Typologi

Psykosyntesen bruker typologier til å klassifisere mennesker i noen generelle kategorier så lenge det skjer varsomt.
I artikkelen Jung og Psykosyntese beskriver Assagioli hva som ligger bak en typologi: Nå kommer vi til den retningen den psykiske energi kan ta, og vi går slik fra det beskrivende til det dynamiske aspektet.

Et av Jungs mest verdifulle bidrag var oppdagelsen og beskrivelsen av to fundamentale psykologiske typer basert på den psykiske energiretning – om den var innadvendt eller utadvendt, og slik «introvert» eller «ekstrovert».

Jeg vil straks nevne at det ikke er så mye spørsmålet om «typer» i en presis og statisk betydning, men mer den vitale interessens fremherskede retning, og dens konsekvente vurderinger, valg og handlinger. Denne dominerende tendens kan være sterk (feks ved å angi denne intensitet i prosent – 90%) eller svak (60% eller la oss si 40%).

Det er ikke nødvendig å beskrive det karakteristiske ved ekstrovert og introvert; på nåværende tidspunkt er det allmenn viten. Det er verdt å huske på at denne herskende tendens kan vise til ekstreme, enda patologiske variasjoner. Ekstrovert adferd kan iakttas i sin nesten rene form ved maniske tilstander, introvert adferd ved melankoli og depresjon.

Den vitale interessens retning er følsom for forandringer og svingninger som beveger seg fra det normale og moderate til det ekstreme og patologiske.

Ekstreme skiftninger sees ved cyclothimia og manisk – depressive psykoser som kan ha eller ikke ha, perioder med likevekt innimellom. Ytterligere kan skiftene være langsomme eller raske, syklusene lange eller korte. Det er interessant å observere hvordan et normalt skifte skjer i relasjon til de forskjellige aldre fra fødsel til alderdom.

Barnet er helt introvert, helt oppslukt av sine organfornemmelser. Ettersom barndommen skrider frem blir barnet tiltagende ekstrovert, og retter sin interesse mot den eksterne verden. Tenåringen vender tilbake til introversjon når oppvåkningen av energier, følelser og emosjoner skaper problemer og kriser, og derfor får han/hun til å rette oppmerksomheten mot seg selv.

Det gis generelt igjen plass til en ekstrovert holdning i det den unge mann og voksne involveres i forhold med andre (personlige og sosiale) og i aktiviteter rettet mot profesjon.

Modenhet og særlig alderdom skaper tilbakevending til introversjon, ledsaget av å ikke være engasjert og interessert i den ytre verden, og av en tendens mot et indre liv, ettertanke og lidenskapsløs iakttagelse.

Ved å kombinere tendensen til ekstroversjon eller introversjon med de fire psykologiske funksjoner postulerer Jung at han når fram til en klassifikasjon av åtte funksjonstyper: Den ekstroverte sansetype, den ekstroverte emosjonelle, den ekstroverte mentale, den ekstroverte intuitive og fire korresponderende introverte typer. Men denne og andre klassifiseringer utsetter dem som bruker dem for en fare for å skjematisere og rubrisere,og for å helle til den (så enkle!) tendens til å sette merkelapper på mennesker.

Vi må være på vakt mot å overse de mangfoldige og komplekse fasetter ved den menneskelige virkelighet. Det er for enkelt å se på andre som «objekter» istedenfor «subjekter». Å sette merkelapper på med tilhørende dømmende, og oftere nedsettende holdninger vil skape fientlige reaksjoner, intense sådanne, det er grundig bevist.

Men til de åtte funksjonstyper, som Jung oppdaget, må ytterligere noen tilføyes. Motsatte innstillingstyper kan samtidig assosieres med forskjellige nivåer i den samme personlighet. Feks kan en mann være overveiende ekstrovert fysisk, introvert emosjonelt og igjen ekstrovert mentalt. Hans vilje kan på samme måte være ekstrovert eller introvert.

Ytterligere må man skjelne slik: den vitale interessens retning er en gjenstand for to separate «modaliteter» eller holdninger: den aktive og den passive. Jung nevner dette, men utvikler ikke dette punktet ytterligere, hvilket etter min mening har en fundamental betydning.

En passiv ekstrovert preget av overdreven følsomhet som ligger under enhver ytre innflytelse, og som domineres av andres vilje, er veldig forskjellig fra en aktiv ekstrovert.

En aktiv ekstrovert er tilbøyelig til å dominere ting og mennesker til å bøye seg etter sin vilje. I denne betydning er de motsatte typer. Her må man tilføye det faktum at det er to andre interesseretninger som bør erkjennes og ha den største oppmerksomhet; der retningen nedover mot det lave, som kan omtales subversjon, og retningen oppad mot det høye eller supraversjon.

Subversjon er tendensen til at dumpe ned i det ubevisste i dets lave aspekter; og det kan sies å være avdelingen for
«dybdepsykologi» i dens snevreste betydning («nedstigningen til helvete») og kan sammenlignes med undervannssport. Freudiansk psykoanalyse utviser en nesten ensidig interesse for de lavere aspekter av den menneskelige natur.

I supraversjonen er det på den annen side en vital interesse for, og søkning mot de høyere aspekter av psyken, mot det overbevisste og mot spirituelle opplevelser. Dette kan som kontast til undervannssport sammenlignes med fjellklatring.

Jung skal ha æren for å ha oppdaget og påvist at det finnes en naturlig søken mot det høye i mennesket, at det er et ekte behov for spirituell tilfredsstillelse som han oppfattet som instinktivt. Han hevdet at tilsidesettelsen eller fortrengningen av dette behovet kan skape alvorlige neuro-psykiske og psykosomatiske forstyrrelser.

Det er også en annen viktig forskjell enn interessens retning, og det er forskjell i kvalitet. Det kan forekomme en retning mot det overbevisste, men av lavere kvalitet: drømmeren, den passive idealist, den sterile teoretiker og utopisten er alle eksempler på dette. Det er også en retning mot det lavere ubevisste, men av høy kvalitet.

Eksempler her vitenskapelige undersøkelser og utforsking av de lavere aspekter ved det ubevisste som kan betegnes som psykologisk geologi og arkeologi.

Selv om jeg ikke kan diskutere psykosyntesens oppgaver i forbindelse med de forskjellige instillingsretningene for den vitale interessen, bør jeg nevne at det også er andre psykologiske typer som stammer fra forskjellene i personlighetens «struktur». Det er individer som er relativt sammenhengene, godt «avrundet», endog rigide. På den annen side er det andre som er diffuse og alltid skiftende. Andre igjen har for vane å være motstridene eller ambivalente.

Alt dette viser den menneskelige psykes store kompleksitet og det umulige i å rubrisere etter et system eller en beskrivelse som man er nådd fram til ut fra en enkelt synsvinkel. Kun summen av de forskjellige synspunkter, av de forskjellige tilganger eller «referanserammer», kan gi en mindre feilaktig oppfattelse av psyken hos dette merkelige vesen, medlemmet av det fjerde naturriket – det menneskelige vesen.
Se også introvert.

Læs boken Energipsykologi og Psykosyntesens Typologi