Introvert og ekstrovert (se typologi for en utdypet beskrivelse) er betegnelsen på menneskets enten innadvendte eller utadvendte livsinteresse.
I psykosyntesen er man forsiktig med å dele opp mennesker i henholdsvis introverte og ekstroverte personlighetstyper. Det er forutsetninger som sier at mennesket er langt mere sammensatte enn som så og at det er mulig å være både introvert såvel som ekstrovert.
Et menneske kan mentalt sett være utadvendt (samfunnsengasjert) i sine mentale interesser, mens han på samme tid er følelsesmessig introvert (få relasjoner, setter pris på at være alene) og fysisk utadvendt (dyrker mye sport og er handlekraftig). Derfor gir det ikke mening å kategorisere mennesket i for snevre rammer.
Roberto Assagioli utdyper det ovenstående i artikkelen: Talks On the Self: “Målet for psykosyntesen er hverken å skape introversjon eller ekstroversjon, men derimot ambiversjon. Det er evnen til å veksle mellom ekstroversjon og introversjon fra et høyere bevissthetsnivå.
Det er selvet, som på personlighetsnivå kan balansere denne vekslingen ved hjelp av viljens regulerende funksjon i overenstemmelse med de aktuelle behov, muligheter og oppgaver.
I Viljens psykologi, forteller Jeg at det ikke finnes noen faste mennesketyper. Introvert, ekstrovert etc. er ikke merkelapper. De betegnelsene hentyder ganske enkelt til livsinteressens retning og det er en prosess, ikke noe statisk. Derfor skal vi ikke putte oss selv eller hverandre i båser, som henholdsvis introvert eller ekstrovert, selv om vi gjør det hele tiden og det er veldig begrensende.
Heldigvis finnes det ingen som er 100% introvert, i såfall ville vedkommende være alvorlig psykotisk. Det er heller ingen som er 100% ekstrovert. Selv om mange moderne mennesker, slik som forretningsfolk etc kommer farlig nær 100%. Heldigvis for dem greier de ikke fullt ut å nå de 100% og det kommer som oftest en krise som trekker dem tilbake. Derfor er introversjon, ekstroversjon og ambiversjon midlertidige tilstander av den energimessige flyt.
På det biologiske planet er vi introverte mens vi sover, selv om mange aktiviteter fortsatt foregår. Når vi er veldig fysiske og emosjonelt aktive, f.eks gjennom sport, da er vi fysisk sett ekstroverte. Slik sett ser vi at vi på alle de nivåer det er snakk om, retter den største prosentandelen av våres vitale, psykologiske og spirituelle energi i en bestemt retning. Derfor er det ikkje behov for å plassere oss i båser, det er bare en eksistensiell betingelse som veksler på forskjellige tidspunkter og som vi har muligheten til å ta hånd om og dirigere.
Selvfølgelig er det i beste fall mulig for et menneske med en integrert personlighet å ha kraften til å være ambivalent når det ønskes. De kan veksle mellom de to ved hjelp av viljens kraft.
Kilde: Viljens Psykologi og Samtaler om Selvet af Roberto Assagioli
« Tilbake til ordbokens indeks
