Et begrep som anvendes i Roberto Assagiolis Psykosyntese, hvor det også kalles for det personlige selv eller iakttageren. Det bevisste jeg er selve den rene selvbevisstheten som er det innerste menneske. Den vi dypest sett er, for vi er ifølge Psykosyntesen, ikke våre kropper, følelser eller tanker. Se Roberto Assagiolis ovaldiagram.
Jeg’et eller punktet for den rene selvbevissthet er ofte tåkete og forvirret av de psykiske funksjoner (tanker, følelser etc.) som Jeg’et er opptatt av, men som Jeg’et er meget forskjellig fra.
I psykosyntesen skjelner man meget tydelig mellom den som tenker og det som det tenkes på. Tenkeren – det bevisste Jeg – er nemlig vesentlig forskjellig fra det som tenkeren er oppmerksom på.
Bevissthetsfeltets (se denne) innhold er noe helt annet enn det senter av bevissthet og vilje (jeg’et), som observerer dette innholdet. Dette er noe enhver kan oppleve ved å vende bevisstheten innad og observerer bevissthetens innhold. En praksis som kjennes fra mindfullness og nærværsmeditasjon.
Denne forskjellen kan sammenlignes med forskjellen mellom det hvite lys (jeg’et) som projiseres opp på en skjerm og de bilder som viser seg her (bevissthetsfeltet). De fleste mennesker er dog ikke bevisste om dette forholdet. De identifiserer seg med det innholdet de umiddelbart opplever i bevissthetsfeltet – en tanke, følelse etc. Det får oss til å si: ”Jeg er lei av det”, i stedet for utsagnet: ”en følelse av å være lei» overvelder meg”.
I den siste uttalelsen er det en klart skille mellom Jeg’et som opplever, og det som oppleves.
En annen måte å beskrive forholdet mellom bevissthetsfeltet og det bevisste Jeg er å betrakte bevissthetsfeltet (oppmerksomhetsfeltet), som selve lysstrålen fra en lommelykt i et mørkt rom. Der hvor Jeg’et retter sin oppmerksomhet (lys), der trer dét frem som lyset åpenbarer. Disse abstrakte definisjoner utdypes i nedenstående henvisning.
Det er særdeles viktig å trene seg i denne skjelneevnen fordi det gjør det mulig å disidentifisere oss fra negative tankemønstre som vi har internalisert fra våre omgivelser og identifisert oss med. Vi behøver f.eks. ikke oppfatte oss som mindreverdige selv om vi opplever en følelse og en tanke av mindreverd. Vi kan trene oss i å avvise denne villedende tanke, og i stedet bevisst rette våre tanker mot positivt oppbyggende tanker.
Disidentifikasjonsteknikken er et kjerneelement i psykosyntesen, og gjør det mulig å frigjøre oss fra gamle utilstrekkelige selvoppfattelser.
Vil du vite mer om det bevisste Jeg, så vil vi anbefale Psykosyntesens Sjæl av Kenneth Sørensen, den inneholder flere kapitler hvor utviklingen av dette jeg behandles.
