Roberto Assagioli definerer selviskhet på følgende måte i artikkelen Trening av viljen:
Selviskhet, derimot, er et resultat av den fundamentale trang til selvoppholdelse og selvhevdelse, resultatet av ønsket om å besitte og dominere.
Det finner hele tiden hindringer i veien som hindrer en i at ønsket tilfredsstilles.
Det vekker aggresjon og vold og en tilskyndelse til å ødelegge det som vanskeliggjør oppnåelsen av ønskedes mål.
Selviskhet er dypt rotfestet i mennesket og har alltid eksistert, men i våre tider antar den markante og farlige former, fordi det moderne liv forsyner oss med sterkere stimuli, færre begrensinger og flere maktfulle destruktive midler.
Å kontrollere selviskhet er derfor ikke bare et moralsk krav, det er en nødvendighet for sosial sikkerhet.
