Et begrep som er hentet fra psykologen C.G.Jungs analytiske psykologi. Intet menneske er en øde øy, vi er dypt forbundet til våres medmennesker fordi vi deler det samme liv og lever i den samme verden.
Det kollektivt ubevisste er det «transrasjonelle» lag i den kulturelle og sivilisatoriske innflytelse som vi er underlagt. Det kollektivt ubevisste er alle de lavere såvel som høyere erfaringer, som er nedfelt i vårt følelses nasjonen, Gud, mennesket, naturen osv. Det er en form for nedarbeidede forestillingsbilder som alle mennesker preges av og bærer videre til de neste generasjoner.
I artikkelen Jung og psykosyntesen definerer Roberto Assagioli det kollektivt ubevisste slik: “Jungs mest betydningsfulle birdag til det ubevisstes psykologi representeres av hans utstrakte studier av det kollektivt ubevisste. Før han hadde psykoanalysen nesten utelukkende engasjert seg med studier av det personlige ubevisste. Jung viste slik det store innholdet av kollektive psykologiske elementer og krefter som utøver en sterk virkning på menneskets personlighet.
I mitt skjema over psykens struktur ligger det kollektive ubevisste uten for den personlige psyke. Se ovaldiagrammet. Skillelinjen er stiplet, for å vise den stadige utveksling som finner sted mellom det kollektive og det personlige ubevisste. Det ubevisste finnes på alle nivåer i den personlige, som i den kollektive psyke.
Det kollektive ubevisste er en enorm verden, som strekker seg fra det biologiske til det spirituelle nivået. Det må skilles mellom det opprinnelige, beskaffenhet, kvalitet og verdi. Det bør legges merke til at Jung ofte ignorerer disse sonderinger: han snakker om det kollektivt ubevisste under ett, og er tilbøyelig til å blande sammen det han kaller «arkaisk», dvs det som stammer fra den urgamle kollektive menneskelige erfaring med det som er høyere (vi ville kalle det det overbevisste), og det som befinner seg i den spirituelle sfære.
Jung snakker om «arketyper» som «forestillinger»; men undertiden beskriver han dem som arkaiske, rase forestillinger som er ladet med en sterk emosjonell tone og som har akkumulert seg igjennom århundrene. Ved andre sammenhenger behandler han dem som prinsipper, som «ideer» og han foreslår selv deres slektskap med Platons idéer.
I virkeligheten er det ikke bare en forskjell, men en reell motsetning mellom disse to oppfattelsene av «arketyper». Denne forvirring får forskjellige konsekvenser som bør diskuteres. Diskuteres på teoretisk nivå, for det er en fare for å gjøre skade iterapisituasjonen, hvilket jeg vil få mulighet til å nevne når jeg behandler Jungs terapi.
Etter min mening kan det sies, uten å være respektløs, at Jung selv har vært dominert av den potente fasinasjonen av det kollektivt ubevisste, som han oppfordrer sine pasienter til å være på vakt ovenfor.
« Tilbake til ordbokens indeks
