De syv psykologiske funksjoner

De syv psykologiske funksjoner tar utgangspunkt i bevisstheten på det psykologiske nivå.

Hvis vi foretar en iakttagelse av vår egen umiddelbare måte å fungere på er det mulig å identifisere tre enkle og meget forskjellige egenskaper eller aspekter: Vilje, følelse og tanke. De kan ses som avspeilinger av dypere, spirituelle fasetter i vårt vesen; Spirituell vilje (liv), spirituell kjærlighet (væren) og spirituell intelligens (kreativitet).

Viljen i oss er forbundet med formål og retning. Uten vilje skjer det ingen forandring. Det er viljen som er livgiveren til utvikling og vekst i alle henseender. Den er fremdriften og dynamoen i vår eksistens.

Følelsen gir oss kontakt med oss selv og andre. Uten følelse har vi ingen antenner, og kan ikke registrere hva som skjer i og omkring oss. Følelser er vår sansning av tilstander og stemninger, og muligheten for å fornemme hva vi ønsker og ikke ønsker.

Tanker er vår evne til at gripe og forme helheter i sinnet, å skape og strukturere, og vokse i forståelse. Tankene er vårt kreative verktøy og mulighet for å skape og bringe forandring i verden. Når vi kombinerer de tre grundleggende aspektene oppstår det ytterligere egenskaper som vi alle kjenner og med letthet kan identifisere i oss selv og hos andre.

Tar vi følelser og tanker og lar dem virke i fellesskap er det mulighet for at fantasien kan blomstre. Fantasi eller forestillingsevnen forener følelse og tanke, eller innlevelse og bildedannelse. Resultatet er den fabulerende, lekende evne som kan forbinde forestillinger gjennem sympati og antipati, fascinasjon og interesse. Den umiddelbare ingrediens som følelsene er, gir tankeformene en sanselighet og opplevelsesbasert karakter som er fantasiens styrke og mulighet.

Når vilje og tanke går sammen og frembringer en målrettet, lovmessig form for tenkning får vi en meget velkjent egenskap, nemlig logikk. Til forskjell fra regulær tenkning følger logikk alltid lovmessigheter og har en målsøkende mekanisme, en metodikk som er klart fokuseret, avgrenset og målrettet. Logikk er styrt tenkning, retningsbestemt, systematisk tenkning som går gradvis frem mot et satt mål, ifølge bestemte regler.

Forbinder vi i stedet viljen med følelsen, blir resultatet en utfarende, følelsesbetonet bevegelse som vi kalder begjær. Når vi begjærer noe er vi alltid følelsesmessig engasjert, og samtidig har følelsen en klar bevegelse mot et bestemt punkt eller objekt. Begjær er målrettet følelse. Det er en attrå, en lengsel som er definert og styrt, ikke vilkårlig og uklar. Det er mulig at vi ikke alltid er bevisste om objektet, men avklaring vil vise at begjær er viljesbestemt følelsesenergi. Når vi taler om begjær inkluderer vi det på mange nivåer hvor det ofte kalles instinkt, behov, lengsel og ønske.

Tilbake er nå muligheten for å kombinere alle de tre primære egenskaper i en samlet aksjon. Gjør vi det fullbyrder vi prosessen i handling. Enhver handling har et element av vilje (beslutning), følelse (tiltrekning eller frastøtning) og tanke (utvalgt forestilling og overveielse), også selv om en av de tre egenskapene kan dominere. Handling er fullbyrdelse i ytre aktivitet eller manifestasjon gjennem kroppens aktive mellomvirke. Derfor er handling også tett knyttet til kroppen. Vi får på denne måte de syv grunnleggende funksjoner:

1. Vilje

2. Følelse

3. Tanke

4. Fantasi (følelse + tanke)

5. Logikk (vilje + tanke)

6. Begjær (vilje + følelse)

7. Handling (vilje + følelse + tanke)

Alle syv grunnfunksjoner er helt basale og rommer høyere muligheter og mer elementære funksjoner. De kan fremvise høyere, modne uttrykk, og de kan fremstå som mer umodne, subjektivt farvede egenskaper. De utgjør et spektrum av bevissthetsfunksjoner, og dette spektrum rommer forskjellige lag eller nivå som kan tilskrives vår personlighet eller sjel, og som derfor fremviser oktaver av muligheter.