Psykosyntesen betrakter samvittigheten som et viktig uttrykk for det Høyere Selv. Roberto Assagioli sier følgende:
“Det er et punkt som kanskje krever ytterligere forklaring, nemlig at det finnes forskjellige nivåer av moralsk samvittighet og at det er veldig viktig å skjelne mellom disse.
På den ene siden er det den moralske samvittighet som Freud beskriver utførlig under navnet «Over-jeg», som i stort omfang rommer foredremessige forbod og befalinger.
Denne form for samvittighet er så og si på personlighetens nivå og er i stort omfang knyttet til en meget sterk følelse av frykt for konsekvenser, frykt for å gjøre de gale tingene m.m. Den rommer en stiv eller streng og nesten barnslig «sort og hvit» form for moral.
Den moralske samvittighet som stammer fra det spirituelle Selv er omvendt og veldig annerledes. Den er en klok og elskelig form for moralsk samvittighet. Den er ikke streng eller barsk og følger i et visst omfang de prinsipper som utmerket er kommet godt til uttrykk med Kristi ord:
«Elsk din neste som deg selv». Det betyr «elsk deg selv» med virkelig visdom og en forståelse av personlighetens problemer. Denne formen for samvittighet er derfor ikke stiv eller streng, og utover å romme spesielle regler for adferd har den også spesielle universelle verdier knyttet til seg».
Psychosynthesis, s.232
« Tilbake til ordbokens indeks
