Empati

Roberto Assagioli definerer empati på følgende måte:

”Empati. Uansett intellektuell forståelse, er en ekte, eksistensiell forståelse (av et annet menneske) ikke mulig uten empati. Det vil si å projisere sin bevissthet inn i et annet vesens. Dens utvikling og bruke krever en holdning av upersonlighet og selvforglemmelse. Det kan man oppnå ved aktivt å vekke opp, eller la seg gjennemtrenge av en dyp menneskelig interesse for den person man har en vilje til å forstå. Det betyr å nærme seg han eller hun med sympati, med respekt.

Og til og med med en beundring som et ”Du”, og på den måte etablere et dypere
indre forhold. Denne fremgangsmåten kan utdypes til den blir først en levende
kontakt, og deretter en forbigående eller midlertidig identifikasjon. Man kan forestille seg at man er blitt– at man er – denne personen. Man kan forsøke å
forstå vedkommendes tanker og følelser, samt se seg i forskjellige omgivelser og situasjoner, og så fremkalle personens mentale og emosjonelle reaksjoner på
dem.

En slik empati blir gjort mulig av den menneskelige naturs faktuelle og
fundamentale enhet som eksisterer under, og på tross av alle individuelle og gruppe forskjeller. I hver og en av oss er det potensielt alle menneskets
elementer og kvaliteter, kimen til alle dyder og laster.

I hver og en av oss er det en potensiell forbryter, helgen eller helt. Det er et spørsmål om forskjellig utvikling, vurdering, valg, kontroll og uttrykksmåte.

Empatisk trening hjelper en ikke kun til å oppnå en sann forståelse av
andre, men bidrar også til en mer favnende menneskelighet. Den gir en innsikt i den menneskelige naturs vidunder og mysterium, der det finnes så mange og
kontrasterende elementer side om side. Godhetens kjerne og mulighetene for
forandring eksisterer i forbryteren, på samme måte som svakhetene.

Ufullkommenhetene og de primitive drifter kan finnes i alle store mennesker.
Vi blir oppmerksomme på de konflikter som foregår inne i begge disse ekstreme
menneskelige typer, og i alle de midt i mellom, og på den lidelse den medfører.

Vi gjenkjenner og ser likhetene til vår egen. På den måte blir vi kvalifisert til å droppe den normale tilbøyelighet til å dømme andre. I
stedet gjennomtrenges vi av en fornemmelse av medfølelse, fellesskap og solidaritet.”»… empati, er evnen til å trenge inn under huden på andre ved hjelp av den intuitive forestillingsevne, og bli klar over de virkninger
våre ord og handlinger kan skape.»

Roberto Assagioli, Viljens Psykologi