Roberto Assagioli gir en definisjon på et kompleks i Psychosynthesis:
Betegnelsen kompleks brukes her i allminnelig betydning, som en sammenkobling, et konglomerat av psykologiske – og for å bruke et omstridt ord – “elementer”, som har utviklet en sterk emosjonell energi som i bestemte situasjoner utløses som et typisk mindreverdighetskompleks.
Erkjennelsen av slike komplekser oppnås raskt hos pasienten, når velkjente og alminnelige ordlyder som “mindreverdighetskompleks”, “far” og “morskompleks” blir brukt i våre dager. Det er derfor enkelt å fortelle pasienten at han har et slikt kompleks, og så følge opp med spørsmålet: “Fortell meg kva du vet om dets opprinnelse; hvilke betingelser eller omstenigheter har skapt det? Var det skolen, familien m.m.?
Alt som er bevisst eller oppnåelig i pasientens hukommelse, kan legges fram på denne måten før det blir nødvendig å komme inn på det ubevisste innhold. Vanligvis kan man si at enhver fobi er et kompleks, men det utgjør ikke nødvendigvis et problem i personens liv.
Et enkelt eksempel på dette er at visse mennesker, som i en viss grad identifiserer seg med sine mindreverdighetskomplekser, og som ikke prøver å bekjempe dem; de har ikke noe kompleks siden de er overbevist om at de er mindre verdt enn andre.
Måten de bevisst har akseptert dette på, at de er mindre verdt, kan være en masochistisk psykologisk betydning. Slike personer kan møte opp hos terapeuten med klager på forskjellige psykosomatiske lidelser, og ha et ønske om å bli kvitt sin fobi. Når man konfronterer dem med dette føler de kanskje skyld, fortvilelse, selvmedlidenhet m.m.., men uten at det er en konflikt tilstede. Ordet gir imidlertid et uriktig bilde, for så snart pasienten blir klar over forholdet, at han er et offer for en konflikt, og at det er en vei ut av dette, benytter han muligheten.
Det er av terapeutisk verdi at han føler det er en vei ut av dette, at det er en løsning på hans problem. Dette illustrerer at det er en feil identifikasjon fra pasienten fra starten, pasienten identifiserer seg med sitt kompleks, men når han forstår dette ligger det i denne forståelsen en begynnelse på en desidentifikasjon.
Terapeuten kan fortelle ham at han kan bli kurert for komplekset ved å bruke teknikkene i psykosyntese og slik gis det håp til pasienten. Vi opplever naturligvis alle former for seksuelle komplekser, slik som komplekser i forhold til impotens. På det emosjonelle plan har kvinner ofte komplekser med å ikke være pene nok (et mindreverdighetskompleks i dets estetiske aspekt).
Det fins også farskomplekser i både negativ og positiv manifestasjon også ofte sjalusikomplekser mot barn nummer to, eller mot det første og mest foretrukne barnet. Alle disse tilfellene karakteriseres gjennom en intens emosjonell opphopning – enten positiv eller negativ.
“Spenningen” er karakteristisk for komplekset, når hele spørsmålet er av psykodynamisk karakter. Overalt hvor det finnes sterke emosjonelle spenninger som er koblet sammen med en rekke idéer eller et objekt, er det et kompleks.
Psychosynthesis s.73
« Tilbake til ordbokens indeks