\u00ab Mitt engasjement er \u00e5 hjelpe menn og kvinner til \u00e5 frigj\u00f8re seg fra sitt indre fengsel\u00bb<\/h2>\n<\/blockquote>\n
Av Richard Schaub og Bonney Gulino Schaub (*)<\/strong> Han ble l\u00f8slatt gjennom p\u00e5virkning av innflytelsesrike venner men politiet fortsatte \u00e5 spane p\u00e5 han. Han fortsatte \u00e5 v\u00e6re aktiv i sitt arbeid og i 1943 ble han igjen forfulgt og tvunget til \u00e5 flykte ut i fjerne fjell str\u00f8k. Praktisk talt s\u00e5 m\u00e5tte han flykte to ganger fra Naziztene som hadde sprengt familiens hjem i stykker.<\/p>\n Mens han satt i fengsel skrev Assagioli en mengde med notater som han kalte \u00abfrihet i fengsel\u00bb Han var betenkt i forhold til \u00e5 skulle publisere de fordi han f\u00f8lte at hans lidelse var s\u00e5 liten i forhold til hva andre opplevde i l\u00f8pet av 2 verdenskrig. Hans venner oppfordret han til \u00e5 publisere men han d\u00f8de f\u00f8r han fikk ferdig prosjektet.<\/p>\n Notatene ble gjort tigjengelig for forfattere p\u00e5 Psykosyntese Instituttet, Assagioli`s arkiv i Firense i Italia. Vi takker de ansatte for deres vennlighet til oss.<\/p>\n Notatene begynner med anektdoter fra politiets avh\u00f8r i forbindelse med arrestasjonen. I f\u00f8lge beskrivelsen virker det som om Assagioli var i godt hum\u00f8r under forh\u00f8ret.<\/p>\n \u00abI politiets varetekt\u2026\u2026gjennom den raske opplesning av beskyldningene\u2026. Svarte jeg og oppf\u00f8rte meg som en ren idiot\u00bb.<\/p>\n N\u00e5r han ble bedt om \u00e5 beskrive arbeidet sitt snakket han lenge. Han beskrev forh\u00f8rs personen som en h\u00f8flig og t\u00e5lmodig mann men n\u00e5r Assagioli var ferdig \u00e5 forklare seg ropte forh\u00f8rs personen: \u00abdu er en pasifist\u00bb.<\/p>\n Mens forh\u00f8rspersonen fors\u00f8ker \u00e5 finne den rette tiltalen responderer Assagioli med hans egen forst\u00e5else av pasifisme: \u00abAlle har et ideal og bilde av hva fred betyr. Ingen \u00f8nsker krig bare for \u00e5 krige. Og som psykiater s\u00e5 tror jeg ikke at fred kan skapes gjennom systematisk og voldelig motstand mot krig, ved \u00e5 krige mot krigen. S\u00e5 jeg er konsekvent ikke en pasifist i ordets rette forstand. Jeg er overbevisst om at krig er et grunnleggende psykologisk problem\u00bb.<\/p>\n Han kommenterer at han h\u00e5per at hans studenter kan v\u00e6re: \u00abEksempler p\u00e5 fred i deres familie og arbeid\u00bb. Det virker som om forh\u00f8rspersonen har forst\u00e5tt og sp\u00f8r: \u00abForklar hvilken l\u00e6ringsm\u00e5te du bruker p\u00e5 dine elever, og hvem er din sjef?\u00bb.<\/p>\n Assagioli tenkte da: \u00abdette er mitt \u00f8yeblikk av verdighet\u00bb Men til forh\u00f8rspersonen sa han: \u00ab Jeg er veldig tr\u00f8tt i hodet og husker ikke\u00bb. Assagioli husker s\u00e5 et l\u00f8fte han ga til seg selv som 12 \u00e5ring: \u00abV\u00e6r alltid sentrert i deg selv\u00bb.<\/p>\n Assagioli forteller s\u00e5: \u00abJeg var oppsatt p\u00e5 ikke \u00e5 snakke, uansett hvliket press jeg ble utsatt for og dette merket nok forh\u00f8rspersonen\u00bb.<\/p>\n Akkurat da ble Assagioli forflyttet til et annet rom if\u00f8rt h\u00e5ndjern og plassert i en fengselscelle.<\/p>\n Han kommenterer: \u00abH\u00e5ndjernene fortalte meg alt jeg trengte \u00e5 vite om min skjebne, det f\u00f8ltes som et pust og en krampe i mitt solar plexus, men det var en instinktiv reaksjon, grunnleggende basert p\u00e5 det usikre og nye i min situasjon. Det varte bare i noen sekunder. Jeg v\u00e5knet plutselig opp- en rolig og fast fornemmelse av verdighet fylte min bevissthet<\/a>\u00bb.<\/p>\n P\u00e5 dette tidspunkt er Assagioli p\u00e5 isolat. Notatene hans forteller lite om fengselet generelt. Hans notater er preget av at han begynner \u00e5 utforske ulike mystiske bevissthetstilstander; \u00abVelsignelsen av \u00e5 v\u00e6re i fengsel ga meg \u2013 oppdagelsen av uavhengighet uansett omstendigheter, oppdagelsen av indre frihet. Vi skal selvf\u00f8lgelig anerkjenne friheten fra frykt, behov osv men det er viktig \u00e5 vektlegge denne indre frihet der alt annet blir utilstrekkellig. Mitt engasjement er \u00e5 hjelpe menn og kvinner \u00e5 frigj\u00f8re seg fra sitt indre fengsel\u00bb.<\/p>\n Notatene fortsetter; \u00abEn fornemmelse av ubundenhet, ingen seperasjon fra alt som er, en sammensmelting med helheten. En utg\u00e5ende energi, men ikke mot et objekt eller menneske \u2013en fusjon i alle retninger, som om det var en ekspanderende sf\u00e6re\u00bb. En fornemmelse av kj\u00e6rlighet og muligheten til \u00e5 fokusere p\u00e5 utstr\u00e5ling (den universelle kj\u00e6rlighet) mot et objekt eller menneske og samtidig fornemme dens kvalitet; en medf\u00f8lende kj\u00e6rlighet mot de insatte i mitt fengsel og mot alle innsatte og innlagte p\u00e5 sykehus; \u00f8m kj\u00e6rlighet til min familie, brorskaps kj\u00e6rlighet til mine venner; beundrende kj\u00e6rlighet, takknemmelighet, \u00e6rb\u00f8dighet for de Store Sj\u00e6ler, den vise og spesielt mot Kristus, den perfekte utf\u00f8relse. Men alle disse perfekte kj\u00e6rlighets tilstander vil alltid v\u00e6re en del av helheten, en del av identifikasjon med helheten, realiteten, med livet. En fantastisk sammensmelting, ingen seperasjon \u2013kun forskjellige opplevelse av undre\u00bb.<\/p>\n Selv om han var en aktiv j\u00f8de gjennom hele livet er Assagioli`s notater fulle med beundring av Jesus, Buddha og andre verdens l\u00e6rere.<\/p>\n Etter forrige siterte avsnitt viser notatene at en ny usikker fase begynner. En fase som mange mystikere referere til; \u00abDen essensielle virkelighet er langt over de mentale oppfattninger. Den er ikke mulig \u00e5 utrykke, den m\u00e5 leves\u2026.Glede erfart gjennom livet, kvaliteten i virkeligheten\u2026.Realiseringen av selvet<\/a>, som hviler og st\u00e5r i seg selv\u2026.det uselviske Selv\u2026. De tre holdninger av det \u00f8verste pardoks; Ingen selv (Buddhist), sammensmeltet med Gud (Mystiker), virkeliggj\u00f8relsen av det sanne Selv (Vedanta)\u00bb.<\/p>\n Assagioli skifter s\u00e5 fokus drastisk over til en mindre mystisk bevissthet i notatene. Han glemmer \u00e5 svare mens en av fengselsvaktene sp\u00f8r om hvilken mat han vil ha, s\u00e5 han f\u00e5r ingen. Han skriver i sine notater; \u00abJeg har aldri hatt noen spesiell interesse eller tilknytning til mat. Mens jeg var student pleide jeg \u00e5 spise mitt hovedm\u00e5ltid p\u00e5 under 20 min og ofte s\u00e5 hadde jeg den samme menyen i flere mnd. Men disse eksemplene fra meg er ikke \u00e5 anbefale for de viser min ubundethet<\/a>\u00bb.<\/p>\n S\u00e5 begynner notatene \u00e5 bli proffesjonelle og kliniske. Han beskriver meditasjonsmetoden mens han er i isolat; \u00abMetode 1, Fysisk avslappning, rytmisk pust; 2 Emosjonell stillhet, affirmasjon; 3Et stille sinn; 4 Oppn\u00e5 h\u00f8yere bevissthet<\/a>, utstr\u00e5ling \u2013dyp overbevisning av realiteten og effektiviteten av psykospirituell utsr\u00e5ling av medf\u00f8lende kj\u00e6rlighet, kj\u00e6rlighet til innsatte, utstr\u00e5ling til verden\u2026. Bestrebelsen for \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en vitenskapelig m\u00e5te \u00e5 vise effekten av mentale og f\u00f8lelses b\u00f8lger og hvilken makt disse og kroppen har\u2026. Revlosjonerende viktig\u2026. Menneske som en psykospirituell makt skapning som sender ut og mottar\u00bb.<\/p>\n Han avslutter sine fengselsnotater med sin livslange og essensielle innsikt: \u00abjeg forsto at jeg var fri til \u00e5 velge holdning til en situasjon, til \u00e5 velge hvordan jeg skulle vurdere den, til \u00e5 utnytte den p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten. Jeg kunne gj\u00f8re oppr\u00f8r. Jeg kunne v\u00e6re passiv, vegetativ. Eller jeg kunne delta i den lite behagelige selvpining og innta martyr rollen. Eller jeg kunne bruke situasjonen p\u00e5 en humoristisk m\u00e5te, ta den som en ferie, eller jeg kunne bruke den som et psykologisk eksperiment p\u00e5 meg selv. Eller tilslutt, jeg kunne gj\u00f8re den til et spirituelt retreat \u2013 endelig borte fra verden. Det var ingen tvil i mitt hode \u2013det var mitt valg<\/a>\u00bb.<\/p>\n I et intervju gjort i 1974 med Assagioli for Psycology Today kommenterer Sam Keen; \u00abKj\u00e6re Gud, han gj\u00f8r oss ansvarlig for v\u00e5r egen identitet\u00bb. Mens Assagioli var i dyp meditasjon<\/a> i fengselet oppdaget han at bevissthet fengsler og befrir seg selv, igjen og igjen, og han h\u00e5pet at hans arbeid kunne hjelpe til denne frigj\u00f8ringen.<\/p>\n![\"Roberto](\"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/roberto-508.jpg\" "\\"Roberto")
<\/a><\/p>\n
\nInnen 1928 hadde Assagioli grunnlagt Psykosyntese<\/a> instituttet i Roma. Etter 1936 ble hans arbeid stadig vanskeligere, b\u00e5de pga \u00f8kende antisemitisme og p\u00e5 grunn av hans humanit\u00e6re arbeid. Dette f\u00f8rte til fientlighet fra den fasistiske regjeringen. I 1940 ble han arrestert og holdt i isolat i en mnd.<\/p>\n