Nærværsmeditasjon

Det finnes mange typer meditasjon som legger vekt på forskjellige metoder for å oppnå kontakt med de spirituelle krefter i mennesket. En god avspenning som roer kroppen, følelsene og tankene er en forutsetning for meditasjon.

Når dette er oppnådd anbefaler psykosyntesen spesielt to forskjellige meditasjonsmetoder som supplerer hverandre:

Meditasjon med ren iakttagelse og væren, denne kalles for nærværsmeditasjon.
Meditasjon med fokus på utvalgte emner, denne kalles for skapende eller kreativ meditasjon.

Nærværsmeditasjon har som formål å trene den mediterende i å oppleve seg selv som et kjærlig vitne til sine indre prosesser. Den kjennes også som Roberto Assagiolis Selv-identifikasjonsøvelse. Nærværsmeditasjon baserer seg på den erkjennelse at mennesket primært er en selvbevissthet som uttrykker seg gjennom sin kropp, følelser og tanker. Vi er med andre ord ikke kroppen, følelsene og tankene, men derimot den iakttager, som påskjønner, rommer og handler gjennom disse. Som Assagioli sier: ”vi er et senter av ren bevissthet og vilje”.

Nærværsmeditasjon skaper en evne til å være hjemme i seg selv, i en rolig hvilende væren. Den skaper også en større frihet til å velge hvilke indre psykologiske krefter vi ønsker å uttrykke. Den innebærer at vi kontinuerlig disidentifiserer oss fra tanker, følelser og sansninger og identifiserer oss med det vi er i vår essens: Et kjærlig og handlende vitne.

Nærværsmeditasjonen fokuserer primært på å styrke erkjennelsen av vår identitet som ren selvbevissthet, stille nærvær, et kjærlig dynamisk vitne. Å finne og skape det indre stille sted hvor vis handling utspringer.

Eksempel på Nærværsmeditasjon

Fysisk disidentifikasjon
Lukk øynene og innta en behagelig fysisk posisjon der du kan gi helt slipp på kroppen. Etabler deg selv som en iakttager som observerer kroppens forskjellige sansninger. Kroppens kontakt med tøyet, stolen, luften … Høresansninger… duft og smak. Iaktta nå ditt åndedrett uten å endre det, bare iaktta det uten å gripe inn i det.

Legg merke til følgende; det at du kan iaktta din kropps sansninger er et sikkert vitnesbyrd om at du ikke er din kropp, men den indre bevisstheten som anvender kroppen – et redskap til opplevelse og handling.

Si mentalt til deg selv: Jeg har en kropp, men jeg er ikke min kropp.

Flytt nå din iakttagelse inn i følelsenes verden.

Følelsesmessig disidentifikasjon
Iaktta helt nøytralt din følelsesmessige tilstand. Unnlat helt bevisst å vurdere om følelsestilstanden er god eller dårlig, bare nøytralt iaktta den som en midlertidig tilstand der alt foranderlig. Er du oppstemt, nedtrykt, nøytral eller noe helt annet?

Legg merke til følgende; det at du kan iaktta ditt følelseslivs sansninger er et sikkert vitnesbyrd om at du ikke er dine følelser, men den indre bevisstheten som anvender følelsene – et redskap til opplevelse og handling.

Si mentalt til deg selv: Jeg har følelser, men jeg er ikke mine følelser.

Flytt nå din iakttagelse inn i tankens verden

Mental disidentifikasjon
Iaktta helt nøytralt din mentale tilstand – de tanker, forestillinger og bilder, som er i dit bevissthetsfelt lige nu. Hvis du tenker, at der ikke er nogen tanker, så vid at det også er en tanke. Derfor, iaktta dine tanker som skyer, der driver forbi på himmelen.

Det, at du kan iaktta dine tanker er et sikkert vitnesbyrd på at du ikke er dine tanker. Dine tanker er objekter. Du er tenkeren – ikke tankene.

Si mentalt til deg selv: Jeg har tanker, men jeg er ikke mine tanker.

Selvidentifikasjon
Hvem er det som har iakttatt kroppen, følelsene og tankene? Det er iakttageren – deg som ren bevissthet. Hvem er det som har foretatt denne indre handling? Det er deg som vilje. Du er med andre ord et senter av ren bevissthet og vilje.

Si mentalt til deg selv: Jeg er et senter av ren bevissthet og vilje.

Meditasjon på ren iakttagelse – og vitnet
Samle nå din bevissthet om å iaktta selve iakttageren. Det er naturligvis ikke mulig, men selve øvelsen vil åpne deg opp til våkenhetens kilde. Gå inn i det evige nå og det som alltid er våkent. Intet er viktigere i dette øyeblikk enn å oppleve den rene våkenhet.

La alt være som det er og gi slipp, 360 grader rundt og ut i det uendelige.

Ethvert objekt som kommer inn i ditt bevissthetsfelt gir du kjærlig slipp på uten å vurdere. Uansett om det er en følelse, et bilde eller en tanke. Uansett hvor fint og interessant det måtte være så gir du slipp på det, kjærlig og bestemt.

La hele din våkenhet være opptatt av dette stille nå, som er alle tings bakgrunn.

Forankring
Avslutt meditasjonen ved å si tre gange OM samtidig med at du blåser din våkenhet ut til alle levende vesener.

Har du fått lyst til å vite mer om meditasjon så har Kenneth Sørensen skrevet den selvbiografiske bok «Integral Meditation». Den handler om 14 forskjellige typer av meditasjon og deres forskjellige virkninger. Den kan du kjøpe her: Integral Meditation.

Vil du vite mer om Psykosyntesens psykologi så vil vi anbefale «Psykosyntesens Sjel» av Kenneth Sørensen.