren av h\u00f8yde psykologi","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/veiskille-transpersonlig-psykologi-av-frank-visser\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Et veiskille i transpersonlig psykologi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6","name":"Kenneth S\u00f8rensen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1789367278","caption":"Kenneth S\u00f8rensen"},"sameAs":["http:\/\/www.kennethsorensen.dk","https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"],"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"Kenneth S\u00f8rensen","author_link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4926","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4926"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4926\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31301,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4926\/revisions\/31301"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4926"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4926"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4926"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}