{"id":4966,"date":"2017-05-31T02:22:12","date_gmt":"2017-05-31T01:22:12","guid":{"rendered":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/?p=4966\/"},"modified":"2026-08-18T00:34:41","modified_gmt":"2026-08-17T23:34:41","slug":"roberto-assagiolis-gylne-middelvei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/","title":{"rendered":"Roberto Assagiolis gylne middelvei – Interview"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli<\/a> og hans psykosyntese<\/a>. Intervjuet er et av de beste levende vitnesbyrd p\u00e5 den visdom som gjorde Assagioli kjent over hele verden og som gjorde han til \u201cFar\u201d til psykologi med sjel.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

For mer enn et halvt \u00e5rhundre siden, da Freud skapte psykoanalysen i Wien, var dr.med. Roberto Assagioli i gang med \u00e5 utvikle psykosyntesen i Italia.<\/p>\n

Meningen om hans arbeid er delte. Noen mener at han har s\u00f8rget for at viljen<\/a> igjen anerkjennes av psykologien, og at han har utarbeidet en levedyktig id\u00e9 om det transpersonlige Selv, og satt sammen en terapeutisk teknologi som avspeiler den h\u00f8yeste visdom som moderne psykologi har \u00e5 by p\u00e5 .<\/p>\n

Mike Murphy og Stuart Miller fra Esaleninstituttet mener at psykosyntesen er en omfattende visjon som sannsynligvis kan f\u00f8re til et \u201cekteskap\u201d mellom den humanistiske, den transpersonlige og den forskningsbaserte psykologien. Andre ser Assagiolis tanker om viljen som et viktoriansk tilbakeslag, og hans transpersonlige Selv som et slett skjult l\u00e5n fra idealistisk teologi, og hans teknikker som et eklektisk miksmaks.<\/p>\n

 <\/p>\n

Assagiolis kontor er et lite rom i hans leilighet som ligger over Instituttes hovedkvarter. To hele vegger er fylt opp med b\u00f8ker. Ralph Waldo Emerson, Herman Keyserling, Abraham Maslow<\/a> og C.G.Jung ser ut til \u00e5 v\u00e6re de han foretrekker. P\u00e5 den nederste hylle st\u00e5r Jonathan Livingston Seagull mellom Rollo May og Erik Erikson. Skrivebordet er antikt og<\/p>\n

fyllt med ting og papirer: *sjamanens talismaner\u201d,\u00a0 friske plukkede blomster, et barometer, en klokke, et kj\u00f8kkenur, en vekt, De forente nasjoners flagg, en stjerneglobus, to ordkort \u2013 ENERGI og GOD VILJE<\/a>.<\/p>\n

Veggene, som engang har v\u00e6rt hvite, er n\u00e5 gulnet som gamle knokler. En overfylt viktoriansk S-formet sofa er stilt opp i rommets ene hj\u00f8rne. Assagioli reiser seg for \u00e5 \u00f8nske meg velkommen. Han er gammel, tynn og svakelig, men hans glade ansikt er livlig og str\u00e5ler av livskraft.<\/p>\n

Hans spisse flippskjegg og laksefargede smokingjakke i fl\u00f8yel gir ham et skj\u00e6r av gammeldags autoritet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Keen<\/strong>: Hva er de st\u00f8rste forskjellene p\u00e5 psykosyntese og psykoanalyse<\/a>?<\/p>\n

Assagioli<\/strong>: Vi legger mye st\u00f8rre vekt p\u00e5 det h\u00f8yere ubevisste<\/a> og p\u00e5 utviklingen av det transpersonlige Selv. I ett av sine brev skrev Freud, \u201cJeg er kun interessert i menneskets kjelleretasje.\u201d Psykosyntesen interesserer seg for hele bygningen. Vi fors\u00f8ker \u00e5 bygge en heis som kan gi personen adgang til alle niv\u00e5er av personligheten. \u00c6rlig talt, s\u00e5 er en bygning med kun en kjelleretasje meget begrenset. Vi \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne opp til takterrassen, hvor man kan nyte solen og kikke p\u00e5 stjernene.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n
\"Roberto<\/a><\/div>\n<\/div>\n
\n
\n

Vi vil skape en syntese<\/a> av alle deler av personligheten. Det betyr at psykosyntese er holistisk, global og inklusiv. Den er ikke motstander av psykoanalysen eller adferspsykologi for den saks skyld, men den insisterer p\u00e5 at behovene for mening, for h\u00f8yere verdier og for et \u00e5ndelig liv, er like viktige som biologiske og sosiale behov. Vi bestrider at det finnes isolerte menneskelige problemer. Ta f.eks sex. Sex eksisterer ikke i seg selv. Sex er forbundet med alle andre funksjoner.<\/p>\n

S\u00e5kalte sex-problemer for\u00e5rsakes ofte av maktkamper mellom to personer, og kan l\u00f8ses ved hjelp av en utredning av det komplekse samspillet mellom de to.<\/p>\n

Keen<\/strong>: De kjennetegn, som de har nevnt inntil videre, er stort sett teoretiske. Er psykosyntesens terapeutiske teknologi p\u00e5 noen m\u00e5te forskjellig fra psykoanalysens?<\/p>\n

Assagioli<\/strong>: Psykosyntesen bruker flere \u00f8velser og teknikker enn vi kan komme inn p\u00e5 her. Vi har systematiske \u00f8velser med henblikk p\u00e5 utvikling av alle personlighetens funksjoner. Aller f\u00f8rst utforsker vi personlighetens bevisste og ubevisste aspekter ved \u00e5 la pasientene skrive selvbiografier, dagb\u00f8ker, fylle ut sp\u00f8rreskjemaer og ved \u00e5 ta flere forskjellige tester som f.eks TAT, frih\u00e5ndstegning osv.<\/p>\n

Som terapien skrider fram, puste\u00f8velser, konsentrasjons\u00f8velser, visualisering, den skapende fantasi, evokative visuelle symboler og ord, meditasjon<\/a>. Men jeg vil gjerne understreke at alle individer er forskjellige og at ingen teknikker kan brukes pr. automatikk.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Utviklet psykosyntesen seg fra psykoanalysen?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Ja. I 1910 var Freud ukjent i Italia. Komit\u00e9en som skulle vurdere min doktoravhandling grudde seg for \u00e5 akseptere at jeg skrev om psykoanalyse, men gav meg lov til slutt. Jeg reiste til Zurich for \u00e5 studere hos Eugen Bleuler, som oppdaget schizofrenien. Da jeg kom tilbake praktiserte jeg psykoanalyse i Italia, men oppdaget snart dens begrensinger.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvilket forhold hadde du til Freud og Jung?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Jeg m\u00f8tte aldri Freud personlig, men jeg korresponderte med ham og han skrev til Jung at han h\u00e5pet jeg ville arbeide for \u00e5 fremme psykoanalysens sak i Italia. Men jeg ble raskt en kjetter. Derimot hadde jeg et helhjertet og godt forhold til Jung. Vi m\u00f8ttes mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p og hadde noen fine samtaler. Av alle moderne psykoterapier er Jungs den som i teori og praksis kommer n\u00e6rmest psykosyntesen.<\/p>\n

Keen: <\/strong>Hvordan ligner de hverandre, og hva best\u00e5r forskjellen av?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Med hensyn til terapi er vi enige om \u00e5 ta avstand fra \u201csykeliggj\u00f8ring\u201d, alts\u00e5 det \u00e5 fokusere p\u00e5 sykdomstegn og symptomer p\u00e5 en anmodet psykologisk lidelse. Vi ser mennesket som en grunnleggende sunn organisme, hvor det kan v\u00e6re en midlertidig \u201cfunksjonsfeil\u201d. Naturen fors\u00f8ker alltid \u00e5 gjenopprette harmoni og i psyken dominerer prinsippet om syntese. Det eksisterer ikke uforenlige motsetninger. Det er terapiens oppgave \u00e5 hjelpe individet med \u00e5 transformere motsetninger. B\u00e5de Jung og jeg har understreket n\u00f8dvendigheten av at en person utvikler de h\u00f8yere psykiske funksjoner, den \u00e5ndelige dimensjon.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n
\"Roberto<\/a><\/div>\n<\/div>\n
\n
\n

Jung skiller mellom fire funksjoner: sansning, f\u00f8lelse, tanke og intuisjon<\/a>. Psykosyntesen sier at Jungs fire funksjoner ikke er en utt\u00f8mmende beskrivelse av det psykologiske liv. V\u00e5rt synspunkt kan beskrives slik: Vi betrakter forestillingsevnen eller fantasien som en s\u00e6rskilt funksjon. Vi har ogs\u00e5 en gruppe funksjoner som driver oss til \u00e5 handle i den ytre verden. Dette inkluderer instinkter, tendenser, impulser, begj\u00e6r og ambisjoner. Her kommer vi til noe veldig sentralt og fundamentalt i psykosyntesen: Det er en fundamental forskjell mellom drifter, impulser, begj\u00e6r \u2013\u00a0 og viljen. I menneskets indre er det ofte konflikt mellom begj\u00e6r og vilje. Og vi plasserer viljen i en meget sentral posisjon i selvbevissthetens eller egoets kjerne.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Pass p\u00e5 \u2013 farlig grunn \u2013 hvor begj\u00e6r st\u00e5r i motsetningsforhold til vilje, oppst\u00e5r en tragisk konflikt som kun kan l\u00f8ses ved at en sterk mann griper inn. Jeg har mistanke om at viljeskraftens jernh\u00e5nd lurer i syntesens fl\u00f8yelsbl\u00f8te hanske.) Hvorfor plasserer De viljen i sentrum at egoet? Er De talsmann for en ny form for voluntarisme? (NOTE: Den oppfattelse at viljen er livets innerste vesen) Skal vi endre Descartes til: Jeg vil, derfor er jeg?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Jeg mener at viljen er den moderne psykologis Askepott. Den har blitt forvist til kj\u00f8kkenet. Den viktorianske id\u00e9 om at viljeskraft kunne overvinne alle hindringer ble tilintetgjort av Freuds oppdagelse av den ubevisste motivasjon. Men uheldigvis f\u00f8rte dette til at den moderne psykologi fikk et deterministiske syn p\u00e5 mennesket som en bunt stridende krefter uten noe sentrum. Dette st\u00e5r i direkte motsetning til menneskets umiddelbare opplevelse av seg selv. P\u00e5 et eller annet tidspunkt, kanskje i en krise, skjer det en oppv\u00e5kning som f\u00f8rer til at individet oppdager sin vilje. Denne \u00e5penbaring av at selvet<\/a> og viljen er tett forbundet kan endre hele personens opplevelse av seg selv og verden. Han oppdager at han er et levende subjekt, en skuespiller som er utstyrt med evnen til \u00e5 velge, til \u00e5 skape relasjoner og til \u00e5 skape endringer i sin egen personlighet, i andre og i sine omstendigheter. Denne opplevelse f\u00f8rer til en f\u00f8lelse av helhet, sikkerhet og glede. Fordi den moderne psykologi har neglisjert viljens sentrale posisjon, benekter den at vi har en direkte opplevelse av selvet. N\u00e5r man blir overbevist om at man har en vilje, oppdager man ogs\u00e5 den tette forbindelsen mellom viljen og selvet. Dette er den eksistensielle opplevelse av den rene selvbevissthetens oppmerksomhet.<\/p>\n

Det er denne selvbevisstheten som skiller menneskene fra dyrene. Menneskene er bevisste, men vet ogs\u00e5 at de er det. Vi kan uttrykke viktigheten av selvbevisstheten; av enheten \u201c\u00e5 ville og \u00e5 v\u00e6re\u201d, med \u00e5 si (i motsetning til Descartes) \u201cJeg er bevisst at jeg er og vil\u201d, eller: \u201cJeg er et viljesstyrt selv.\u201d<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Jeg tror at han smadret det deterministiske korthuset som den \u201cvitenskapelige\u201d psykologi har levd i helt siden \u00e5rsak og virkning overtok tronen. Min gud, han pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re oss ansvarlige for v\u00e5r identitet!) Overraskelse. Introspeksjon og instruminering leder begge til \u00e5 gjenfinne viljen.Assagioli oppdager viljen ved \u00e5 kikke innover.\u00a0 Barbara Brown (se New Mind, New Body, PT,August) finner at alle kroppslige responser som kan m\u00e5les og som blir bevisstgjort for oss kan bli kontrollert. Og hva er det som kontrollerer? Viljen.\u00a0 Det kan se ut som det er et sp\u00f8kelse i maskinen.)<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Jeg tror at de fleste diskusjoner om identitet l\u00f8per av sporet, fordi akademiske psykologer ikke gir seg selv muligheten til \u00e5 eksperimentere p\u00e5 passende m\u00e5ter. De lar rotter l\u00f8pe gjennom laberinter, men de g\u00e5r ikke inn i det indre laboratorium og unders\u00f8ker deres egen opplevelse av viljen. Det kan u\u00e6rb\u00f8dig godt sammenlignes med de teologer som nektet \u00e5 se gjennom Galileos teleskop, fordi de var redde for at deres verdenssyn skulle bli forstyrret. De neglisjerte introspeksjon som er det beste laboratorium en psykolog har.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Kan De ytterligere beskrive viljen?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Nei. Den er ubeskrivelig. Det handler om umiddelbar opplevelse, akkurat som opplevelsen av r\u00f8d eller bl\u00e5. Kan De fortelle meg hvordan det er \u00e5 oppleve bl\u00e5?<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Det aller helligste er alltid tomt. I hjertet av alle tankesystemer ligger det ubeskrivelige. Sp\u00f8r en rasjonalist om hvordan man spotter en klar og distinkt id\u00e9, eller en freudianer om hvordan man oppdager et \u00f8dipuskompleks, eller en positivist om hvordan man verifiserer verifikasjonsprinsippet, og svaret vil alltid v\u00e6re det at man stammer og dekker over en forlegen stillhet. Startspunktet er alltid et mysterium, spr\u00e5ket leder oss til det punktet stillheten begynner ) Ja\u2026Nesten. Bl\u00e5 er kj\u00f8lig som rennende vann og forskjellig fra r\u00f8d, som er som kanel eller solen. N\u00e5r De snakker om viljen, s\u00e5 er det nesten det som finnes i preussisk ryggrad, eller som de varme v\u00e6skene som l\u00f8per gjennom Henri Bergsons\u00a0 \u201d\u00e9lan vital\u201d?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Nei. Etter min mening er \u00e9lan vital den sanne libido<\/a> uten den spesifikke seksuelle betydningen som Freud har gitt begrepet. Den er dynamikken, kraften, energien som ligger til grunn for livet. Viljen er mer som den \u201cstyrende faktor\u201d i personligheten, enn den vitale kraft.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Men det forutsetter at det er en eneste vilje, en eneste styrende kraft. Fra Sankt Paulus til Sankt Freud har opplevelsen av den splittede viljen plaget menneskeheten. \u201cThe Good I Will I Do Not\u201d, og viljen til \u00e5 leve opp mot viljen til \u00e5 d\u00f8. Hvordan vil De forene de motstridende viljer?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Det er ganske sant \u2013 det er en mangfoldighet i selvet, men viljen er dypest sett den aktivitet av selvet som st\u00e5r over mangfoldigheten. Den styrer, regulerer og avbalanserer personlighetens andre funksjoner p\u00e5 en kreativ m\u00e5te. Jeg tror ikke p\u00e5 at det er en fundamental splittelse, en ul\u00f8selig konflikt i mennesket. Jeg tror ikke p\u00e5 at viljen til \u00e5 d\u00f8 st\u00e5r i motsetning til viljen til \u00e5 leve. Det som upresist kalles den \u201csplittede vilje\u201d, skal i virkeligheten ses som konflikten mellom den sentrale viljen og en mengde drifter, begj\u00e6r og \u00f8nsker. Dette er en allmenn erfaring. Konflikter finnes i alle normale individer. Uten dem var det ikke bruk for psykoanalyse eller psykosyntese!\u00a0 Ethvert valg<\/a> inneb\u00e6rer konflikt: skal jeg bli inne eller skal jeg g\u00e5 ut en tur \u2013 man kan ikke gj\u00f8re begge deler p\u00e5 en gang. I nevrotiske konflikter er det et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kunne oppn\u00e5 to uforenlige ting p\u00e5 samme tid. Men i en normal person kan viljen enten minske eller eliminere konflikten ved \u00e5 anerkjenne et hierarki av behov, og ved \u00e5 ordne en passe tilfredsstillelse av alle behov. Den sentrale viljen delegerer ut oppgavene til andre deler av personligheten. La meg bruke en analogi som er sentral for min m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5. Viljen er som en dirigent. Han f\u00f8rer seg ikke fram, men er komponistens og partiturets ydmyke tjener.<\/p>\n

Keen: <\/strong>(Jeg h\u00f8rer feminine stemmer i kulissene: \u201dFilosofi og psykologi har i vesten alltid v\u00e6rt \u201copph\u00f8yd til\u201d mannsemner, ofte i selskap med sigarer etter middag og skjult mannsj\u00e5vinisme.<\/p>\n

Hva med det feministiske perspektivet? Er det den mannlige psyke eller den menneskelige psyke han beskriver?) R\u00f8per ikke plasseringen av viljen i selvets sentrum et s\u00e6rlig maskulint perspektiv? I tradisjonelle vendinger anses styring, kontroll, assersjon og aggresjon for \u00e5 v\u00e6re maskuline egenskaper. Den kvinnelige delen av arten mistenkes for \u00e5 v\u00e6re mer im\u00f8tekommende, omsorgsfull og flytende. Mener De at det er en spesiell \u201cfeminin\u201d komponent i selvet? En spesiell feminin vilje? Hvordan avbalanserer De selvets maskuline og feminine elementer?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Viljen er ikke bare assertiv, aggressiv og kontrollerende. Man kan si at det er en feminin polaritet av viljen \u2013 viljen til \u00e5 gi avkall p\u00e5, den gledesfulle aksept av personlighetens andre funksjoner. Jeg kan si det samme p\u00e5 en annen m\u00e5te. I selvets kjerne er det b\u00e5de et aktivt og et passivt element, et som handler og et som ser p\u00e5. Selvbevissthet inneb\u00e6rer det \u00e5 v\u00e6re vitne til \u2013 et rent, objektivt, kj\u00e6rlig vitne \u2013 til det som skjer inne i og utenfor. I den betydning er selvet ikke en dynamikk i seg selv, men et vitne, en som ser p\u00e5, en iakttager som overv\u00e5ker str\u00f8mmen. Men det er en annen del av det indre selv \u2013 den som vil eller den styrende akt\u00f8r \u2013 som aktivt bryter inn for \u00e5 orkestrere personlighetens forskjellige funksjoner og energier. Den som forplikter seg og igangsetter handlinger i den ytre verden. S\u00e5 i sentrum av viljen er det en forening av maskulint og feminint, vilje og kj\u00e6rlighet, handling og iakttagelse.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (B\u00e5de\/og i stedefor enten\/eller. Slik er det syntetiske prinsipp som forbinder det som vanligvis er adskillt. \u00d8stlig filosofi plasserer essensen av mennesket i en ikke-av-denne-verden iakttager. Vestlig filosofi legger den menneskelige verdighet \u2013 som f\u00f8lge av de teknologiske landvinninger \u2013 i evnen til \u00e5 kontrollere verden, til \u00e5 handle. Assagioli forener \u00f8st og vest. Fungerer blandede ekteskap, eller skaper de filosofiske bastarder?)<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvordan hjelper psykosyntesen folk til \u00e5 skape denne olympiske holdningen av ubundet styrke?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Teknikker knyttes alltid til den enkeltes situasjon, s\u00e5 man kan ikke generalisere. Men jeg kan nevne to grunnleggende teknikker: disidentifikasjon<\/a> og trening av viljen.<\/p>\n

Jeg vil begynne med et fundamentalt psykologisk prinsipp. Vi domineres av alt det som v\u00e5rt selv identifiserer seg med. Normalt gj\u00f8r vi alle den feilen at vi identifiserer oss med ett eller annet innhold i bevisstheten og ikke selve bevisstheten. Noen mennesker identifiserer seg med sine f\u00f8lelser, andre med sine tanker, andre med sine sosiale roller. Men identifikasjonen med en del av personligheten tilintetgj\u00f8r den frihet som kommer fra \u00e5 oppleve sitt rene \u201cjeg\u201d.<\/p>\n

En krise stjeler ofte en persons funksjon eller rolle som vedkommende har identifisert seg med: en atlets kropp blir lemlestet, ens elskede stikker av med en omvandrende poet, den dedikerte arbeider m\u00e5 trekke seg tilbake. P\u00e5 denne m\u00e5ten tvinges man til \u00e5 disidentifisere seg, og en l\u00f8sning er kun mulig \u00e5 oppn\u00e5 gjennom en d\u00f8ds- og gjenf\u00f8dselsprosess, hvor personer trer inn i en mer omfattende identitet. Men en slik prosess kan foreg\u00e5 med et visst samarbeid.<\/p>\n

\u00d8velsen i disidentifikasjon og identifikasjon krever at man praktiserer oppmerksomhet og at man bekrefter: Jeg har en kropp, men jeg er ikke min kropp. Jeg har f\u00f8lelser, men jeg er ikke mine f\u00f8lelser. Jeg har en jobb, men jeg er ikke min jobb\u2026osv\u2026Systematisk introspeksjon kan hjelpe til med \u00e5 eliminere alle begrensede selv-identifikasjoner.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Denne teknikken ligner den buddhistiske vipassana-meditasjonen hvor man bare iakttar tanker, f\u00f8lelser og bilder som kommer forbi.<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Ja, og det f\u00f8rer til den erkjennelsen at iakttageren er forskjellig fra det som iakttas. Derfor er det naturlige stadium for selvet etter disidentifikasjonen en ny identifikasjon: Jeg erkjenner og bekrefter at \u201cJeg er ren selvbevissthet. Jeg er vilje og istand til \u00e5 lede, styre og bruke alle mine psykologiske prosesser og mitt fysiske legeme.\u201d M\u00e5let med disse \u00f8velsene er \u00e5 l\u00e6re \u00e5 disidentifisere seg n\u00e5r man vil, og \u00e5 skille selvet fra alle overveldende f\u00f8lelser, personer, tanker eller roller og erverve seg den ubundede og n\u00f8ytrale iakttagers overblikk og utsyn.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Jeg forst\u00e5r godt hvordan De kommer fram til opplevelsen av selvet som iakttager, men hvordan i all verden kan De p\u00e5st\u00e5 at viljen er i stand til \u00e5 regjere og styre alle de andre psykologiske funksjonene? Viljen synes \u00e5 v\u00e6re maktesl\u00f8s ovenfor infantile drifter. Noen ganger er den en maktesl\u00f8s fange som regjeres av en infantil tyrann. N\u00e5r depresjoner setter inn, verden bruser opp eller det seksuelle begj\u00e6ret sprudler. Da forekommer viljenskraften \u00e5 v\u00e6re svak, mer lik en aldrende forelder enn en handlekraftig sjef.<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Viljen kan p\u00e5 samme m\u00e5te som personlighetens andre funksjoner utvikles og styrkes systematisk. Dersom den er svak, kan den trenes opp gjennom regelmessig trening p\u00e5 samme m\u00e5te som muskler utvikles gjennom fysisk trening. Og dersom en person begynner med en svak vilje, kan han kanskje p\u00e5 n\u00e6rmest mirakul\u00f8st vis, som f\u00f8lge av overkompensasjon, utvikle en vilje som er sterkere\u00a0 enn normalt. Alle har tilstrekkelig vilje til \u00e5 starte utviklingen av mer.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (N\u00e5r noen snakker om \u00e5 utvikle viljeskraften ser jeg to motstridende bilder for meg. 1.) Den selvlagde person: Horatio Alger, Dale Carnegie, og \u201cHvordan man utvikler et sterkt jeg p\u00e5 30 dager\u201d. Jeg n\u00e6rer mistanke om overfladiskhet. 2.) Offeret: Nevrose er indre passivitet. Depresjon er till\u00e6rt hjelpesl\u00f8shet. Uten en sterk vilje<\/a> forblir mennesket et offer. Kanskje. Ambivalensen i<\/p>\n

forhold til viljesbegrepet, eller rettere sagt neglisjeringen av den, er i den moderne psykologi en avspeiling av forlegenheten ved \u00f8nske om personlig makt. V\u00e5rt begj\u00e6r etter makt er blitt uttrykt og kanalisert ut i vitenskap og teknologi, politikk og krig. Hvorfor ikke la utviklingen av indre styrke v\u00e6re et \u00e5penlyst m\u00e5l?)<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvilke andre teknikker bruker De til \u00e5 utvikle viljen med?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> La meg gj\u00f8re det helt klart: Psykosyntese handler ikke prim\u00e6rt om \u00e5 utvikle viljesstyrke. Styrke er en n\u00f8dvendig viljestilstand, men den er ikke hele viljen. Det er like viktig \u00e5 utvikle en intelligent vilje (ferdighetsvilje) og en god vilje. Vi har mange teknikker til utvikling av alle disse kvalitetene. Jeg behandler dem grundig i Viljens psykologi.<\/p>\n

En teknikk er \u00e5 visualisere den \u201cideelle modell\u201d. Se for deg, s\u00e5 levende som mulig hvordan ditt liv vil se ut dersom du hadde en sterk vilje. Visualiser at du har b\u00e5de det indre og det ytre herred\u00f8mme. Vi anbefaler ogs\u00e5 daglig bruk av noen \u201cunyttige \u00f8velser\u201d med det form\u00e5l \u00e5 styrke selvdisiplinen. Man kan beslutte seg for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en stol i 10 minutter, eller l\u00f8pe en mil om dagen, eller kontrollere et voldsomt temperament.<\/p>\n

Det er vanskeligere \u00e5 utvikle en intelligent vilje. Hvis viljen er i direkte opposisjon til sterke f\u00f8lelser eller drifter, vil viljen bli overveldet, og vi m\u00e5 derfor legge en strategi for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l vi vil n\u00e5. La oss for eksempel ta en person som er i begj\u00e6rets vold, og som \u00f8nsker \u00e5 befri seg fra denne besettelsen. Jo mer han tenker p\u00e5 besettelsen, jo sterkere blir den. Men greier han \u00e5 trekke oppmerksomheten sin tilbake og erstatte den med en ny interesse vil han kunne dyrke fram en nyttig \u201cbesettelse\u201d.<\/p>\n

Hvis man holder nye bilder opp foran sine \u00f8yne, er det en tendens til \u00e5 skape den virkeligheten som bildet viser. Det er en velkjent psykologisk lov. Bilder eller mentale forestillinger og id\u00e9er har en tendens til \u00e5 skape de fysiske tilstander og ytre handlinger som svarer til dem. Eller som William James sa: \u201cAlle bilder har en drivkraft i seg.\u201d<\/p>\n

Jeg bruker blant annet en meget enkel teknikk med noen kort, hvor det er trykt fremkallende ord som: RO, T\u00c5LMODIGHET, LYKKSALIGHET, ENERGI, GOD VILJE. N\u00e5r man plasserer disse kortene rundt om i rommet, s\u00e5 fremkaller de de holdninger og egenskaper som de symboliserer. Jeg bruker ogs\u00e5 kunstverk p\u00e5 samme m\u00e5te. For eksempel er \u201cFra Angelicos Transfiguration\u201d et , n\u00e5r en person kommer i kontakt med det transpersonlige Selv.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Er dette naivt, eller er det en klok bruk av vekselvirkningen mellom kropp og sinn? Jeg vet det ikke. Tilst\u00e5else: En aften stilte jeg et kort med ordet HERLIGHET opp i mitt hotellrom og ventet p\u00e5 resultatet. Om morgenen v\u00e5knet jeg opp i mugne, kr\u00f8llete lakener til solskinn som str\u00f8mmet inn, lyden av kirkeklokker og en gyllen dag full av florentinsk kaffe, Leonardo da Vinci, og\u00a0 \u2013 helt sikkert \u2013 herlighet. Men vi vet alle at slike holdningsmessige innpakninger skyldes suggesjon, gj\u00f8r vi ikke?)<\/p>\n

Keen:<\/strong> God vilje h\u00f8rer vel egentlig mer til i religion enn til psykoterapi. Kan ikke viljen v\u00e6re sunn om den ikke er god?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Nei. En person er alltid i en sosial kontekst. Han er ikke en isolert enhet. S\u00e5 jo mer konflikt, jo mer energi spilles ut. Hvis vi skal oppn\u00e5\u00a0 grunnleggende fred, m\u00e5 viljene harmoniseres. Selv-sentrering er utrolig \u00f8deleggende for det samarbeide som er n\u00f8dvendig for at en person kan leve et fullt liv i samfunnet. Hvorfor skal god vilje betraktes som en \u201cluksus\u201d-dyd som kun ang\u00e5r religi\u00f8se mennesker?<\/p>\n

Jeg vil g\u00e5 enda et skritt videre. Det samme prinsipp gjelder for et individs forhold til naturen og universet. Ingen person kan v\u00e6re s\u00e5 arrogant at han betrakter seg selv som uten forbindelse til universet. Om man liker det eller ei, s\u00e5 er mennesket en del av den universelle vilje, og det m\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te innstille seg p\u00e5 \u00e5 villig akseptere det universelle livs rytmer.<\/p>\n

Harmoniseringen og foreningen av den individuelle og den universelle vilje \u2013 den kinesiske identifikasjon med Tao, den stoiske aksept av skjebnen, eller den kristne Guds vilje \u2013 er ett av de h\u00f8yeste menneskelige m\u00e5l, selv om det sjeldent realiseres.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Inntil Maslow begynte \u00e5 snakke om metabehov, var psykologien i forlegenhet, s\u00e5 snart det var noe som lignet metafysikk eller religion. N\u00e5 ser det ut til at mystisisme og medisin g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. Inneb\u00e6rer en sunn selvbevissthet n\u00f8dvendigvis et religi\u00f8st engasjement?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Ikke n\u00f8dvendigvis. Det jeg kaller personlig psykosyntese, kan oppn\u00e5s gjennom en forst\u00e5else av det lavere og det mellomste ubevisste<\/a>. Men noen mennesker opplever kjedsommelighet og en f\u00f8lelse av meningsl\u00f8shet\u00a0 n\u00e5r de grunnleggende psykologiske behov er blitt dekket, og det er oppn\u00e5dd en viss grad av sunnhet, og de begynner en s\u00f8ken etter et h\u00f8yere m\u00e5l i livet. Som Jung formulerte det, er det nok for noen personer \u00e5 v\u00e6re normale og tilpasset, mens andre hungrer etter transcendens. Det er en ny \u201cfjerde kraft\u201d innenfor psykologien \u2013 den transpersonlige psykologi \u2013 som fors\u00f8ker \u00e5 utforske de behov og aspirasjoner som ligger utenfor selv-virkeliggj\u00f8relse og humanistisk psykologi.<\/p>\n

Keen:<\/strong> P\u00e5 Freuds tid var der en sterk kulturell sammensvergelse som hadde til hensikt \u00e5 undertrykke libidoen, \u00e5 tvinge den til \u00e5 forbli ubevisst. Mener De at det er en lignende sammensvergelse med den hensikt \u00e5 undertrykke den religi\u00f8se impuls? Vi ser ut til \u00e5 skamme oss like mye over v\u00e5rt begj\u00e6r etter mening, som det viktorianske samfunn skammet seg over ereksjoner og lyster som ikke kom fra hjertet.<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Det ser ut som mange mennesker frivillig har underkastet seg et spirituelt \u201chvitt snitt\u201d, en undertrykkelse av det sublime og en total fornektelse av det transpersonlige Selv.\u00a0 Derfor forblir det h\u00f8yere ubevisste stort sett ukjent for mange mennesker. En stor del av psykologien oppmuntrer til \u00e5 anlegge et nedvurderende selv-bilde ved \u00e5 hevde at alle religi\u00f8se og \u00e5ndelige impulser bare er sublimering av seksuelle instinkter. Denne formen for reduksjonisme ignorer det faktum at mange av de mest skapende mennesker i historien forteller om opplevelser av transpersonlig<\/a> natur. Med hvilken rett kan vi benekte at \u00e5ndelige drifter er mindre viktige, grunnleggende og fundamentale enn seksuelle og aggressive drifter?<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvorfor skulle mennesker undertrykke det sublime? Hva er det som er s\u00e5 truende ved paradis?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Det er ikke mer mystisk enn undertrykkelsen av seksuell ekstase. Vi frykter det sublime fordi det er ukjent, og fordi, hvis vi lukker virkeligheten inn i en form av h\u00f8yere verdier, forplikter oss til \u00e5 handle p\u00e5 en edlere m\u00e5te. Godhet, samarbeide, \u00e5 slippe selvopptatthet og ta ansvar for \u00e5ndelig vekst, f\u00f8lger med anerkjennelsen av det H\u00f8yere Selv.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvilken natur har det transpersonlige Selv? Snakker De om et vesen som er adskilt fra det selv vi har en direkte opplevelse av n\u00e5r vi er selv-oppmerksomme?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Min kj\u00e6re venn, jeg kan ikke fortelle Dem hvordan det transpersonlige Selv er. Maslow pr\u00f8vde \u00e5 beskrive det og h\u00f8ydepunkts opplevelsens natur i The Psycology of Being. Den direkte opplevelse av det transpersonlige Selv er sjelden og det samme gjelder med foreningen av det. Men mange mennesker har en viten om det, som er formidlet gjennom det h\u00f8yere ubevisste, eller overbevisstheten. Jeg kan<\/p>\n

beskrive noen av virkningene. Det manifesterte seg spontant i kreativiteten hos de store universelle geniene som Platon, Dante og Einstein. Andre kommer i forbindelse med det gjennom b\u00f8nn og meditasjon. Eller de f\u00f8ler kanskje et kall eller en dragning fra en h\u00f8yere kraft. Spr\u00e5ket er alltid utilstrekkelig n\u00e5r det dreier seg om transpersonlige og \u00e5ndelige opplevelser. Alle uttrykk er symbolske, og mange forskjellige symboler har blitt brukt: opplysning, psykens nedstigning til underverdenen, oppv\u00e5kning, renselse, transmutasjon, psykospirituell alkymi, gjenf\u00f8dsel og befrielse.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Jeg vil tro det finnes teknikker i psykosyntesen til utvikling av det transpersonlige Selv.<\/p>\n

Assagioli: <\/strong>Ja. Her virker teknikken med indre dialog fortreffelig. Man forestiller seg en vis person som kjenner svarene p\u00e5 de problemer man st\u00e5r ovenfor. Hvis man kunne f\u00e5 et intervju med dette mennesket, hva ville det s\u00e5 fortelle? Det er din indre l\u00e6rer\u2026.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Jeg er redd for at min indre guru er senil. Han gir meg motstridene r\u00e5d: ta det rolig\/arbeid hardere, risiker alt\/bli hvor du er, tillat deg \u00e5 skeie ut\/v\u00e6r fornuftig. Han kan aldri bestemme seg for om han er p\u00e5 Dionysos eller Apollons side.)<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Dersom man lytter etter et svar, kan det komme spontant gjennom en tredje person, en bok man leser eller gjennom utviklingen i det som skjer i og omkring en. Det er ogs\u00e5 alltid godt \u00e5 praktisere meditasjon. Noen ganger foresl\u00e5r jeg for klienten \u00e5 skrive et brev.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Til det transpersonlige Selv?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Ja, \u201cKj\u00e6re transpersonlige Selv\u2026..\u201d Pr\u00f8v og se hva som skjer.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hvilken adresse skal jeg sende det til?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Til det stedet hvor du sender dine sinte brev, n\u00e5r du forteller en du elsker eller en fiende hva du mener om ham.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Jeg kan aldri helt gjennomskue om psykosyntese teknikkene er naive eller brilliante. De forekommer meg \u00e5 v\u00e6re en smule for enfoldige. (Skal jeg innr\u00f8mme at jeg, etter g\u00e5rdsdagens m\u00f8te og hans \u201cenkle\u201d analyse av nevroser som \u00e5 v\u00e6re vaklende i beslutningssetet, da holdt opp med \u00e5 r\u00f8yke sigaretter for tid og evighet?) Det er en gammel tradisjon for \u00e5 forbinde visdom og t\u00e5peligheter. Er et vist menneske enfoldig? Er den forenkling som kommer med alderen visdom eller tretthet? Og er psykosyntese en moderne versjon av en visdomsskole? Hva er forskjellen p\u00e5 et vist menneske og en t\u00e5pe?<\/p>\n

Assagioli: <\/strong>Visdom er enda mer umoderne enn viljen. Den opprinnelige betydningen av visdom har intet med t\u00e5peligheter \u00e5 gj\u00f8re. Selvf\u00f8lgelig inneb\u00e6rer visdom \u00e5ndens st\u00f8rre enkelhet, men det er ikke enfoldighet. P\u00e5 kinesisk er tegnet for visdom en kombinasjon av vind og lyn. Det vise mennesket er ikke et som er uforstyrret og utbrent, men et som vinden ikke kan fange mer, og som sl\u00e5r ned som et lyn n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Visdom er forbundet med intuisjon, (det er derfor den er<\/p>\n

blitt oppfattet som en kvinne \u2013 Sophia) og med \u00e5 se tingenes helhet, og p\u00e5 den m\u00e5ten knytte den til det transpersonlige perspektiv. Det er evnen til \u00e5 leke med motsetningene og til \u00e5 skape en syntese. Jeg vil tro at alder hjelper med \u00e5 oppn\u00e5 noe av det perspektivet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape harmoni mellom de tilsynelatende motsetningene.<\/p>\n

Keen: <\/strong>Hvilke begrensninger har psykosyntese? Hvis De skulle kritisere deres eget system, hva ville de s\u00e5 kritisere?<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> Det m\u00e5 v\u00e6re Deres oppgave, men jeg skal nok. Mitt svar er paradoksalt. Psykosyntesens begrensinger er, at den ikke har noen grenser. Den brer seg for mye ut, er for omfattende. Dens svakhet er at den aksepterer for mye. Den ser for mange sider p\u00e5 samme tid, og det er et minus.<\/p>\n

Keen:<\/strong> (Det er mitt \u201cselverkjennende\u201d sp\u00f8rsm\u00e5l. De fleste \u201cber\u00f8mte\u201d mennesker f\u00e5r h\u00f8yst 8. Jeg gir Assagioli et rent 13-tall. Han ser inn bak sine egne \u00f8yne.)<\/p>\n

Keen:<\/strong> Hannah Arendt sier at tilgivelse er n\u00f8kkelen til handling og frihet. Uten tilgivelse styres livet av gjentagende tvangshandlinger og en evig syklus av bitterhet og gjengjeldelse. Allikevel letter kun f\u00e5 psykoterapeuter p\u00e5 hatten for den. Noen, som Janov, synes \u00e5 oppmuntre til bitterhet og vrede mot foreldre og samfunn, fordi de er kilden til den opprinnelige smerte. Fortell meg hva psykosyntesen har \u00e5 si om tilgivelse, ansvar og takknemlighet.<\/p>\n

Assagioli:<\/strong> I psykosyntesen legger vi vekt p\u00e5 individuell ansvarlighet. Like mye som hva som har skjedd en person, m\u00e5 vedkommende ta ansvar her og n\u00e5 for de endringer som han \u00f8nsker \u00e5 foreta i sin personlighet, og ikke bebreide sine foreldre eller samfunnet. Jeg er mot mange ting i det moderne samfunn, og er revolusjon\u00e6r, men vi m\u00e5 endre det innenfra, fordi det er v\u00e5rt samfunn. Jeg anbefaler forst\u00e5else for og medlidenhet med de mennesker som har s\u00e5ret en. Kanskje er man ikke s\u00e5ret s\u00e5 meget som man tror. Selvf\u00f8lgelig er vi betinget av fortiden, men vi har evnen til \u00e5 fornekte den, til \u00e5 g\u00e5 bort, til \u00e5 forandre oss. Foreldre s\u00e5rer for det meste deres barn av uvitenhet og ikke fordi de er ondskapsfulle, og det er frigj\u00f8rende \u00e5 tilgi dem som ikke vet bedre i stedet for \u00e5 gjemme p\u00e5 krenkelser og selvmedlidenhet. Tilgivelse blir ogs\u00e5 enklere n\u00e5r man kommer i kontakt med menneskehetens virkelige lidelse. Jeg har et forslag som g\u00e5r ut p\u00e5, at unge mennesker som ledd i deres utdannelse<\/a> skal bes\u00f8ke sykehus, institusjoner for sinnslidende og slummen, slik at de kommer i direkte kontakt med menneskelig lidelse uten at teorier, statistikker eller politiske ideologier kommer imellom.<\/p>\n

Keen:<\/strong> Etter religionens forfall i Vesten og tapet av overgangsritualer \u2013 f\u00f8dsels-og d\u00f8dsritualer \u2013 er det blitt psykologiens oppgave \u00e5 hjelpe mennesker med \u00e5 klare overgangskriser og skjellsettende situasjoner Hvordan har De det med d\u00f8den? Som 85-\u00e5rig, hvordan ser den ut for Dem?<\/p>\n

Assagioli: <\/strong>D\u00f8den er f\u00f8rst og fremst som en ferie for meg. Det er mange hypoteser om d\u00f8den, og id\u00e9en om reinkarnasjon forekommer meg \u00e5 v\u00e6re den mest fornuftige.<\/p>\n

Jeg har ikke noen direkte viten om reinkarnasjon, men med min tro kommer jeg i godt selskap med hundrevis av millioner av \u00d8stens mennesker, med Buddha og mange andre i Vesten. D\u00f8den er en normal del av en biologisk syklus. Det er mitt legeme som d\u00f8r, og ikke hele meg. S\u00e5 det bekymrer meg ikke s\u00e5 mye. Jeg kan d\u00f8 i kveld, men jeg vil gladelig ta et par \u00e5r til med \u00e5 utf\u00f8re det arbeide som interesser meg, og som jeg tror, gavner andre. Jeg er til r\u00e5dighet. Humor hjelper ogs\u00e5, akkurat som proposisjonssans. Jeg er et individ p\u00e5 en liten planet i et lite solsystem i en av galaksene.<\/p>\n

Keen: <\/strong>(Det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 vite hva som beviser et verdenssyns gyldighet og den terapi som bringer v\u00e5re liv til torvs. Alle former for terapi har dramatiske suksesser og like s\u00e5 dramatiske fiaskoer. Et bevis\/motbevis for suksess i psykosyntesens tilfelle kunne v\u00e6re dette allment fattelige: Da Assagioli snakket om d\u00f8den var det ingen endring i hans stemme eller tonefall, og lyset spilte stadig i hans m\u00f8rke \u00f8yne, og hans munn var hele tiden n\u00e6r ved \u00e5 smile.)<\/p>\n

 <\/p>\n

Roberto Assagioli d\u00f8de den 23. august, gammel og mett av dage.<\/strong><\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n
\n<\/div>\n
<\/div>\n
\"Sam<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
\n
\n

Sam Keen, som er konsulterende redakt\u00f8r p\u00e5 Psycology Today har en mastergrad i teologi fra Harvard Divinity School og en Ph.D. i filosofi og religion fra Princeton. Han har undervist ved<\/em><\/p>\n

Rutgers University, Louisville Presbyterian Seminary og Prescott Colleges Center for the Person i<\/em><\/p>\n

Arizona. Han er freelanceskribent og underviser, hans b\u00f8ker innebefatter: Apology for Wonder, To a<\/em><\/p>\n

Dancing God, Telling your Story og Voices and Visions.<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/div>\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese. Intervjuet er et av de beste levende vitnesbyrd p\u00e5 den visdom som gjorde Assagioli kjent over hele verden og som gjorde han til \u201cFar\u201d til psykologi med sjel.   For mer enn et halvt \u00e5rhundre […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_genesis_hide_title":false,"_genesis_hide_breadcrumbs":false,"_genesis_hide_singular_image":false,"_genesis_hide_footer_widgets":false,"_genesis_custom_body_class":"","_genesis_custom_post_class":"","_genesis_layout":"","footnotes":"","tve_updated_post":"","tve_custom_css":"","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":0,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-4966","post","type-post","status-publish","format-standard","category-psykosyntese-artikler","entry","has-post-thumbnail","override","gs-1","gs-odd","gs-even","gs-featured-content-entry"],"yoast_head":"\nRoberto Assagiolis gylne middelvei - Interview Sam Keen<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Roberto Assagiolis gylne middelvei - Interview\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2017-05-31T01:22:12+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-08-17T23:34:41+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"585\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"940\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kenneth S\u00f8rensen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\"},\"headline\":\"Roberto Assagiolis gylne middelvei – Interview\",\"datePublished\":\"2017-05-31T01:22:12+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:41+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/\"},\"wordCount\":5491,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"http:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram.jpg\",\"articleSection\":[\"psykosyntese artikler\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/\",\"name\":\"Roberto Assagiolis gylne middelvei - Interview Sam Keen\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"http:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram.jpg\",\"datePublished\":\"2017-05-31T01:22:12+00:00\",\"dateModified\":\"2026-08-17T23:34:41+00:00\",\"description\":\"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#primaryimage\",\"url\":\"http:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram.jpg\",\"contentUrl\":\"http:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/ovaldiagram.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Roberto Assagiolis gylne middelvei – Interview\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"description\":\"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#organization\",\"name\":\"kentaur consult as\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2017\\\/05\\\/Hovedlogo_rod_600.png\",\"width\":600,\"height\":208,\"caption\":\"kentaur consult as\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/PSselfmastery\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.linkedin.com\\\/in\\\/kenneth-srensen-7140492\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6\",\"name\":\"Kenneth S\u00f8rensen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617\",\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/wp-content\\\/litespeed\\\/avatar\\\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617\",\"caption\":\"Kenneth S\u00f8rensen\"},\"sameAs\":[\"http:\\\/\\\/www.kennethsorensen.dk\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/theseventypes\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/@psychosynthesis_selfmastery\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/kennethsorensen.dk\\\/nb\\\/author\\\/admin\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Roberto Assagiolis gylne middelvei - Interview Sam Keen","description":"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Roberto Assagiolis gylne middelvei - Interview","og_description":"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.","og_url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/","og_site_name":"Kenneth S\u00f8rensen","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","article_published_time":"2017-05-31T01:22:12+00:00","article_modified_time":"2026-08-17T23:34:41+00:00","og_image":[{"width":585,"height":940,"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Kenneth S\u00f8rensen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kenneth S\u00f8rensen","Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/"},"author":{"name":"Kenneth S\u00f8rensen","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6"},"headline":"Roberto Assagiolis gylne middelvei – Interview","datePublished":"2017-05-31T01:22:12+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:41+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/"},"wordCount":5491,"publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg","articleSection":["psykosyntese artikler"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/","name":"Roberto Assagiolis gylne middelvei - Interview Sam Keen","isPartOf":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg","datePublished":"2017-05-31T01:22:12+00:00","dateModified":"2026-08-17T23:34:41+00:00","description":"Sam Keen, som var redakt\u00f8r i Psychology Today, g\u00e5r i dette fremragende intervjuet tett p\u00e5\u00a0 Roberto Assagioli og hans psykosyntese.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#primaryimage","url":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg","contentUrl":"http:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/ovaldiagram.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/roberto-assagiolis-gylne-middelvei\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Roberto Assagiolis gylne middelvei – Interview"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#website","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","name":"Kenneth S\u00f8rensen","description":"Energipsykologi, meditation og psykosyntese - artikler, b\u00f8ger, videoer ...","publisher":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#organization","name":"kentaur consult as","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Hovedlogo_rod_600.png","width":600,"height":208,"caption":"kentaur consult as"},"image":{"@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/PSselfmastery\/","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/kenneth-srensen-7140492\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/#\/schema\/person\/11ef25b3b28c8482d5ec69f8511ffea6","name":"Kenneth S\u00f8rensen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617","url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617","contentUrl":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/wp-content\/litespeed\/avatar\/f657f70280e9208f6732fa1c3bc34dfe.jpg?ver=1792392617","caption":"Kenneth S\u00f8rensen"},"sameAs":["http:\/\/www.kennethsorensen.dk","https:\/\/www.facebook.com\/theseventypes\/","https:\/\/www.youtube.com\/@psychosynthesis_selfmastery"],"url":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"Kenneth S\u00f8rensen","author_link":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/author\/admin\/"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4966","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4966"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4966\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31306,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4966\/revisions\/31306"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4966"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4966"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kennethsorensen.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4966"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}