Viljen er en av de sentralepsykologiske funksjoner som Psykosyntesen arbeider med å utvikle (se viljen og viljens stadier). Roberto Assagioli antar at viljen består av tre aspekter, som han kaller den sterke, den intelligente og den gode vilje.
Man kan ha sterk og intelligent vilje i overflod, men har man ikke god vilje, så vil man ikke lykkes med sine planer på lang sikt. Sterk og intelligent vilje uten god vilje vil nemlig ofte være en selvisk vilje, som er velegnet til å trumfe igjennom sine ønsker (sterk vilje) eller manipulere sine omgivelser (intelligent vilje). Disse handlingene bærer frukten til sin egen destruksjon, da vold og trykkavler motvold og mottrykk.
Hitler og Rasputin var begge begavet med mengder av sterk og intelligent vilje men deres handlinger førte til deres egen selvdestruksjon. Den gode vilje er forbundet med et godt formål for handlingen. At den bakenforliggende motivasjonen og hensikten er godgjørende for andre enn seg selv. Den gode vilje springer ut fra essensen til den høyere Selvs transpersonlige vilje, som alltid har det beste for alle i sikte. Den menneskelige sjel ønsker å tjene.
At formålet er godt betyr ikke at noen av delmålene ikke kan bidra til å oppfylle personlige behov som for eksempel å tjene penger til å dekke dagens behov og veien videre (les mer under viljens stadier). Erfaringsmessig er det slik at mennesker med mye god vilje mangler sterk vilje og omvendt. Roberto Assagioli sier: vilje er en vilje til å gjøre godt, det er en vilje som velger og som ønsker det gode. Den kan sies å være uttrykk for kjærlighet
Hentet fra Viljens Psykologi
« Tilbake til ordbokens indeks
