Viljens stadier

Psykosyntesen sier at enhver bevisst viljeshandling bør inneholde seks trinn for å være fullendt, men ofte er vi tilbøyelige til å hoppe over ett eller flere ledd, og det kan på et eller annet tidspunkt gjøre realiseringen av våre intensjoner vanskelig. Viljeshandlingenes stadier er: Formål, overveielse, valg, bekreftelse, planlegging og utførelse. Denne prosessen har jeg valgt å kalle Will-management.

Formål, mål og motivering.
Formålet er handlingens overordnede mål, altså den generelle retningen som viljeshandlingen tar (det strategisk mål). Dette formål er viljesfasens første stadie. Formålet skulle gjerne være preget av den gode vilje, men er det ofte ikke og det er et problem. Et rent selvisk mål vil alltid skape problemer på lengre sikt, fordi det vil vekke opp motstand og konfrontasjon fra omgivelsene, som så kan forsinke eller helt forpurre formålets realisering.

Et formål preget av den gode vilje kunne være å skape bedre arbeidsmiljø for virksomhetens ansatte. Innenfor dette formålet kan det være en lang rekke konkrete mål og delmål (de taktiske mål), som realiserer formålet i praksis. Feks kunne utdannelse av medarbeiderstaben, innkjøp av nye og mindre belastende arbeidsredskaper, samt etablering av et røykfritt miljø være konkrete mål som realiserer det overordnede målet.

I forbindelse med defineringen av formål og mål er det vesentlig å innhente refleksjoner over de verdier og behov som ligger til grunn for å stille opp målet. Verdier og behov er de psykologiske faktorer som leverer motivering (brennstoffet) til å nå målet. Denne refleksjon bør avdekke de såvel høyere og lavere behov (Maslows behovspyramide), som ligger bak intensjonen.

De høyere behov vil alltid rekke ut over individets personlige interessesfære og bidra til å gjøre en forskjell for andre mennesker. De høyere behov er derfor i sin essens humanitære, godgjørende og et uttrykk for den gode og transpersonlige vilje. Menneskets Høyere Selv som er en del av den transpersonlige dimensjonen, er nemlig alltid rettet mot tjeneste i en eller annen form.

Når det er snakk om langtrekkende formål som er et ledd i ens selvrealisering, så vil det ideelle formål ofte inkludere realiseringen av såvel personlige og humanitære behov, men hvor de sistnevnte er de styrende. Det betyr feks at individet får oppfyllt sine økonomiske, sosiale behov og behov for anerkjennelse samtidig med at vedkommende realiserer de høyere humanitære behov for selvaktualisering og selvrealsiering.

Overveielse
Overveielse er viljens andre stadie. Her overveies hvilke ressurser (indre/ytre) som er til rådighet for å realisere målet, samt alle konsekvensene ved å forfølge formålet (feks å gå bort fra andre mål). Det er også viktig i hvilken rekkefølge målene mest hensiktsmessig bør realiseres, når det tas hensyn til alle de indre og ytre faktorer som påvirker målet.

Overveielsesfasen kan også avdekke eventuelle indre motstandere, delpersonligheter som ikke ønsker å bidra til realiseringen av målet. Det kan være frykt, det å ikke ha lyst osv. De ytre motstandere (personer i omgivelsene) tas også i betraktning hvis det finnes noen.I denne forbindelse er kjennskap til Assagiolis ti psykologiske lover og hvordan man utnytter dem gjennom forskjellige mentale og psykofysiologiske metoder en stor hjelp til selvmotivering i forkant av prosessen og underveis.

Valg og beslutning
Overveielsesstadiet skal etterfølges av valg og beslutning om å forfølge formålet og alt hva det innebærer. Valg er uttrykk for en bevisst (eller ubevisst) utvelgelse av en indre holdning (jeg er ok), en atferd eller et mål. Man kan prinsippielt treffe valg ut fra tre nivåer.

Bevisste personlige valg. Her er det snakk om bevisst formulerende valg på bakgrunn av ens bevisste overveielse. Disse valg er ofte beslutninger som vedrører et eller annet personlig mål som man ønsker å oppnå.

Transpersonlige valg, her er det snakk om valg som springer ut fra og er inspirert fra det Høyere Selvs nivå, altså valg foretatt på bakgrunn av kontakt med høyere bevissthetsnivåer og den transpersonlige vilje. Disse valg vil alltid innebære formål og mål som ligger ut over det personlige. Det være seg humanistiske, kreative eller religiøse mål som bidrar til menneskelivets vekst.

Bekreftelse av valget
Det må løpende tas initiativ til å bekrefte valget gjennom utnyttelse av motiverende teknikker i hverdagen som skaper et vedvarende fokus. Dette gir Assagioli mange eksempler på.

Planlegging
Nå utarbeides en nøyaktig plan for viljeshandlingens utførelse. Hvor og når man gjør hva, og hvordan tiden og de tilgjengelige midler optimalt?

Styring og implementering
I denne fase overvåker viljen løpende prosessen og tilpasser den i praksis. Det er ikke viljen som leverer kraften til å nå målet, den utnytter den intelligente viljes evne til å utnytte de andre psykologiske funksjoner og krefter gjennom bruk av de psykologiske lover. Det er her selvmestring og selvmotivering kommer inn i blidet. Viljen som instruktøren på teatret som
dirigerer og motiverer skuespillerne, slik at de leverer sine beste prestasjoner.

Viljen kjenner de motiver og delpersonligheter som utfører arbeidet – behov for økonomi, anerkjennelse, gjøre en forskjell – og holder dem løpende opptatt med oppgaven. Men viljen overvåker og evaluerer også viljeshandlingen fortløpende, slik at planene og målene korrigeres underveis.

Denne funksjon kan best sammenlignes med styrmannen på et skip som hele tiden tar høyde for vind og strømforhold og navigerer sitt skip trygt i havn. Å arbeide med viljen på denne måten handler ikke om å plassere seg i et rigid mønster som ikke kan endres. Her er også plass til spontanitet og innskytelser innen for rammene av formålet, eller utenfor rammene, når man tar ansvar for det.

Læs mer: Viljens Psykologi