Psykosyntese er en selvutviklingsfilosofi og en sosial og relasjonspsykologi. Det er også en metode som styrker nærvær, autentisitet og harmoni i mennesker, grupper og samfunn.
Introartikkel av Kenneth Sørensen
Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.
Psykosyntese er en psykoterapeutisk metode for healing, samt en selvutviklingsvei som beskriver de muligheter vi alle har for å bli sunne, velfungerende mennesker i harmoni med oss selv og verden.
Psykosyntesen sin far er den italienske lege og psykiater Roberto Assagioli (1888-1974). I løpet 1900-tallet bidrog han med utviklingen av den vitenskaplige psykologien som ved starten av det 20. århundre var en ny vitenskap. Assagioli tok aktiv del i utviklingen og utbredelsen tre psykologiske revolusjoner: psykoanalysen, den humanistiske og transpersonlige psykologi.
Utviklingen av psykologien kan beskrives som en gradvis utforskning av hva et menneske er, individuelt såvel som sosialt. Assagioli utformet en psykologisk visjon som omfattet hele mennesket, fra de ubevisste drifter som Freud kartla, til de spirituelle høyder som østens yogier har beskrevet.
I et intervju beskriver Assagioli sin missjon således: ”I et av sine brev forteller Freud: ”Jeg er kun interesseret i kjelleren av mennesket”. Psykosyntesen er interesseret i hele bygningen. Vi vil bygge en heis, som gir adgang til alle nivåene av personligheten. En bygning med kun en kjeller er tross alt meget begrenset. Vi ønsker å åpne opp til terrassen, hvor du kan sole deg eller kikke på stjernene. Vårt mål er syntesen av personligheten”. (Keen, 1974)
Assagioli fokuserer mer på syntesen enn av analysen av personligheten. Han mente at psykoanalyse kun er det første skrittet i en livslang prosess. Det er ikke tilstrekkelig å analysere personlighetens enkeltdeler i ”kjellerregionen”, vi må også bringe disse dele sammen i en syntese. Når Assagioli snakker om syntese, er det integrasjonen av hele mennesket med alt hva det inneholder i et positivt samspil med omverden.
Assagiolis ovaldiagram
Assagioli er kjent for sin personlighetssmodel ”the Psychosynthesis Egg Diagram” eller ”ovaldiagrammet”. Dette diagrammet viser samspillet mellom de bevisste og ubevisste sidene i mennesket.
Her er en ultrakort gjennomgang:
Den nederste del av ovalen er det lavere ubevisste, og dette område svarer til Freuds ID og inneholder de basale drifter i mennesket som behovet for overlevelse, sikkerhet og trygghet.
Det midterste område er det mellomste ubevisste, som inneholder energier, ressurser og verdier som tilhører den bevisste del av personligheten som behovet for selvverd, annerkjennelse og selvaktualisering. Det er her vi trer i karakter som selvbevisste mennesker.
Den øverste delen av ovalen kalles det overbevisste. Her finne vi den spirituelle del av mennesket, vår tilgang til sublim kreativitet, opplevelsen av enhet, mening og formål.
Ovalen er transparent slik at energier kan flyte mellom det individuelle og kollektive psykiske liv, og området utenfor ovalen er det kollektivt ubevisste. Dette er menneskhetens kollektive erfaringer, ideer, billeder og emosjoner.
I midten av ovalen har vi det bevisste jeg, den indre bevissthet eller iakttageren, hvor vi kan samle alle våre ressurser til en selvstendig identitet. Assagioli sin definisjon av Jeg-et er meget forskjellig fra andre psykologier: jeg-et er ikke tanker, følelser eller sansninger, men den rene bevissthet. Her refererer han til den samme forståelse av identitet som de østlige yogaskolene.
Jeg-et har et bevissthetsfelt der vi vi blir oppmerksom på hva vi opplever. Her kan vi observere hvordan tankene, følelsene og sansene våre oppstår.
Jeg-et er forbundet med en stjerne i toppen av diagrammet som er sjelen eller det transpersonlige selv (som Assagioli kaldte det for). Sjelen er den innerste essens i mennesket, vår spirituelle kjerne der vi kan oppleve vår forbindelse med livet. Sjelen rommer vår iboende godhet, sannhet og skjønnhet samt behovet for å gjøre en forskjell i verden.
Hele den psykosyntesiske filosofien handler om å integrere disse elementer i mennesket med tanke på å leve et kreativt og meningsfullt liv i harmonisk samspill med verden.
De syv kjernebegrepene – Psykosyntesens sjel
Assagiolis tilgang og visjon er unik i en vestlig sammenheng fordi han motsetning til den tradisjonelle psykologien inkluderer østens visdom. Kort tid før sin død beskrev Assagioli Psykosyntesen sine syv kjernebegreper – en beskrivelse av essensen av Psykosyntesen. Disse kjernebegrepene er helt sentrale og gir Psykosyntesen sitt unike særpreg. De består av de følgende innsiktene og teknikker:
Disidentifikasjon er det første kjernebegrepet Assagioli nevner. Disidentifikasjon er vår evne til å ta et skritt tilbake i vår bevissthet og reflektere over hva som skjer i oss. En forutsetning for å oppleve vårt sanne selv er at vi frigjør oss fra alle de indre stemmer som vi har identifiseret oss med i forbindelse med vår oppvekst slik som foreldrestemmer, kulturelle normer og andre ytre påvirkninger. Disidentifikasjon er den helt sentrale teknikken i Psykosyntesen og baserer seg på østens neti-neti metode, som betyr ’ikke det eller det’. Her trener vi oss i å gi slipp på identifikasjoner med tanker, følelser og sansninger for å erkjenne at man er faktisk er ren bevissthet. Det er igjennom disidentifikasjon vi oppdager selvet som ren bevissthet.
Selvet, beskrives som et senter av ren bevissthet og er det bevisste Jeg, den våkne erkjennende selvbevissthet i etthvert menneske. Selvet er ikke egoet eller personligheden, tanker, følelser eller kroppen, men selve våkenheten i mennesket. Den beste fremgangsmåten for å kontaktet selvet er gjennom nærværsmeditasjon, mindfulness og andre former for introspeksjon. Når vi oppdager selvet, opplever vi sentrering, dvs. vi finner et kjærlig og stabilt indre sted hvor vi kan observere det som foregår i vår bevissthet. Dette er et roligt, fredfyldt sted i senteret av personlighetens storm, og den gir oss større mulighet for å bruke viljen vår til å bevisst velge hva vi ønsker å identifisere oss med.
Viljen er den iboende kraft som vi bruker når vi bevisst velger noe. Viljen en kraft som dreier seg om viljen-til- å -være-seg-selv, og derfor er det viljen som fører til autensitet. Assagioli skjelner mellom den sterke, gode og intelligente vilje, men også mellom den personlige og spirituelle vilje. Viljens oppgave er ikke å undertrykke elementer i personligheten, men å lede og regulere det som kommer ut i handling, baseret på de valg vi tar.
Syntese er en prosess hvor vi samler, harmoniserer og forener det i oss som er adskilt og fragmentert. Det er gjennom kærlighetens og viljens kraft at dette blir mulig. Når vi opplever det stedet i oss hvor vi kan romme hva vi inneholder i en kjærlig aksept, da har vi tatt det første skritt mod syntese. Kjærligheten forløser skygger, healer sår og skaper en harmonisk psykologi. Selvet er kjærlighetens kilde fordi vår essens er kjærlighet – dette erkjenner vi når vi oppdager det kjærlige vitne. Men syntese krever også vilje, dvs. evnen til å velge våre identitet. Der er noe i oss som er autentisk, og vi har et biologisk samt et psykologisk og spirituelt DNA som skal utfoldes. Når vår intensjon er å velge våre sanne og unike identitet, skapes det samtidig en retning og fokus på dette målet. Syntese skapes med andre ord i foreningen av selvets feminine og maskuline kraft.
Idealmodellen er en visjon av hva vi har mulighet for å bli, og det er denne modellen vi setter kjærlighet og vilje inn på å realisere. Idealmodellen er en teknik som er hentet fra Raja Yogaen, som Assagioli var dypt inspirert av. Ved å visualisere og anvende den skapende forestilling kan vi gradvis skape en helt ny identitet basert på våre bevisste valg. Visualiseringen fremkaller de tankene, følelsene og handlingene som vi forestiller oss, for ”som et menneske tenker i sitt hjerte, således blir det”.
Det overbevisste er menneskets takterrasse, for å bruke Assagioli sitt bilde på mennesket som en bygning. I det overbevisste finner vi den kreative inspirasjonen, genialitet, humanitet og altruistiske impulser. Når vi får adgang til det overbevisste, utvider vi våre bevissthed og opplever oss selv som en integreret del av verden og kosmos. Det er i kontakten med det overbevisste at vi får høydepunktsopplevelser, og erkjennelsen av at vi er dypt forbundet med eksistensen.
Det transpersonlige Selv eller sjelen er den udødelige delen av oss, den essens som er vis, kjærlig og sterk. Vi opplever især sjelen gjennom vår intuisjon, som en indre veileder som forteller oss hva som er meningsfullt og sant for oss. Sjelen gir oss vårt kall til å utgjøre en forskjell i verden, ikke bare for oss selv og våre kjære, men for alle mennesker vi omgås og kommer i kontakt med. Sjelen gir oss adgang til det stedet i oss hvor vi erkjenner vår storhet og dype forbindelse med livet. Sjelen er som skjønnhet en subjektiv opplevelse som må erkjennes, og Psykosyntesen har utviklet en lang rekke teknikker som gjør dette mulig.
Sett ut fra de syv kjernebegreper blir det forhåpentlig tydelig at Psykosyntesen er langt mer enn en selvutviklingsteknikk. Det er en psykologisk visjon som beskriver vår selvutvikling og den rolle vi spiller i verden. Det er en visjon om en harmonisk verden som er integreret og forbundet i en humanitet som favner brett og høyt.
I menuen artikler og video kan du finne mange artikler om Psykosyntese og 10 undervisningsvideoer som går i dybden på det psykosyntesiske univers .
I 2015 ga jeg ut boken Psykosyntesens Sjæl – En vej til større frihed, nærvær og power, den kan du kjøpe her: Paperback DK + E-bog DK
