Kritikk er en måte å uttrykke motvilje på. Siden jeg har snakket om dette ved andre anledninger, vil jeg her nøye meg med å sitere hva Henry Ford sa:
“Finn ikke feil, finn løsninger. Alle kan klage over ett eller annet.» En stor del av vårt dårlige humør, mye av våre lidelser og ulykker stammer fra andre menneskers kritikk, og på grunn av den betydning vi tillegger deres meninger om oss.
Det er virkelig noe av det mest nytteløse vi kan gjøre. Vi kommer ofte ut for kritikk, så det er bedre å kjenne til og akseptere den fra begynnelsen!
En buddhistisk tekst, Dhammapada, som går tilbake flere hundre år før Kristus sier: «Dette er et gammelt ord, O Atula! De kritiserer dem som taler, de kritiserer dem som tier, enda de som kun taler litt kritiseres, ingen i verden unngår bedømmelse. En annen talemåte som hjelper med å beseire denne tendens:
«De sier. Hva sier du? La dem si! Og endelig et østerlandsk ordtak: «Hundene gjør, karavanene passerer.»
En effektiv måte å innta en ikke-reagerende holdning på, både ytre og indre, er å erkjenne at de som er uvennlige eller betraktes som fiender er nødvendige.
Inavat Khan har sagt: «Mine venner får meg til å falle i søvn, mine fiender holder meg våken. Adler var en psykoterapeut som i stor grad viet seg til forbedring av menneskelige relasjoner ved å eliminere uvennlig selvhevdelse.
Han skrev disse kloke ordene: «Mine fiender har alltid vært en velsignelse for meg. Når de ikke bekjemper mine idéer , tar de dem til seg og hevder at de er deres egne, men på den måten gir de dem større utbredelse. Uansett om det jeg mener å ha oppdaget, kalles Freudiansk eller ikke, så er det uten betydning for meg.
Jeg mener det er sant og av permanent verdi for menneskeheten, og det gjør meg lykkelig.» Så la oss derfor erkjenne nytten av fiender. Dessutan skal det to stykker til i et fiendeskap: viss en er min fiende, og jeg ikke er hans fiende, er det ikke noe fiendeskap.
Av Roberto Assagioli, fra artikkelen «Munterhet«.
« Tilbake til ordbokens indeks
