Hva betyr det å være autentisk eller ekte? Roberto Assagioli gir en indikasjon på dette i “Viljens Psykologi“:
“Jeg vil bare påpeke en feil som vi ofte gjør når vi blir klar over motivene i oss. Jeg har anbefalt teknikken ” late som om “, det vil si å opptre som om en viss psykologisk holdning eksisterte i oss, i stedet for det motsatte.
Noen er sjokkerte over denne metoden fordi de anser det som hyklersk. De sier: «Hvis jeg er sint og føler uvilje mot noen, enten årsaken er god eller dårlig, og jeg deretter behandler ham med vennlighet og smil, så er jeg ikke autentisk og tro mot meg selv.”
Men i virkeligheten er ikke det et spørsmål om hykleri, men et spørsmål om det psykologiske mangfoldet som finnes i hver enkelt av oss. Det ville være hyklersk hvis vi “late som om” med det formål å lure andre med egoistiske motiver, eller hvis vi lurte oss selv til å tro at våre lavere motiv ikke eksisterte. Men hvis vi, når en fiendtlig impuls mot en person oppstår i oss, opplever at vårt sanne og ekte selv ikke er enig i, og nekter å identifisere seg med det impulsen innebærer, så kan vår sanne vilje velge det gode motiv og handling til tross for trangen for å behandle den andre dårlig. Vi kan velge det motivet som vi ønsker å få fram.
Vanligvis har motsatrettede motiver og incentiver i oss en tendens til å nøytralisere hverandre, men vår oppgave består i å intensivere ”potentialet” i den gode viljes energier og forstå at de ikke kun nøytraliserer de fjendtlige driftene, men også er sterkere end dem. Dog med den reservasjon, at vi ikke må falle i den Victorianske felle ved å fortrenge og dermed lide under de reaksjonene som oppstår fra undertrykte og fortrengte energier.
Skulle de fjendtlige tendensene f.eks bli meget intense, så er metoden ”å handle som om” ikke tilstrekkelig, og hvis den anvendes forhastet, kan den fremkalle uønskede resultater. I disse tilfeller bør metodene harmløs ”avladning” (katarsis), transmutasjon og sublimering først anvendes. Med dette anbefaler jeg ikke, at man aldri blir aggressiv eller havner i krangel. Det jeg mener er at man har det frie valg, hvorvidt og i hvilken utstrekning man vil gi direkte uttrykk for impulsen eller motivet, også når det er tale om en dypfølt vrede eller sårethet. Når vi foretar dette valget og tar denne beslutning, kan vi anvende ressursene fra den klare forståelse, såvel som det Transpersonlige Selvs veiledning. Poenget er at valg og beslutninger er mulige. En handling, født av vilje og hensikt, består altså av en beslutning om å akseptere eller ikke akseptere en impuls. Autentisitet består ikke i å gi etter for et dårligt motiv kun fordi det eksisterer.
Sett i dette lyset kan dét å opptre på en menneskekjærlig måte selv om man føler sinne, være den høyeste form for oppriktighet, for det svarer til det vi ville ønske vi var, og allerede delvis er. Denne erkjennelsen eliminerer misforståelsen om autentisitet. Faktisk opptrer mange dårlig, og unnskylder seg med at de bare er ekte. Men det er ofte hulemannens ektehet. Metoden ”å opptre som om” vi besitter de ønskede følelser, er hverken humbug eller hykleri. Det er en effektiv måte å bli mer og mer det vi ville ønske at vi kunne være hele tiden. Vi er essensielt og på ekte vis det vi vil være, selv om vi ofte ikke evner å manifestere det.
Roberto Assagioli i Viljens Psykologi
Vil du vide mere om Psykosyntesens psykologi, så vil vi anbefale Psykosyntesens Sjel av Kenneth Sørensen eller Viljens Psykologi av Roberto Assagioli og mange av de andre spennende bøker i bokhandelen.
« Tilbake til ordbokens indeks