{"id":4937,"date":"2017-05-31T01:58:25","date_gmt":"2017-05-31T00:58:25","guid":{"rendered":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/?p=4937\/"},"modified":"2026-08-18T00:34:37","modified_gmt":"2026-08-17T23:34:37","slug":"sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/","title":{"rendered":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet<\/a>, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien. Selvet er kjernen av selvbevisst v\u00e6ren<\/a> som er sentral i ethvert menneske.<\/p>\n

Et intervju av Stuart Miller (1974)<\/strong><\/em><\/p>\n

Kilde: F\u00f8rste gang i Intellectual Digest, August 1973.<\/em><\/p>\n

En 85 \u00e5rig profet leder oss gjennom et villniss av instinkter og komplekser til menneskets aller ytterste rekkevidde.<\/h2>\n

I de siste 60 \u00e5r har Roberto Assagioli<\/a> arbeidet som lege, psykoterapeut og underviser. Han lever i et gammelt steinhus i utkanten av Firenze, og fortsetter med \u00e5 arbeide 10 timer om dagen p\u00e5 tross av sin h\u00f8ye alder. I den siste tiden har Roberto Assagiolis id\u00e9er tiltrukket seg stigende internasjonal oppmerksomhet. Id\u00e9ene kombineres slik at forskjellige elementer som allminnelig sunn fornuft<\/a>, freudiansk psykoanalyse<\/a> og en interesse for den ytterste rekkevidde av den menneskelige natur kombineres. I Oktober (1973) publiserte Intellectual Digest den f\u00f8rste store amerikanske artikkelen \u201cThe Will of Roberto Assagioli\u201d, som forh\u00e5ndsomtale hans bok: Viljens Psykologi.<\/p>\n

I denne artikkelen snakker Assagioli om hans n\u00e5v\u00e6rende prosjekt, et bind han fors\u00f8ksvis kaller for \u201cH\u00f8ydepsykologi og Selvet\u201d. Ved \u00e5 spille p\u00e5 frasen \u201cdybdepsykologi\u201d fastsl\u00e5r Assagioli at psykologien m\u00e5 anerkjenne menneskets h\u00f8yeste kvaliteter for \u00e5 komplementere og fullstendiggj\u00f8re den fremherskende betoning av menneskets instinkter, drifter, komplekser, patologi osv. Det sentrale, og subtile begrep i denne h\u00f8ydepsykologien er forestillingen om \u201cSelvet\u201d med stor S. Fra et visst perspektiv er Selv og sjel det samme. Denne nye boken vil fors\u00f8ke \u00e5 bringe begrepet om den menneskelige sjel tilbake til senteret av den empiriske psykologi.<\/p>\n

Sjelen som begrep er ikke uproblematisk.<\/h2>\n

Roberto Assagioli (RA)<\/em>: I den klassiske eller filosofiske psykologien var sjelen et helt sentralt begrep. Men med den moderne psykologiens inntog var man tilb\u00f8yelig til \u00e5 tenke at \u201csjelen er umoderne\u201d.<\/p>\n

N\u00e5vel, de forble umoderne i lang tid, men n\u00e5 skjer det forunderlige ting. Selv om mange psykologer avskyr det, s\u00e5 g\u00e5r mange uavhengige psykologer tilbake til begrepet sjelen. Det er oppmuntrende, men ordet \u201csjel\u201d er litt uheldig her fordi det blir brukt p\u00e5 s\u00e5 forskjellige og motstridende m\u00e5ter.<\/p>\n

Den tradisjonelle oppfattelsen av sjel er at det er et spirituelt vesen<\/em> \u2013 det er helt sentralt i den kristne religion og likedan i Vedanta, som er en viktig gren i den indiske filosofien. Men innenfor andre religi\u00f8se spr\u00e5k brukes \u201csjel\u201d p\u00e5 en annen m\u00e5te, som mer eller mindre synonymt med ego, personlighet eller bevissthet<\/a>.<\/p>\n

Filosofer og psykologer har ogs\u00e5 bruket ordet \u201csjel\u201d med ulike betydninger. Den tyske filosofen Keyserling setter likhetstegn mellom sjel og den f\u00f8lelsesmessige natur. Jung beskriver sin noe kompliserte oppfattelse av \u201csjel\u201d i sin bok: Psykologiske typer<\/em>:<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som v\u00e5re daglige opplevelser rettferdiggj\u00f8r at vi snakker om en ytre personlighet kan vi ogs\u00e5 rettferdiggj\u00f8re troen p\u00e5 at det eksisterer en indre personlighet. Den indre personligheten er den m\u00e5ten vi forholder oss til de indre psykiske prosesser, som er den indre Jeg nevner den ytre holdning\u2026.persona<\/em> og den indre holdning kaller jeg anima<\/em> eller sjelen<\/em>.<\/p>\n

I allmenn spr\u00e5kbruk snakker man om en nasjons sjel og s\u00e5 videre. Derfor finner jeg det bedre \u00e5 unng\u00e5 ordet i s\u00e5 vid utstrekning som mulig (eller i det minste \u00e5 fremheve den spesifikke betydningen hver gang man bruker det).<\/p>\n

Selvet definert som et senter for ren selvbevissthet<\/h2>\n

\"Roberto<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n

<\/div>\n
\n
\n

Vanligvis er det i stedet nyttigere \u00e5 bruke begrepet \u201cSelv\u201d med stor S.<\/p>\n

Det vanlige ordet \u201cselv\u201d blir normalt brukt til \u00e5 betegne et menneskes personlige<\/em> selv, slik som det dr\u00f8ftes i forbindelse med \u201cselv-identitet\u201d osv, for et hvert enkelt menneskes h\u00f8yere eller transpersonlige selv.<\/p>\n

Diagrammet som er vist ovenfor tydeliggj\u00f8r forskjellen. Mine studenter kaller det for \u201cegg-diagrammet\u201d. Deres sp\u00f8kefullhet er en m\u00e5te \u00e5 understreke at diagrammet bare er et grovt kort og ikke den menneskelige psykologis landskap. P\u00e5 tross av det har jeg funnet det veldig nyttig. Det lavere niv\u00e5et svarer til det den freudianske psykologi kaller det ubevisste<\/a>; de grunnleggende drifter, komplekser ladet med intense emosjoner osv. Den midtre beltet representerer det mellomste ubevisste <\/em>\u2013 de elementer som er latente, hvilende eller aktive i personligheten, men som vi ikke er bevisste om i \u00f8yeblikket. Ovenfor finner vi det transpersonlige eller det h\u00f8yere ubevisste<\/em>, overbevisstheten som er kilden til mye av det vi betrakter som det beste i mennesket: kunstnerisk inspirasjon, etisk innsikt, vitenskapelig intuisjon<\/em> osv.<\/p>\n

Sirkelen i diagrammets midte representerer p\u00e5 en grov m\u00e5te omr\u00e5det for v\u00e5r eksisterende bevissthet. Det lavere ubevisste<\/a> innhold, nye informasjoner fra mellomste ubevisste og likedan impulser fra overbevisstheten str\u00f8mmer inn i dette bevissthetsfeltet<\/a>.<\/p>\n

Det personlige selv<\/a> er bare representert som et sentralt punkt som er uavhengig av ethvert spesifikt innhold, informasjoner eller impulser. Enhver av oss har dette sentrale punkt av personlig bevissthet som vi kan oppleve ganske enkelt ved \u00e5 anerkjenne, at vi opplever forskjellige typer av innhold i bevisstheten, men vi er ikke<\/em> dette innholdet. Det vil si at vi opplever v\u00e5re emosjoner, men vi vet p\u00e5 en grunnleggende m\u00e5te at de ikke er oss. Vi har tanker, men de er ikke oss. Vi har kropper, smerter, ekstaser, men de er ikke oss. Hvordan kan det ellers v\u00e6re at v\u00e5re emosjoner, tanker, v\u00e5re kropper forandrer seg s\u00e5 ofte, samtidig med at vi opprettholder en fundamental opplevelse av identitet?<\/p>\n

Kjensgjerningen er at vi vet helt ubevisst og omhyggelig \u00e5 disidentifisere oss fra alt dette passerende innhold, disse opplevelsene kan bli bevisste om vi er bevisste. Denne bevissthet er selv-bevissthet \u2013 det personlige selvs bevissthet. Det personlige selv er den menneskelige kjernen p\u00e5 det allminnelige niv\u00e5, personlighetens niv\u00e5. Det er senteret for v\u00e5re allminnelige psykologiske funksjoner: tankesinnet, emosjoner, sansninger, forestillinger etc.<\/p>\n

P\u00e5 det h\u00f8yere menneskelige niv\u00e5et er det p\u00e5 samme m\u00e5te et vesen som er sentrert for de h\u00f8yere funksjoner: kunstnerisk inspirasjon, etisk innsikt og vitenskapelig intuisjon. Det er v\u00e5r sanne kjerne og det er i oss alle, men personligheten er normalt ikke klar over det p\u00e5 det allminnelige niv\u00e5et.<\/p>\n

Derfor p\u00e5virker det i mange tilfeller ikke menneskers f\u00f8lelser og tanker. Men ofte gj\u00f8r det det. Faktisk kan det personlige selv betraktes som en refleksjon av denne h\u00f8yere virkeligheten, og det personlige selv og dets allminnelige funksjoner (tanker, emosjoner, sansninger etc) kan lades opp av de vitale energier fra ens transpersonlige Selv<\/em>. (se diagrammet).<\/p>\n

N\u00e5r en stor kunstner f\u00e5r en viktig inspirasjon er det grovt sagt det som skjer: kunstnerens transpersonlige Selv <\/em>handler gjennom det overbevisste<\/em> og sender energi ned i bevissthetsfeltet. Det er ogs\u00e5 det som skjer i forhold til andre viktige inspirasjoner.<\/p>\n

Opplevelser av Selvet<\/h2>\n

Stuart Miller (SM):<\/strong> Er denne opplevelsen kun forbeholdt store kunstnere, vitenskapsmenn og religi\u00f8se genier? Eller kan \u201cvanlige\u201d mennesker ogs\u00e5 oppleve dette?<\/p>\n

RA:<\/strong> Ikke nok med at vi kan, vi gj\u00f8r det ofte. Men menneskets aller ytterste rekkevidde, som Maslow kalte det er subtile kontakter. Derfor er det ofte nyttig \u00e5 henvise til kjente personer, i det minste som et utgangspunkt.<\/p>\n

Thomas \u00e1 Kempis gir et eksempel i sin bok: Kristi Etterf\u00f8lgelse. Sett fra en psykologisk synsvinkel kan vi se at den \u201cKristus\u201d som Thomas snakker med er Thomas sitt eget h\u00f8yere Selv<\/em>. Det sier jeg ikke for \u00e5 benekte at det finnes virkeligheter hinsides individet. Som du kan se i diagrammet er Selvets stjerne lokalisert dels innenfor individets oval og dels utenfor. Det indikerer at det individuelle Selv<\/em> er i kontakt med det som kunne kalles for det universelle Selv. Uansett hva, s\u00e5 har tusenvis av mennesker, kanskje millioner hatt opplevelser med Selvet og har gitt vitnesbyrd p\u00e5 dette. I India kalles det tradisjonelt \u201cAtman\u201d. Noen av de dypere kristne mystikere har v\u00e6rt klar over det og har gitt det forskjellig, \u201cTopp-punktet\u201d, \u201cGrunnen\u201d, \u201cSenteret\u201d og den \u201cInnerste essens\u201d. Jeg er spesielt glad for Auguste Gratry`s beskrivelse av kontakten med det transpersonlige Selv<\/em> fordi den er s\u00e5 levende: Jeg f\u00f8lte det som om det var en indre form\u2026full av styrke, skj\u00f8nnhet og gleder\u2026en form av lys og flammer, som underst\u00f8ttet hele mitt vesen: en stabil uforanderlig form som alltid var den samme og som jeg fant igjen og igjen i l\u00f8pet av livet mitt. I perioder mistet jeg den av syne og glemte den \u2013 men alltid gjenkjente jeg den igjen med glede og proklamasjon: \u201cDette er mitt virkelig vesen\u201d.<\/p>\n

Det er mange andre vitnesbyrd, men de fleste av dem er farvet av individets spesielle opplevelse og blir sammenblandet med elementer som feks opplevelsens midler, dens resultater eller individets s\u00e6rlige religi\u00f8se tro. Det skyldes dels, at Selvet er et s\u00e6rdeles vanskelig subjekt \u00e5 snakke om og \u00e5 forst\u00e5. Det kan og er blitt opplevd som bevissthetens umiddelbare kjensgjerning. Med det ligger utenfor det rasjonelle begrepsomr\u00e5det. Det er som en estetisk sansning eller intuisjon<\/em>, en umiddelbar bevisst erfaring, utenfor det mentale og intellektuelle omr\u00e5det.<\/p>\n

Det betyr ikke at det er \u201cirrasjonell\u201d i en negativ betydning. Jeg kunne tenke meg \u00e5 bruke uttrykket \u201cpara-rasjonell\u201d og i noen tilfeller \u201csupra-rasjonell\u201d.<\/p>\n

Forskjellen mellom Assagiolis Selv, Freuds overjeg og Jungs selv<\/h2>\n

SM:<\/strong> Kan man tenke p\u00e5 denne sjel eller dette transpersonlige Selv som en indre stemme fra det h\u00f8ye? Kan du skjelne det h\u00f8yere Selv eller transpersonlige Selvs stemme fra et mer vanlig psykologisk begrep \u2013 overjeget eller den freudianske samvittighet<\/a>? Er de uttrykke for det samme bare med forskjellige navn?<\/p>\n

RA:<\/strong> Nei. Selvet er forskjellig fra overjeget eller \u201csamvittigheten\u201d. Som utgangspunkt er det struktuelt og ontologisk forskjellig. Overjeget kan i motsetning til Selvet ikke betraktes som et \u201cvesen\u201d.\u00a0 Det er et blandingsprodukt som er sammensatt av forskjellige elementer med forskjellige opprinnelser. Freud beskriver overjeget som skapt av den sum av introjiserende befalinger, begrensede f\u00f8lelser av skyld og ford\u00f8mmelser som alle stammer fra foreldrenes ord og handlinger, og fra handlinger fra de \u201cmoralske\u201d holdninger i den aktuelle kultur.<\/p>\n

For \u00e5 aktivere det levende forhold som eksisterer mellom Selvet og personligheten ber jeg ofte mine klienter om \u00e5 utf\u00f8re en \u00f8velse. Den best\u00e5r i \u00e5 g\u00e5 inn i en skriftlig dialog med ens h\u00f8yere Selv<\/em>, hvor man h\u00e5per p\u00e5 og forventer en respons. Denne avv\u00e6pnende enkle teknikk gir ofte gode resultater, hvis man samtidig er \u00e5rv\u00e5ken i forhold til falske meddelelser fra andre deler av personligheten.<\/p>\n

Nylig skrev en av mine klienter, en 35-\u00e5rig amerikansk professor denne dialogen. Han oppdaget at han startet med \u00e5 f\u00e5 glimt av sitt Selv og gradvis begynte Selvet \u00e5 \u201csnakke\u201d p\u00e5 en klar og tydelig m\u00e5te. Min klient beskrev helt spontant forskjellen mellom det h\u00f8yere Selv og overjeget.<\/p>\n

\u201cDet h\u00f8yere Selv er, s\u00e5vidt jeg kjenner til det, ikke som overjeget. Det h\u00f8yere Selv utsteder ikke ordre, tvinger ikke og han er ikke grov. Han kommer med forslag, han indikerer veier \u2013 han er mer mental, i en ren forst\u00e5else av ordet. Overjeget er p\u00e5 den andre siden full av emosjonell spenning. Han skubber og tilskynder\u2026Selvet virker opph\u00f8yd, kledd i hvitt\u2026sterkt (dog i et svakt skj\u00e6r) og utstr\u00e5lende slik som Fra Angelico`s (Oppstandelsen).\u00a0 Han snakker til meg\u2026han har underviserens kvalitet. Interessert og omsorgsfull, men upersonlig. Hvis, han krever noe er det \u00e5 bli omfavnet, det \u00e5pner han seg for. Ta ham eller la det v\u00e6re er hva han sier. Han er der. Han m\u00e5 velges<\/em>.<\/p>\n

I motsetning til dette forestiller jeg meg mitt overjeg som m\u00f8rk, mer kj\u00f8lig og endog steinaktig. Det er en pannerynke i hans ansikt og en hammer i hans h\u00e5nd. Han hamrer og sl\u00e5r vekk splinter. Han truer og tvinger. Han utmatter og frast\u00f8ter meg. Den ene er prinsippet om frihet og kj\u00e6rlighet, den andre det m\u00f8rke prinsippet om trelldom\u201d.<\/p>\n

Dette er et fremmanende skrift, men det er kun en m\u00e5te \u00e5 oppleve forskjellen som er betinget av forfatterens spesifikke omstendigheter. Feks kommer omtalen av Fra Angelico fra hans bes\u00f8k p\u00e5 San Marco klosteret i Firenze, hvor jeg anbefalte ham \u00e5 studere Angelicos malerier. Bruken av inspirerende kunstverk er en av flere metoder man kan bruke til \u00e5 fremkalle Selvet. Klienten befant seg i det Viktor Frankl kaller en \u201cmeningskrise\u201d og begge disse teknikkene, sammen med annet arbeide var nyttig i forhold til \u00e5 tilkalle hans h\u00f8yeste indre ressurser. Jeg vil allikevel rette hans fremmanende beskrivelse ved \u00e5 si at \u201coverjeget ikke bare er d\u00e5rlig\u201d og etterlate dette paradokset uten \u00e5 si mer.<\/p>\n

SM:<\/strong> Hvordan skiller Jungs oppfattelse av Selvet seg fra din?<\/p>\n

RA:<\/strong> Jungs begrep om Selvet var ikke spesifikt og det forandret seg sammen med utviklingen av hans psykologi. Uten \u00e5 g\u00e5 inn i en lang diskusjon om dette, kan man si at det er annerledes enn s\u00e5vel Freuds overjeg og fra oppfattelsen av Selvet som \u00e5 skulle ha en substansiell egen virkelighet<\/em>.<\/p>\n

Den praktiske bruk av Selvet<\/h2>\n

SM: <\/strong>Hvordan kan vi bruke denne virkeligheten? I hvilken utstrekning snakker vi om noe praktisk?<\/p>\n

RA:<\/strong> En av de viktigste forklaringene p\u00e5 at Selvet vender tilbake til virkeligheten er den utrolige s\u00f8ken etter selv-identitet. F\u00f8r i tiden tok et menneske seg selv s\u00e5 og si for gitt. Det aksepterte seg som det var, eller oftere, han identifiserte seg selv med den gruppen han tilh\u00f8rte: familien, klanen, stammen, klassen, nasjonen \u2013 eller, hvis han var religi\u00f8s med et eller annet stort vesen eller med Gud. Men i v\u00e5r tid som meget vel kan v\u00e6re en tid i stor krise, da faller alle disse identifikasjoner bort og individet kastes tilbake til seg selv. Det forundrer ham for han vet ikke hvem<\/em> han er og det er hoved\u00e5rsaken til denne utbredte \u201ceksistensielle pine\u201d.<\/p>\n

Denne s\u00f8ken bringer ofte mennesker inn i en ny type identifikasjoner \u2013 med midlertidige grupper, deres seksualitet, arbeide, hobby osv. Men f\u00f8r eller senere vil disse identifikasjoner falle bort og krisen vender tilbake.<\/p>\n

Veien ut av krisen finnes gjennom unders\u00f8kelsen og oppdagelsen av hvem<\/em> vi er. Men ogs\u00e5 gjennom det personlige selvs bevissthet som er uavhengig av alle identifikasjoner og i en videre betydning av dette selv, som en refleksjon av det transpersonlige Selv<\/em>.<\/p>\n

For \u00e5 besvare ditt sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en annen m\u00e5te, kan jeg si at Selvet blir en kilde til veiledning, opplysning og inspirasjon, men ogs\u00e5 til utvikling av menneskelige potensialer.<\/p>\n

Jeg ser klienter som er ganske \u201cnormale\u201d i den allminnelige betydning og enda personlig og sosialt suksessfulle. Men de er ikke tilfredse. Deres interesse er en videre utvikling. Det er to niv\u00e5er i dette. Det ene niv\u00e5et er utviklingen av deres personlighet i en avrundet form som er helt vanlig. Her er emosjonene, tankesinnet og intuisjonen<\/p>\n

brakt inn i en harmonisk funksjon. Det har blitt kaldt for \u201cselv-aktualisering\u201d. Jeg bruker begrepet \u201cpersonlig psykosyntese<\/a>\u201d.<\/p>\n

For mange er dette nok. Men andre f\u00f8ler et \u201ckall\u201d for \u00e5 bruke et gammelt uttrykk. De er tiltrukket av muligheten til \u00e5 utvide bevisstheten inn i de overbevisste vidtrekkende sf\u00e6rer helt opp til opplevelsen av Selvet. Dette er den sanne Selv<\/em>-realisering og det jeg kaller for den transpersonlige eller spirituelle psykosyntese.<\/p>\n

Mange av de unge \u2013 og de ikke s\u00e5 unge er i en krise i forhold til dette omr\u00e5det. Noen fors\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8ydepunktsopplevelser gjennom stoffer eller andre metoder. Ofte har de disse opplevelsene spontant. Men disse opplevelser er midlertidige og disse mennesker faller igjen ned p\u00e5 det alminnelige niv\u00e5et og deretter blir de desillusjonerte, de undrer seg over hvorfor de ikke kan forbli p\u00e5 \u201ctoppen\u201d.<\/p>\n

Det som skjer er at de i noen utstrekning er tatt steget inn i det som Richard Bucke og andre har kaldt \u201ckosmisk bevissthet\u201d, en tilstand som er bekreftet av mennesker til alle tider og i alle kulturer. Men deres personlighet er utilstrekkelig til \u00e5 h\u00e5ndtere disse h\u00f8yere erfaringer, derfor opplever de et plutselig eller gradvis fall.<\/p>\n

Disse menneskene trenger en struktur som tillater en vedvarende og gradvis oppstigning og den utgj\u00f8res av f\u00f8rst den levende realitet av det personlige selvs bevissthet og deretter det h\u00f8yere Selvs. Ut fra denne bevisstheten kommer det en forst\u00e5else av de spontane og motiverende opplevelser og det f\u00f8rer til deres\u00a0 inkludere en psykoanalytisk fase, og som ikke n\u00f8dvendigvis er en formell detaljert psykoanalyse.<\/p>\n

Etter dette og noen ganger samtidig kommer opplevelse av Selv-bevissthet. Etter det kan Selvet p\u00e5kalles som veileder i den lange menneskelige utviklingsprosess. I forhold til det praktiske aspektet vil jeg svare p\u00e5 ditt sp\u00f8rsm\u00e5l med at kultiveringen av Selv-bevissthet i stor skala vil tjene til \u00e5 bringe de h\u00f8yeste menneskelige energier og inspirasjoner inn i det menneskelige liv. Vi har sannelig behov for \u00e5 tappe fra disse kilder. Der tror jeg er innlysende.<\/p>\n

 <\/p>\n

Note: Boken ble ikke ferdiggjort da Assagioli d\u00f8de i 1974, men kom senere ut som en samling av skrifter under tittelen:\u00a0Transpersonlig Udvikling\u00a0<\/em>etter hans d\u00f8d. Denne boken er oversatt til dansk og kan k\u00f8bes som e-bok i webshoppen.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/div>\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien. Selvet er kjernen av selvbevisst v\u00e6ren som er sentral i ethvert menneske. Et intervju av Stuart Miller (1974) Kilde: F\u00f8rste gang i Intellectual Digest, August 1973. En 85 \u00e5rig profet leder oss gjennom […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":"","tve_updated_post":"","tve_custom_css":"","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":0,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-4937","post","type-post","status-publish","format-standard","category-psykosyntese-artikler","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"yoast_head":"\nSjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi - Stuart Miller<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2017-05-31T00:58:25+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-08-17T23:34:37+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"585\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"940\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\"},\"headline\":\"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi\",\"datePublished\":\"2017-05-31T00:58:25+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:37+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/\"},\"wordCount\":2810,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram-187x300.jpg\",\"articleSection\":[\"psykosyntese artikler\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/\",\"name\":\"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi - Stuart Miller\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram-187x300.jpg\",\"datePublished\":\"2017-05-31T00:58:25+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:37+00:00\",\"description\":\"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram-187x300.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram-187x300.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606\",\"caption\":\"Kenneth S\u00f8rensen\"},\"sameAs\":[\"http:\\\/\\\/www.kennethsorensen.dk\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/theseventypes\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/author\\\/admin\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi - Stuart Miller","description":"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi","og_description":"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/","og_site_name":"Kenneth S\u00f8rensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","article_published_time":"2017-05-31T00:58:25+00:00","article_modified_time":"2026-08-17T23:34:37+00:00","og_image":[{"width":585,"height":940,"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Kenneth S\u00f8rensen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kenneth S\u00f8rensen","Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/"},"author":{"name":"Kenneth S\u00f8rensen","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6"},"headline":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi","datePublished":"2017-05-31T00:58:25+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:37+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/"},"wordCount":2810,"publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram-187x300.jpg","articleSection":["psykosyntese artikler"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/","name":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi - Stuart Miller","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram-187x300.jpg","datePublished":"2017-05-31T00:58:25+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:37+00:00","description":"I dette intervjuet snakker Assagioli om behovet for \u00e5 ta sjelen eller Selvet, som han velger \u00e5 kalle det inn i psykologien.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#primaryimage","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram-187x300.jpg","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram-187x300.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/sjelens-igjenfoedsel-moderne-psykologi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sjelens igjenf\u00f8dsel i moderne psykologi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6","name":"Kenneth S\u00f8rensen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1788761606","caption":"Kenneth S\u00f8rensen"},"sameAs":["http:\/\/www.kennethsorensen.dk","https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"],"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"Kenneth S\u00f8rensen","author_link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4937","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4937"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4937\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31303,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4937\/revisions\/31303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4937"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4937"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4937"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}