Dantes ’Guddommelige komedie’ er en enestående dramatisering av det menneskelige geni som kan sammenlignes med Goethes ’Faust.’ Et av de spesielle karaktertrekkene er at Dante fullt bevisst brukte symbolikken.
I hans teoretiske avhandling ”Il Convivio” (Festen) uttrykker han klart at det er fire forskellige tolkninger av den Guddommelige komedie. Den første er den litterære tolkning. Den andre er allegorisk, det vil si symbolsk, men med en symbolikk av menneskelig og poetisk art. Et eksempel hentet fra mytologien er en demonstrasjon på dette. Den tredje er en moralsk tolkning som befinner seg på et høyere nivå enn den allegoriske. Men det er en fjerde og enda høyere tolkning som han kaller anagogisk, og som fører oppover.
Den sentrale symbolske tolkning av den Guddommelige komedie er et vidunderlig bilde på en komplett psykosyntese. Den første delen – pilgrimsreisen gjennom helvete – indikerer den analytiske undersøkelse av det lavere ubevisste. Den andre delen – oppstigningen av skjærsildens berg – indikerer prosessen med moralsk renselse og den gradvise forhøyelse av bevissthetsnivået ved anvendelsen av aktive teknikker.
Den tredje delen – besøket i paradiset eller himmelen – betegner på en uovertruffen måte de forskellige tilstandene med overbevisst realisasjon frem til den endelige visjon av den universelle Ånd, av Gud selv, hvor kjærlighet og vilje er smeltet sammen.
Dette er den essentielle betydning, men det er dessuten en verden av ytterligere symbolikk tilknyttet. Som eksempel kan nevnes at Dante ved begynnelsen av den Guddommelige komedie befinder seg i en mørk skog og er fortvilet. Så ser han et berg opplyst av solen og møter den romanske dikter, Virgil, som i diktet symboliserer den menneskelige fornuft. Dante begynner å klatre opp på berget, men tre vilde dyr som representerer det uforløste ubevisste, blokkerer veien for ham. Virgil forklarer ham deretter at han ikke kan klatre rett oppover bergets side, men at han først må gjøre en omvei gjennem helvete.
Det vil si at han må gjennomgå en dyp psykoanalyse; og Virgil fører Dante videre frem på hans pilgrimsreise, hjelper ham, oppmuntrer ham og forteller ham om de forskjellige overbevisste regioner. Virgil ledsager Dante under hele oppstigningen av skjærsildens berg, men da Dante når opp til bergets topp, forsvinner Virgil. Det vil sig at den menneskelige fornuft har fullført sin misjon og ikke kan gå lengre. Den nye veiviser blir nå Beatrice som representerer guddommelig visdom, og kun hun er kompetent til å føre Dante inn i de overbevisste regioner.
Hovedtemaet eller ledemotivet i Dante Guddommelige komedie er, at han først oplever en nedstigning og herefter en dobbelt opstigning – opstigningen ad skærsildens bjerg og herefter gennem de forskellige himle i paradiset.
Roberto Assagioli i Psykosyntese
