Syntese

Psykosyntese er sammensatt av ordet psyko og syntese. Den første delen av ordet: Psyko kommer naturligvis fra psykologi og ordet “syntese” kommer fra den greske rot “å sammenføye”.

“Syntese” er å sammenføye forskjellige deler slik at de utgjør en sammenhengende helhet.

Personlig psykosyntese:

Psykosyntesen er sett i lys som en psykologi som har utviklet en dyptgående teori og praktiske metoder til å gjøre menneskene “hele”. De fleste kjenner uttrykket; “en helstøpt personlighet”. Det er nettopp formålet med psykosyntesen, å gjøre oss til helstøpte personligheter som kjenner seg selv hele veien rundt og som utnytter alle sine høyere menneskelige potensialer, og
alle de krefter som er bundet i ubevissthetens reaksjonsmønstre.

Den splittede personlighet:

Vi kjenner sannsynligvis alle til det å være splittet mellom forskjellige sider av oss selv. Det er især tydelig når vi ønsker å slanke oss eller holde opp med en dårlig last. Så opplever vi den bevisste del av oss som brennende ønsker å holde opp, og den gamle vane som nekter å gi slipp på det daglige forbruket av søtsaker m.v. Disse konfliktenes behov og krefter er langt mer
allminnelige enn mange mennesker normalt er klar over. Hvem kjenner ikke behovet for å være søt og vennlig, men samtidig ha behov for å si nei? Eller ha lyst til å utrette noe viktig, men være redd for ikke å slå til?

Psykosyntesen Kaller disse konfliktkrefter for delpersonligheter og et av hovedmålene i psykosyntesen er å mestre disse kreftene, å skape en syntese slik at vi blir herre i eget hus. Den gode, sterke og intelligente vilje er viktige evner som psykosyntesen søker å fremme i prosessen. (les mer under delpersonligheter).

Kontakten med det høyeste i oss:

Psykosyntesen kalles også for en psykologi med sjel. Den antar at vår innerste kjerne er et senter av selvbevissthet med kvalitetene; vilje, kjærlighet, visdom og intelligens.

De fleste av oss er ikke i daglig kontakt med disse høyere menneskelige potensialer, men psykosyntesen fremmer mulighetene for å kontakte dette Høyere Selv. Det kalles den transpersonlige psykosyntese. Den er personlighetens integrasjon med dens høyere motpol – Selvet. Ofte er denne kontakten forbundet med opplevelsen av meningsfullhet og et viktig mål i livet.

Mange mennesker lengter etter mer enn flere penger i lønningsposen. Psykosyntesen er en psykologi som har til mål at du utfolder det dyrebareste – nemlig den du er! At du blir det beste du kan bli!

Interpersonell psykosyntese:

Men psykosyntesen handler ikke kun om den indre psykosyntese, for intet individ lever isolert fra sine omgivelser. Derfor realiserer mennesket seg gjennom gruppen – familien, venner, nasjonen og menneskeheten. Psykosyntesen har som mål å fremkalle den dypeste forening med det høyeste i oss og omsette denne syntesen i et skapende samfunnsengasjement som bidrar til å skape syntese i de interpersonelle forhold. Frykt, aggresjon, selviskhet er de kreftene som skaper adskillelse og vold i verden.

Gjennom psykosyntesen lærer vi å forvandle våre egne skyggesider og å arbeide for at hele verdens skyggesider skal uttrykke selvets høyeste menneskelige kvaliteter: god vilje, visdom, gleder, skaperkraft, skjønnhet, vilje og kjærlighet. Dermed realiserer mennesket seg gjennom det kollektive og bidrar til den store evolusjon og syntese som det ene liv i alle mennesker er rettet mot som sitt høyeste formål.

På den måten er den personlige og transpersonlige psykosyntese en integrert del av det Universelle Livs rytme og evolusjon.

Assagioli sier sammenfattende:

Syntese er et organiserende og enhetsskapende prinsipp som er gjeldene innenfor alle naturrikene. Vi ser det manifestert i uorganisert orm av kjemiske sammensetninger. Den virker på en mer åpenlys og komplisert måte i organisk liv, som den levende organismens selvregulerende kraft og som den fine og imponerende balansen mellom vevets nedbryting og oppbygging.

I det psykologiske liv finner prinsippet om syntese anvendelsen på forskjellige måter: ved å forene vitale motsetningsfylte interesser og aktiviteter såvel i menneskets ytre som indre verden (den utadvente og innadvente); igjennom en syntese av tanker og følelser og andre psykologiske elementer omkring et synteseskapende senter i personlighetens psykosyntese.

Deretter er det problemet med den spirituelle psykosyntese som finner sten mellom personligheten og Selvet, eller sjelen. Som det høyeste mål og aspirasjon hos alle som ikke stiller seg tilfreds med utelukkende materielle verdier. Det andre aspektet av syntes er det som på utallige måter forener et menneske med andre mennesker.

Først og fremst er det parets psykosyntese, det evige problemet med forholdet mellom kjønnene, som vi senere skal utdype nærmere. Deretter er det syntesen innenfor familiegruppen, innfor sosiale grupper, nasjonale grupper og endelig psykosyntese.

Kilde: Kvinnens psykologi – og hennes psykosyntese.